Nå unner nordmenn seg en real Rolls!

Rundt 60 håndverkere bruker 400 timer på å bygge én enkelt Rolls-Royce.

Karosseriet alene sluker 45 kilo maling, unnskyld lakk – som tar syv dager å spraye utover. Interiøret krever flere alen edeltre og adskillige håndplukkede kuer.

Skulle du kjøpe én slik bil, og noe går galt, kommer «Flying doctors» diskret fra fabrikken og fikser i stillhet – for at folk ikke skal prate.

Du kan bli medlem av Rolls-Royce Enthusiasts’ Club Norwegian Section og kalle din for «Råls Røys», «Rolf Rolls», «Rolls Toys» eller hva pokker du vil: Nå som klassikernes utropspriser er på nivå med en pent brukt Tesla, har flere nordmenn fått øynene opp for Great Britains V8-motoriserte kulturskatt.

Ta plass i de Chesterfield-sofa-myke, svært ulike eksemplarene til Tonje Heimdal og Lars Thomasrud:

Tonje Heimdal presses mildt tilbake i det høyt plasserte førersetet – trukket i tjukt lær – mens V8-motoren akselererer friskt, og den edelstensorte, britiske skapningen skjærer gjennom det massivt hvite vinterlandskapet.

Scenen kunne vært åpningssekvensen til enda en tv-serie om den britiske overklassen, men vi er istedet vitne til en vanvittig vanlig, norsk lørdag formiddag i Aurskog i Akershus.

Heimdals lodd i livet er nemlig å skjøtte en sjelden Rolls-Royce «Two Door Saloon», den ettertraktede varianten av den langt mer kjente firedørssedanen, med det småpoetiske modellnavnet Silver Shadow – «en skygge av sølv».

For 16 år siden overtok hun farkosten etter sin svært bilinteresserte far, som kjøpte 1969-modellen som en spontan, følelsesmessig reaksjon: En kreftdiagnose ga han knapp tid igjen å leve. Han rakk å eie briten i to måneder før han døde.

– Jeg trives godt på lokale landeveier med bilen, med våre slake jorder i horisonten – kanskje fordi jeg er litt introvert i en ekstrovert bil?

– I Rollsen blir jeg en tålmodig sjåfør med god tid. Kjørestilen endrer seg med biltypen, sier Heimdal, som ellers kjører Skoda.

Hva slags type folk kler en Rolls-Royce?

– Hvorfor ikke ei husmor fra Aurskog? spør hun.

– Den passer vel egentlig folk med tykkere lommebok enn meg, men alt er jo en prioritering. I bunn og grunn holder det å ha et bankende hjerte for gammel bil.

Husholdningen på tre bilentusiaster bruker antikviteten til familieturer, treff – eller bare til butikken.

– Den er håndlaget, verdig og elegant, med tredetaljer, sort skinn, pianosort lakk og blank krom. Alt er veltilpasset og avbalansert. Den er et kunstverk og en glede å kjøre, rapporterer hun.

Høsten 2021 skaffet Heimdal en kamerat til Rollsen – en Ford Anglia – som i sin tid var lukeparkert i folks bevissthet helt på den andre enden av den sosiale rangstigen.

– Nå kjører vi til treff etter hverandre, gutta foran i Anglia – gjerne også med en kompis – og jeg etter i Rollsen.

Gamle biler er vakre fordi de er «fulle av liv», analyserer hun.

– De får hjertet mitt til å banke fortere. Gjerne med litt patina – det gjør ingenting. Slitasje viser at noen har vært glad i dem og brukt dem.

Heimdals oppvokst med bilkultur handlet om farens mange spennende kjøretøy, men også om at morfaren var bilmekaniker.

– Jeg likte svært godt å være med morfar på verkstedet. Når det gjelder Rolls-Roycen, ville jeg imidlertid aldri ha kjøpt en slik selv, men har den bare fordi den er en arv etter pappa – og at jeg tenker han liker at jeg tar vare på den, understreker Heimdal.

Lars Thomasrud fra Nakkerud ved Tyrifjorden i Buskerud har en 1982-modell Rolls-Royce Silver Spirit som pynter opp enhver lokalvei med sitt brede oppsyn, blåblanke lakk og steile grill.

Når han glir over Sollihøgda – som med sine 340 metere over havet er høyeste punkt langs E16 mellom Sandvika og Hønefoss – funkler og skinner bilen, uansett vær.

Rolls-Royce-kjøpet kom i stand via en prat med en trivelig utenlandsk hytteeier og hans norske kone.

Flere somre på rad hadde hans venn, skuespiller Peter Bourke og kona kjørt bilen fra London til Norge og hytta – som ligger i nærheten av Thomasruds hjem.

– En dag nevnte Bourke at han vurderte å selge Rollsen. Jeg svarte at jeg kunne kjøpe den – hvis prisen var grei – og til gjengjeld kunne han få disponere den noen uker hver sommer, når paret ferierer i Norge.

Bourke slo til på tilbudet, vennskapet fortsatte og «bildelingen» ble en suksess i praksis.

– Bilen er i grei stand og lett å vedlikeholde – i hvert fall det som trengs for noen sommerturer. Mindre bra er at de elektriske vinduene av og til krangler litt – da blir det en tur til verkstedet Auto Askim, rapporterer Thomasrud, som ikke vil putte Rolls-Royce-eiere i en bestemt kategori:

– Prismessig er veteranene nå tilgjengelige for ganske vanlige folk som ønsker en trivelig bil, som ikke er for kostbar i daglig drift, foreslår Thomasrud.