Rette veier føles helt feil for disse folka

En sving er et mildt avvik fra rette strekk (gjerne langt mindre enn 90 grader) – men det er likefullt et avbrekk, en underholdende pause. 

En vei uten en sving er som et liv uten hemmeligheter, og selv langt mindre mangler kan gjøre en tilværelse grusomt grå og kjedelig.

Det norske veinettet har stadig færre svinger. Samfunns­planleggere i svingløse kontor­korridorer sitter og bestemmer utretting av alt fra gatestubber og E18, bit for bit. Enn så lenge finnes fortsatt mange svingete riksveier, sideveier og gamleveger. Racingbaner og elver har også svinger. Å kjøre eller padle gjennom svingete strekk kan gi noen hver en helt ny opplevelse av landskapet – og egne ferdigheter.

Noen av oss tiltrekkes så mye av svinger, at vi er villige til å bruke en hel ettermiddag for å møte likesinnede.

Et av de mest svingete strekkene sør for Oslo bærer navnet Gamle Mossevei. 

Møtestedet Tyrigrava ligger omtrent midtveis mellom starten ved Hvervenbukta og Tusenfryd fornøyelsespark.

Her – hver torsdag ettermiddag gjennom sommerhalvåret – samles eiere av «europeiske kjøretøy». 

Veibygging

Informerte sjeler vet at det dreier seg om veteranbiler av blant andre tyske, franske, italienske og svenske merker. Andre verdensdelers kjøretøy er tildelt andre ukedager. 

Det hindrer ikke en bønsj med eiere av japanske åk å stille med motoriserte samuraisverd. Det er slikt svinger inviterer til: overraskelser.

De norske svingenes geniale iboenhet starter på en måte her. 

Mosseveien langs vestsiden av Gjersjøen tok form mellom 1857 og 1860, ved hjelp av en nokså ny metode for veibygging – kalt «chausséeprinsippet». 

Hovedtanken var en veibane med små nivåforskjeller. Stigningen skulle være så beskjeden som mulig: Veien svingte seg gjennom landskapets hindringer – i kontrast til tidligere tiders rettlinjede kongeveier som sendte hest og vogn opp og ned brutale bakketopper.

Samtidig: Den britiske ingeniøren John Loudon McAdam er far til oppfinnelsen «makadamisering», som innførte ideen om bruk av grus som veimasse. Endelig tålte veibanen store påkjenninger og sørget for effektiv drenering.

Holder deg våken

Gamle Mossevei følger stort sett samme løype som ved åpningen for 164 år siden. Siden 2002 har Statens vegvesen innlemmet strekket i en verneplan, og områdene er klassifisert som «kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse».

Tidligere var biler konstruert for veier som følger terrenget. Å gire ned forut for en sving ble gjort på refleks, og å sjokk-akselerere ut av den føltes som en premie. 

Faren for å sovne bak rattet var minimal: Mer moro ventet på én kilometer enn det gjør i løpet av 25 motorvei-mil nå.

Over hele landet holder tusenvis av veteranbil-entusiaster gledene i hevd – og får følge av ihuga sportsbilister som ser på svingete vei som en fornøyelsespark. 

Og eiere av sør-europeiske biler med myk fjæring – som krenger voldsomt i svinger – vet at de er det nærmeste du kommer seilferie på tørr asfalt.

Les om flere bilentusiaster her!

• 

  Vi som dyrker svinger:

  Rette veier føles helt feil for disse folka

• 

  Vi som utforsker fransk bilkultur:

  Den er tysk ... eller, nei ...?

• 

  Vi som liker svensk bil-humor:

  Er dette Volvos mest respektløse reklamepåfunn?

• 

  Vi som liker biltreff i åkeren:

  Du vet du er ung når du liker gamle biler

• 

  Vi som deltar på «Fjordluft»:

  Da Aksel Lund Svindal kjørte slalåm mellom to hundre klassikere

• 

  Vi som er publikum på sportsbiltreff:

  Norges sports­biler parkert på én plen

• 

  Vi som liker markeder OG veterankjøretøy:

  Er gjenbruk å kjøre bestefars bil?

• 

  Vi som kombinerer bil og rock:

  Her er stedet der bilene har farger!

• 

  Vi som liker kabriolet-folk:

  Se opp for landeveiens cruiseturister!

• 

  Vi som feirer «Mustang 60 år»:

  Mustang-mennesker er de beste festløvene

Svingen forbi møtestedet Tyrigrava er blant Gamle Mosseveis slakeste, men den kurver likevel såpass at serveringsstedet har fått adskilt innkjøring og utkjøring.

For å komme dit kjører du gjennom en rekke type svinger, som for sving-glade er verd en tur i seg selv. 

Her er en venstresving med hellende fjellformasjon nærmest ut i veien. Litt lenger bort får du oppleve en sjelden S-sving, og deretter en seriesving. Et lite leksikon om svinger kan skrives, kun basert på dette veistrekket.

Svinger på vei, og i livet

Norge, langt vekk utenfor Gamle Mossevei, har noen av verdens mest underholdende svinger i sitt slag. 

Hvassest er hårnålsvingen – en skarp sving med en vinkel på bortimot 180 grader. Denne type sving har rappet sitt kallenavn fra metallnålen som kvinner og menn fester i uregjerlige hårmanker, for å holde det hele sånn noenlunde i tømme.

Enkelte forventer at det meste skal suse problemfritt rett fram, mens andre tar høyde for noen brå svinger.

Uttalelser som «livet tok en uventet sving» kan bety at ting har gått skikkelig skeis – eller at uante muligheter åpenbarte seg.

«Vi møtes ved neste korsvei» låter unødvendig gammeldags, som en prematur dødsannonse. «Vi møtes i neste sving» låter langt mer optimistisk – og forhåpentligvis sannsynlig.