Nå snakker vi inderlig kjærlighet!

Si meg hva du kjører, og jeg skal si deg hvem du er!

Hvem kjører hva – og hvorfor?

Diskusjonen om det foretrukne bilmerket er gammel som bilen selv.

I en serie utover høsten skal vi i Motor presentere hvem de svorne tilhengerne er – og spørre hva som begeisterer dem med merket.

Vi startet i forrige uke med Audi.

Denne uka går vi fra dannet begeistring til utemmet lidenskap: Alfa Romeo.

Alfa Romeo

• Mest populære modell nå i Norge: Alfa Romeo Stelvio
• Antall solgte Alfa Romeo i Norge i 2019 og 2020: 190 (t.o.m. 31. juli)
• Antall produserte Alfa Romeo globalt (2018): 125.000 biler
• Etablert: 24. juni 1910 i Milano, Italia. Har nå hovedkvarter i Torino.
• Hovedeier: Fiat Chrysler Automobiles
• Toppsjef: Timothy Kuniskis

Et offer for lidelsen, unnskyld lidenskapen, kalles Alfaholiker.

Alfist.

Eller Alfa-entusiast.

Over hele landet finnes godt med Alfa-disipler, ifølge Statistisk sentralbyrås merkeoversikter med registrerte kjøretøy.

Hvem er disse folka som aktivt velger bort et samliv med for eksempel Audi eller BMW?

Eirik Nordbye i Klubb Alfa Romeo Norge, bosatt Aurskog i Akershus, har en rikt dekorert Alfa GTV 3.0 V6 1983-modell full av klistremerker som «Alfaholic».

– En Alfaholic er et menneske som har blitt avhengig av Alfa, og hvis du skulle greie å slutte med Alfa, vil du føre eller siden «sprekke», og så er det på'n igjen, ler Eirik, som forteller at Alfa-klubben her i landet har mer 4100 medlemmer på facebook-siden.

Fattigere uten

– De årene jeg var uten Alfa følte jeg meg absolutt som et fattigere menneske. Bilene har så mange detaljer og ekstrautstyr med muligheter for nerding, at du aldri blir ferdig.

– Selv har jeg for eksempel brukt lang tid på å finne de riktige frontlysene med gule lamper og gult glass. Lyktene er like sjeldne som hønsetenner og har heroinpriser, opplyser han.

Kunnskap om å skru

– Kunnskap og interesse for å skru er litt av greia. Alfa må du i tillegg pleie, og du må ha en plan. Selv har jeg nylig kjøpt inn 10 liter olje, sier Eirik, som innrømmer at rust ofte tidligere har vært typisk problem.

– Jeg kaller det forresten ikke problem, men lyter. Det er en del av sjarmen. Biler som er mer driftsikre enn Alfa er også kjedeligere, flirer han.

– Som Alfa-eier blir du fort vant til ting som en oljetrykksmåler som pendler. I dag har vindusheisen låst seg, men jeg venter til i morgen – da vil den kanskje plutselig virke, som ved et mirakel.

– Om du ikke tåler det, skal du ikke kjøpe en slik bil, mener Eirik.

– Jeg kan liste minst 15 feil ved bilen min her og nå, men pytt sann, den kjører jo!

– Å være Alfa-entusiast handler om å nyte bilen med alle dens feil. Tenk om folk kunne hatt samme tålmodige forhold til ektefellen sin?

Balanse i kosmisk kaos

Helge Mamen i Haugesund har eid Alfa-modeller som GT Junior, 1750 GTV og Montreal.

Den siste solgte han for å få råd til et sted å bo.

– Jeg tror den stereotype Alfa-eier er en lettere aggressiv arkitekt eller designer – eller et tilsvarende selvoppnevnt renessansemenneske – med en ukuelig fremtidsoptimisme, stor tillit til egne ferdigheter, og lav toleranse for alt som kan oppfattes som middelmådig, sier Helge.

– Bare tenk for et mye bedre sted verden hadde vært, om alle hadde hatt litt bedre forståelse for materialkvalitet! sier han.

– Er Alfister selvpinere med stor aksept for bilens feil og havarier?

– Vel, lik en eremitt som utsetter seg for prøvelser for å komme nærmere Gud, forsøker Alfisten å oppnå balanse i et kaotisk univers, mener Helge.

Må leves nå

– Skygge og lys, kulde og hete, Paradise Lost og Det Gyldne Snitt er sentrale elementer i et Alfaeierskap. Lik Fouchaults pendel blir bilen det eneste faste punktet i universet; det er aldri feil på en Alfa Romeo, det er feil på verden rundt, sier han.

– Og hvem kjører absolutt ikke Alfa?

– Innsnevrede personligheter, som er sykelig opptatt av målbare størrelser, kommer aldri til å finne seg til rette i en Alfa Romeo, hevder Helge.

– Velger man Alfa Romeo, aksepterer man samtidig at døden seirer til slutt, alt er forgjengelig og livet må leves nå.

Med fire Alfaer på gårdsplassen

Bjarte Helgesen i Steinkjer kjører en 2000-modell Alfa GTV og gjør Trøndelag mer «Alfa», sammen med et sterkt, lokalt merkemiljø.

T-skjorten med påskriften «The Alfafather» spiller på Gudfaren-filmen hvor Alfa Romeo selvsagt er gjenganger.

Steinkjer-Alfisten begynte å jobbe på et Fiat-verksted som 16-åring og kjøpte sin første Alfa da han tok lappen to år etter.

Han ble uten Alfa i mange tiår inntil han nylig fylte 50, og nå står fire Alfaer på gårdsplassen.

Familie i nøden

– Jeg tror ikke du kan klarer å sortere ut bestemte mennesketyper blant Alfister. Jeg har Alfavenner som er piloter, lastebilsjåfører, uføre, bønder, yrkesmilitære – og omsorgsarbeidere, som jeg selv.

Bjarte tror derimot en fellesnevner er interessen for motorsport:

– Vi har egne baneløp, som Corsa Italiana. Mange klubbmedlemmer deltar her, og enda flere stiller som publikum.

Og i tillegg omsorgen:

– Hvis jeg får motorstopp på ukjente veier, går jeg bare inn på klubbens facebook-side og legger ut en melding. Da vet jeg at jeg at en Alfist i nærheten kommer for å hjelpe. Det er det som kalles familie, triumferer Bjarte.

Møt Giulia

Solrun Giulia Weie i Hylla i Trøndelag er oppvokst med langt framskreden Alfa-entusiasme i familien og kaller seg med mellomnavnet «Giulia» (på norsk: Julia) etter den berømte modellserien fra nettopp Alfa.

Når hun legger ut bilder av Alfaer kan hun skrive kommentarer som: «Some of my babies».

– Mye var gjort med alle de fine kjøreturene familien har tatt meg med på helt siden jeg var liten, sier hun.

Unge Solrun er eksempel på at rekrutteringen til italiensk asfaltmoro er i full gang.

Alfa-entusiasmen stopper aldri.

Den går i arv.