Garantert gira på Golf

Motor møter bilentusiastene som har morsomme historier om bilene de elsker:

De som kjører Audi, Alfa Romeo, BMW, amcar-entusiastene, Tesla, Skoda, Aston Martin, Opel, Mercedes-Benz Geländewagen, Saab, Porsche, pickup-folket, klassisk MG eller kinesisk MG-elbil. De som kjører i klassisk Citroën, Toyotas luksusmerke Lexus, en legendarisk Lada, spenstige Ford Mustang, en elskelig Mini, og en vill Toyota Supra, de som må ha bilen blir pyntet til jul eller kjører elbil med høy kilometerstand og svært kort rekkevidde, Subaru Forester-menigheten, Polestar-fansen , de som sverger til Datsun, som kjører Land Rover Defender, Volvo 240, en gammel varebil, den legendariske VW-bobla, en elegant Mercedes-Benz, en klassisk Jeep, nyter livet i en Morgan, foretrekker en Ferrari eller sverger til en firkantet stasjonsvogn.

Hvor gira kan man bli på en firkanta skapning med navn rappet fra en rikmannsport?

«Følg Golf-strømmen» lød VW-modellens tidligere slagord: strømmen av folk som fra høsten 1974 omfavnet – og kjøpte – den nye Folkevogns var stri.

Kjøkkenlinjer

Nå velter dessverre Golf ned fra pallen som Norges mest kjøpte bil – etter at modermerket plugger inn sine nye, elektriske ID-modeller: til og med e-Golf skrotes.

Her gjør vi stas på den originale Golfen. Sjelden har et så ekstremt hverdagslig produkt med rette linjer som et IKEA-kjøkken utløst så mye Leidenschaft – lidenskap, glød og gnist i norske sinn og gasspedalføtter.

Heng på fire golfere som manøvrerer sine klassiske go’-Golfer som gokarts: digitaliseringsproffen Joachim Næss, Golf-gledesspreder Oliver Hedlund Olseng, GTi-oppsnakker Øyvind Kjeka – samt Golf-pokal grossist Kristoffer Hesselberg:

I stua til serviceingeniør og Golf-glad eier Kristoffer Hesselberg på Jessheim står en rugg av en såkalt «racing-simulator», som han egenhendig har bygget under corona-tiden.

Det helproffe dataspillet brukes normalt til opplæring (les: herding) av jyplinger som vil bli racerførere.

For Hesselberg er simulatoren en hyperlokal fornøyelsespark presset inn på stuegulvet.

Utenfor stuegluggene står en leppestiftrød Golf fra 1975.

For 46 år siden var bilen ny og trillet ut fra Folkevogn-forhandleren Auto E18 på Slependen i Bærum (nå: Møller bil).

Videre skjebne er noe uklar, men visstnok fulgte bekymringsløse år på Ringerike.

– Forrige eier, Tore Øimoen, slengte inn nytt interiør, større motor og andre godsaker. I tillegg var Golfen, i hans eie, forsidebil i magasinet Gatebil, opplyser Hesselberg.

Fra 2014 har Golfen vunnet en rekke, gjeve premier på treff arrangert av VW Audi Club Norwegen, Gatebil og andre. Den har fått pokaler for «Beste lakk», første- og andreplass i kategorien «Klassiker», ditto som beste VW og vært blikkfang på motorshow.

– Jeg tilhører ikke generasjonen som vokste opp i baksetet på en Golf. Det er dermed ikke minnene, men det italienske designet som treffer meg (designhuset Giugiaro har som kjent signert fasongen, red. anm.). Skarpe linjer, myke former og en dæsj krom gjør at bilen får en nydelig blanding av det moderne og klassiske.

Ut av bobla

I russetiden herjet Hesselberg med en Boble:

– Å gå ut av en Boble og dumpe ned i en Golf er selvsagt som to ulike verdener, analyserer han.

Kjøreopplevelsen forsterker den dype kontrasten.

– Selv i dag virker Golfen moderne. Med første generasjon Golf kan du modifisere både ytelser og utseende: bilen er som et lerret. Behold den original, eller senk den til bakkenivå – og montér stor motor samt breie skjermer – og den vil fortsatt framstå som ekstremt flott, mener han.

Hesselberg observerer fra øyekroken at Golf siger ned fra tronen som landets meste solgte bil.

– Det er synd. Hadde bensin- og dieselbiler fortsatt vært tingen, viller den fortsatt ligge på topp. VW prøver iherdig med å komme opp igjen med ID.3 og ID.4, jeg er spent på å se resultatet, sier Hesselberg.

For å reparere bil i dag «må du være mer elektriker enn mekaniker»:

– I jobben som serviceingeniør skrur jeg mye på maskiner i ulike bransjer. Å skru, i stedet for å måle med det databaserte «multimeteret», er rett og slett deilig, skratter han.

Chassis-riss

Visittkortet til Joachim Næss forteller at han jobber som forretningsutvikler i firmaet Norse Digital i Oslo.

Facebook-siden til den digitale karen vitner derimot om en analog glød for Folkevogn: i mange år var han redaktør for klubbens magasin, VACN, hvor han løftet tekst og bilder til rene nytelser.

Hans, egen optimistisk vårgrønne Golf tilhørte opprinnelig en eldre gubbe.

– Mannen risset navnet sitt i chassisnummerets stålplate. Når jeg ser det nå, tenker jeg at det er en hyggelig del av bilens historie, sier Næss, som fikk kloa i bilen for 5.000 kroner i 2005.

Han har dokumentert det omfattende oppussingsprosjektet i et merkeforum og fått langt over én million visninger – bare i USA: Klikk på lenken her 



– Bilen og deler av det norske Folkevogn-miljøet har nærmest blitt kjendis i det amerikanske VW-miljøet, gliser Næss.

Golfens liv har ellers vært et fartsfylt drama:

Den har blitt stjært og siden forlatt på en kirkegård, mistet ett gir idet den passerte grensen til Tyskland, blitt overrasket av snø i mai og brøytet seg fram hele veien til hytta, blitt stående med sprikende framhjul i langsvingen på racerbanen Rudskogen – og mye annen halsbrekkende moro.

– Takket være Golf-prosjektet har jeg fått en bråte nye venner, lært alt jeg kan om biler, blitt interessert i fotografi og nesten forfulgt det som karriere, begynt med banekjøring og driftet et medlemsmagasin, jubler Næss.

På utstilling

De to siste vintrene har Golfen har stått utstilt hos VW-forhandleren Erik Arnesen i Oslo.

– Der har den det langt bedre enn å stå vinterlagret i bekmørket på en låve.

Nybilkunder blir varme om hjertet ved gjensynet med bilmodellen i salgslokalet.

– Midt i den internasjonale oljekrisen i 1974 var Golf rett produkt til rett tid: kvalitet som appellerte til hopen. Samtidig var mange av alternativene stusselige. Særs mange av mødrene til barndommens kompisene kjørte Golf, minnes Næss.

Nå er han på nytt i gang med en nitidig rehabilitering av det grønne gullet.

– Målet er at den ser ut som ny: da skal jeg bruke den til å kjøre å kjøpe is, flirer han.

Lykkelig lærer

Øyvind Kjeka jobber som lykkelig lærer ved Rennebu barne- og ungdomsskole med norskopplæring for flyktninger.

Normalt kjører han sin blanke Golf GTi i snasne, nasjonalromantiske omgivelser i hjemkommunen Rennebu øverst i Orkdalføret i Trøndelag.

Men: GTi’en står nå bom stille på utstilling – hos selveste Norsk Vegmuseum i Hunderfossen rett nord for Lillehammer. Bilen er trolig landets nest eldste Golf GTi på skilter.

– For få år siden pønsket jeg på å selge den hvite GTien, men fryktet at jeg ville angre. Så fikk jeg tips om at Norsk vegmuseum søkte etter spennende utstillingsbiler. Det viste seg at museet svært gjerne ville låne GTien til samlingen, sier Kjeka.

Lommeraceren skal fortsette å være publikumsmagnet i Gudbrandsdalen enda et par år.

– Min GTi er langt fra perfekt, men Norsk vegmuseum ønsket en bil med betydning for norsk veihistorie, sier han.

Perfeksjonistene på Facebook har plukket den fra hverandre «i molekyler»:

– Men den er fin nok for meg. Min GTi-type, som jo er første utgave med små baklykter og stålfangere, teller uansett færre enn ti stykk her i landet, uten at jeg vet helt sikkert, sier han.

– Jeg gleder meg enormt til å få GTien tilbake fra Vegmuseet, sukker Kjeka.

Mekaniker-onkel

Oliver Hedlund Olseng går på kjøretøylinja ved Tomb videre gående skole hvor elvene restaurerer biler og utfører andre reparasjoner.

En stund kunne sambygdingene i Råde i Østfold se påskriften «BMW – en helt ny livsstil» klint utover hele baktuta på hans VW Golf.

– Golfen hadde nettopp vært til sjekk hos en mekaniker-onkel som er veldig glad i BMW, så de påklistrede budskapet var en spøk fra hans side. Jeg har selvsagt pelt tullet av, gliser Olseng.

Folkevognen får lokal oppmerksomhet når forbipasserende utbryter: «en sånn hadde også jeg».

– Folk i mitt nærmiljø viser at de er veldig glad i bilen min, og sier at den er et «sjarmtroll». Idag vil mange ha Golfene tilbake – det kan være de samme folka som da de var ungdom ofte kjørte bilene i hjel, ler Olseng.

Selv har han også en 1985-modell Golf cabriolet.

– Nær alt av veteran er gøy i min bok, forsikrer han.

Den grønne Golfen er opprinnelig en 1,1 liter med 50 hester som har fått en ny vår i form av hele 160 gamper.

– Det er mer enn tredobbel effekt i forhold til fra fabrikk, så den flytter seg bra, flirer han, og iler til med at bremseeffekten er tilsvarende forbedret ved at den nå er utstyrt med skivebremser rund baut.

– Eneste som nok er bedre fra fabrikk er demperne: min står på coilovere – støtdemper med spiralfjær – som er de rene ryggradknusere, mener Olseng.