PÅ KNÆRNE: Herman Smidt har sansen for Ferrari – merket føles fortsatt sjeldent. Åpent tak, ditto sinn og noen få snøfnugg i lufta kan for noen være en god, norsk Ferrari-kombinasjon.
PÅ KNÆRNE: Herman Smidt har sansen for Ferrari – merket føles fortsatt sjeldent. Åpent tak, ditto sinn og noen få snøfnugg i lufta kan for noen være en god, norsk Ferrari-kombinasjon.

Vi som tilber Ferrari:

«Porsche blir for dagligdags, sammenlignet med Ferrari»

I Norge var Ferrari lenge en sjeldenhet, men nå kjøper vi italienske «sko» som aldri før. Møt fire korona-faste Ferrari-nytere som finner «passione» i svimlende svinger mellom fjell og fjorder.

Publisert Sist oppdatert

Ferrari

  • 1898: Enzo Ferrari blir født i Modena i Italia.
  • 1929: Scuderia Ferrari oppstår som nytt racingteam for Alfa Romeo.
  • 1947: Merket Ferraris første modell, 125S, triller ut fra fabrikken i Maranello med en V12- motor på 1500 kubikk.
  • 1950-årene: Ferrari tar sin første seier i Formel 1
  • 1969: Fiat overtar brorparten av Ferrari-aksjene.
  • Midten av 1970-tallet: Modellserien 308 med tverrstilt, midtmontert V8-motor blir en kommersiell suksess.
  • 1988: Enzo Ferrari dør. Fiat høyner sin aksjepost i selskapet til 90 prosent.
  • 2000-tallet: Ferrari tar en rekke verdensmesterskap i Formel 1. fabrikken har i dag tilsammen 16 VM-titler for produsenter og 16 for førere. Sommeren 2020 kjørte fabrikken sitt Grand Prix-løp nr. 1000.
  • 2010-tallet: Ferrari lener seg på økt salg i Kina og gikk på børs i 2016. I dag eier Agnellis investeringsselskap 24 prosent og Piero Ferrari 10 prosent.
  • 2021: Ferrari utvikler sin første SUV og snakker om elektrifisering.
  • På 74 år har Ferrari bygget over 220.000 sportsbiler: 73 nyregistrerte har funnet veien til Norge siden den første ble solgt her i 1986. Toppåret var 1998 med 11 nyregistreringer Nåværende norsk importør er Autoxo Sport. Mange av bilene som omsettes i Norge er brukte.

Motor møter merke-tilhengere med morsomme historier om bilene de elsker:

De som kjører Audi, Alfa Romeo, BMW, amcar-entusiastene, Tesla, Skoda, Aston Martin, Opel, Mercedes-Benz Geländewagen, Saab, Porsche, pickup-folket, klassisk MG eller kinesisk MG-elbil. De som kjører i klassisk Citroën, Toyotas luksusmerke Lexus, en legendarisk Lada, spenstige Ford Mustang, en elskelig Mini, og en vill Toyota Supra, de som må ha bilen blir pyntet til jul eller kjører elbil med høy kilometerstand og svært kort rekkevidde, Subaru Forester-menigheten, Polestar-fansen , de som sverger til Datsun, som kjører Land Rover Defender, Volvo 240, en gammel varebil, den legendariske VW-bobla, en elegant Mercedes-Benz, en klassisk Jeep eller nyter livet i en Morgan.

Ferrari kler den italienske Amalfikysten.

Eller vent, hva med Nordmøre?

For få år siden valgte Ferrari selv å spille inn reklamefilm i norske fjorder, fjell og på Atlanterhavsvegen:

Den seneste tiden har den norske omsetningen av nye og brukte Ferrarier akselerert nokså spinnvilt.

Flere (velstående) nordmenn har også tidligere eid verdifulle eksemplarer, som skipsrederen Andreas Ugland (1955-2020).

Ferrari-nøkler i neven kreves helst for innslipp i Ferrari Owners Club Norway (FOCN), som til gjengjeld dyrker direkte bånd til fabrikken og som har lokalavdelinger på Østlandet, Trondheim, Bergen og Stavanger.

Det alternative facebook-forumet «Ferrarientusiaster Norge» skal derimot være en tumleplass for alle som vil få en bit av merket og myten – enten du uttaler «Ferrari» slik noen sier «bannan», eller ikke.

Møt FOCN-klubbgeneral Wolfgang Wandl, Ferrari-hotelldirektør Johannes Einemo, ur-Ferraristen Leif Lødeng og entusiasmeformidler Herman Smidt.

Unge Ferrari

Herman Smidt i Bærum er administrator for den populære facebook-gruppa «Ferrarientusiaster Norge». «Administrator» betyr at han må holde styr på ytringer. Innleggene inneholder uansett null hat og desto mer kjærleik, unnskyld: amore.

Den åpne entusiastgruppa ble først startet som en offisiell kanal for Ferrariklubben i Norge:

– Nå er vi frittstående og vil fortsette å bygge et godt miljø, lover Smidt.

Forumet har et jevnt tilsig til medlemsmassen – som nå teller langt over 2000 sjeler, godt hjulpet av Smidts gladlynte videointervjuer med bautaer i det norske Ferrari-miljøet.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">SIDELENGS:</span> Herman Smidt har gjennom ulike jobber og oppdrag fått bryne seg på forskjellige Ferrari-utgaver.
SIDELENGS: Herman Smidt har gjennom ulike jobber og oppdrag fått bryne seg på forskjellige Ferrari-utgaver.

Den unge mannen har sitt eget lille konsulentfirma, Scuderia Smidt, som på humoristisk vis har tjuvlånt halve navnet til Scuderia Ferrari, fabrikkens legendariske racingteam.

Klype seg selv-følelsen

– I førersetet i en Ferrari blir mange en utgave av seg selv de har drømt om. Å se den ikoniske logoen på rattet, eller å ta en kikk i sladrespeilet, der du i noen tilfeller glor rett inn i det åpne motorrommet (motoren er montert bak setene, red. anm.), gir en «klype seg selv i armen»-følelse.

Tiltrekker merket seg villbasser og andre rabagaster? Nei: de fleste som kommer fra en vanlig bil – og får et Ferrari-ratt mellom hendene – endrer knapt kjørestil, ifølge Smidt:

– Som Ferrari-sjåfør bør du helst være defensiv i trafikkbildet: du tiltrekker deg mye oppmerksomhet ved å kjøre en slik bil og kan få andre trafikanter til å ville yppe seg og finne på annet rart, mener han.

Ferrari er ikke én bil, men mange ulike følelser:

– De eldre modellene med manuell giring handler mye om å komme i takt med maskineriet: litt som et musikkinstrument der gleden ligger i flyten.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">FRISKUS: </span>Ferrari gir åpne utgaver tilnavnet Spider: Herman Smidt trives med skarp luft på tur.
FRISKUS: Ferrari gir åpne utgaver tilnavnet Spider: Herman Smidt trives med skarp luft på tur.

De nye modellene er konstruert for å være enkle å manøvrere:

– Jeg anbefaler likevel alle å prøve seg på lukket bane for å bli kjent med bilen og de ulike, elektroniske førerassistentene. Fysikkens lover kommer man ikke unna, uansett hvor lettkjørt en bil med langt over 500 hester virker.

Gylne øyeblikk

Smidt har spesielt varme minner fra sin førstereis til fabrikken i Italia – i en Ferrari 612, samt en Europa-turné i Ferrari 458 Spider:

– Etter en sen kveld på byen i Monaco kjørte jeg noen morgenrunder i Formel 1-traseen med bilen – bare for å kvikne til igjen – med taket nede og Postgirobyggets låt «Tidløs» på full guffe.

Et annet «Ferrari-øyeblikk»:

Smidt i en Ferrari i California i rekken av over 800 biler i USAs største Ferrari-parade på den berømte Daytona-banen. Myten rundt merkevaren er en stor del av pakka:

– Ferrari har en uavbrutt racinghistorie i idrettens ypperste grener, tilknyttet noen ikoniske personligheter. I tillegg er det vid konsensus om at Ferrari, med ulike karosserimakere, står bak noen av historiens vakreste biler. Ferrari har unngått uffent eierskap og dårlige perioder, i motsetning til flere andre, italienske produsenter, mener Smidt.

Fabrikken har alltid på et eller annet vis hatt et topprodukt.

– De færreste som kjører en ny Ferrari er opptatte av om bilen er inspirert av en tidligere modell – som vant løp som Targa Florio, Le Mans eller Mille Miglia; merittene har likefullt bygget merkets identitet, sier han.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">FRAMOVERLENT: </span>Herman Smidt har funnet passformen i racingsetene som er formet slik at man ikke skal skli sidelengs på svingete, norske veistrekk.
FRAMOVERLENT: Herman Smidt har funnet passformen i racingsetene som er formet slik at man ikke skal skli sidelengs på svingete, norske veistrekk.

Erkekonkurrenten Lamborghini mangler Ferraris racinghistorie:

– Og Porsche blir for dagligdags for mange, sammenlignet med Ferrari. Kulturforskjellen mellom tysk og italiensk mystikk er nok også stor. Porsche har en enorm historikk i sportsvognracing, men er som produkt mye mer tilgjengelig, analyserer Smidt.

Evig rødt

Johannes Einemo er direktør for Lærdalsøren Hotel – som ligger i gamle Lærdalsøyri – en av fjord-Norges historiske småbyer. Tilreisende stusser innimellom over det høye antallet kule biler.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">RØDT FOR ALLE PENGA: </span>Hotelldirektør Johannes Einemo har orden i rekkene når Ferrari-entusiaster er på besøk i området – og skal ha overnatting på Lærdalsøren Hotel i Gamlegata i Lærdalsøyri i Sogn. Den Ferrari-røde kirken i bakgrunnen står i Borgund.
RØDT FOR ALLE PENGA: Hotelldirektør Johannes Einemo har orden i rekkene når Ferrari-entusiaster er på besøk i området – og skal ha overnatting på Lærdalsøren Hotel i Gamlegata i Lærdalsøyri i Sogn. Den Ferrari-røde kirken i bakgrunnen står i Borgund.

Ett eksempel: I sommer var Einemo vert for Ferrari Owner Clubs Norway med rundt 30 stykk biler med førere og passasjerer. Hotellet fikk kapasitets-bistand av kritikerroste Sanden Pensjonat rett bort i gata.

– Besøk av Ferrari-klubben var kanonkjekt. Fantastisk kjekke folk og smil hele veien. Tenk: Klubmedlemmene skulle egentlig til Italia, men på grunn av corona-situasjonen, ble det Lærdal: et verdig plaster på såret.

Bakgården til hotellet er både uteservering og parkeringsplass:

– Vi lyttet til lyden av varmt Ferrari-stål som trekker seg tilbake etter kjøring. Ren knitring – da er livet helt perfekt.

Einemo kjøpte Lærdalsøren for fire år siden. Et staselig bygg midt i den sentrale Gamlegata, reist i sveitserstil I 1880-årene. Siste gjest sjekket ut på 1970-tallet, og den nybakte hotelleieren måtte rehabilitere trebygningen.

Ferrari-kortesje

Lærdal er naturlig overnattingssted for bilromantikere:

I 1901 kjørte Norges første utenlandske bilturist på imponerende vis fra hjemlandet Nederland til vendepunktet Lærdal og Lærdalsøyri – over sjokkerende harske, norske veistrekninger.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">FERRARIFEST:</span> Sommeren 2020 besøkte et stort antall Ferrari-entusiaster områdene omkring Lærdal. En så rik samling Ferrari hadde knapt tidligere besøkt Sogn.
FERRARIFEST: Sommeren 2020 besøkte et stort antall Ferrari-entusiaster områdene omkring Lærdal. En så rik samling Ferrari hadde knapt tidligere besøkt Sogn.

Hotellsjefen er selv en langt framskreden bilentusiast - med en rekke sportsbiler i egen stall, deriblant en snasen Ferrari Testarossa.

– Da jeg kjøpte Testarossa fikk jeg med en ekstra motor på kjøpet – og tenkte: «den vil passe som skulptur i resepsjonen. Motoren veier rundt 400 kilo og vipps: jeg lempa den inn ved hjelp av en gaffeltruck, sier Einemo, og legger til:

– Det er når Ferrariene kommer til Sogn og Fjordane at de kommer til liv.

Sommeren 2020 kjørte Ferrari-klubben i kohort, unnskyld: kortesje, mens de svingte innom flere av landets mest minneverdige utkikkspunkt.

I hverdagen kjører Einemo sin Ferrari Testarossa til eksotiske mål som lokalbutikken og barnehagen:

– Jeg bruker den så ofte jeg kan.

Trofast rytter

Siden 2001 har Leif Lødeng, investor og eiendomsutvikler i Moss, vært trofast Ferrari-rytter og -eier.

Listen over Maranello-skapninger i hans garasje inkluderer 355 Spider, 430, 430 Scuderia. Alle har vært nye biler.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">FERRARI-RITTET: </span>Leif Lødeng har bokstavelig talt lang fartstid som Ferrari-nyter. Han kjøpte sine første Ferrari ny i 2001 og har siden ikke sett seg tilbake.
FERRARI-RITTET: Leif Lødeng har bokstavelig talt lang fartstid som Ferrari-nyter. Han kjøpte sine første Ferrari ny i 2001 og har siden ikke sett seg tilbake.

– Formel 1-legenden hjalp ingeniørene med denne siste, sider Lødeng.

I 2010 handlet han råtassen 599xx i lag med en kompis:

– Vi kjørte Europa rundt med Ferrari-fabrikken og deres kundearrangement, «corsa clienti».

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">FERRARI-RITTET:</span> Leif Lødeng har slitt mer Ferrari enn de fleste og føler seg hjemme når han kan kjøre italienerne på offentlig vei eller på lukket racingbane.
FERRARI-RITTET: Leif Lødeng har slitt mer Ferrari enn de fleste og føler seg hjemme når han kan kjøre italienerne på offentlig vei eller på lukket racingbane.

Bak rattet på en bråsint italiener kan Lødeng glede seg over svingete veier i Østfold som andre ergrer seg over.

– I Ferraris førersete blir jeg en glad mann, gliser han, og legger til at Norge har stadig flere muligheter for å kjøre slike biler på bane, som på den oppgraderte racingbanen på Rudskogen i Østfold og på Vinstra Motorsportarena – nesten helt øverst i Gudbrandsdalen.

Lødengs sideprosjekt Luxury Pitstop har arrangert hyggeturer for motor-interesserte i forbindelse med Monaco Grand Prix, Monaco Yacht show, samt bilutstillingen i Geneve i Sveits.

– I Norge har vi fått mye fokus på elbil. Flere Ferrari-utgaver har nå hybridløsninger ombord, men jeg tror fortsatt de fleste bilelskere foretrekker god lyd, ler han.

Ikke enda en Porsche…

Wolfgang Wandl i Stavanger er leder av Ferrari Owners Club Norway med tittelen «president».

Som toppsjef i Vryhof Anchors og Deep Sea Mooring dypdykker han hver dag i spennende teknologi – som forankring av flytende vindmøller og ditto borerigger.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">RØDE SKO:</span> Som president for Ferrari Owners Club Norway organiserer Wolfgang Wandl sammen med resten av styret en rekke turer og annen moro for menigheten.
RØDE SKO: Som president for Ferrari Owners Club Norway organiserer Wolfgang Wandl sammen med resten av styret en rekke turer og annen moro for menigheten.

– I mange år kjørte jeg Porsche, og tenkte en dag: Jeg har ikke lyst på enda en Porsche 911.

På starten av 2010-tallet tok arbeidet han til Singapore – for en lengre periode. En lokal kollega, som overtalte han til å prøve Ferrari, var frekk nok til å sammenligne Porsche med et fast forhold – og Ferrari med en elskovsflørt.

Kort tid etter sto Wandl som eier av en 430 Spider – og hoppet inn som styremedlem i den singaporske Ferrari-klubben.

– Som landområde måler Singapore knappe 730 kvadratkilometer, så å handle en sportsbil der virker regelrett idiotisk – med mindre du kjører over grensen til Malaysia, eller videre til Thailand, ler Wandl.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">LANG, LANG REKKE: </span>Ferrari Owners Club Norway sørger for å kjøre kortesje med røde biler når de er på tur. De andre lakkfargene følger hakk i hæl.
LANG, LANG REKKE: Ferrari Owners Club Norway sørger for å kjøre kortesje med røde biler når de er på tur. De andre lakkfargene følger hakk i hæl.

Triller inn i varmen

Under et Ferrari-arrangement i Florida, representerte han Singapore-klubben – da han samtidig gikk med flytteplaner til Norge:

– På USA-turen fikk jeg et hyggelig møte med den norske klubben. De spurte meg om å være med i styret, og etter en stund ble jeg valgt til president.

I 2017 pønsket Wandl ut klubbens slagord, «creating memories»:

– Vi skal tilby opplevelser, «passione». På få år har vi vokst fra rundt 100 til mer enn 250 medlemmer, fastslår han.

Og stadig flere triller inn i varmen:

– Vi blir jo rett ut glade når vi ser at nye og gamle medlemmer knytter vennskap: her finner du både folk med Ferrari til en halv million – og medlemmer som kanskje eier 10 Ferrarier. Jeg tror det er spesielt for klubben vår at disse møtes og prater sammen uten sosiale skiller. Og det er kjekt å se at folk stiller i alt fra 1960 og 70-tallets klenodier, til en flunkende ny modell som ble levert fra importør dagen i forveien, sier Wandl.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">SMIL ETTER SMIL: </span>President i Ferrari Owners Club Norway, Wolfgang Wandl, har fått fart på den norske klubbens aktiviteter hele året igjennom.
SMIL ETTER SMIL: President i Ferrari Owners Club Norway, Wolfgang Wandl, har fått fart på den norske klubbens aktiviteter hele året igjennom.

Et høydepunkt er turarrangementene som klubben kaller Drive of the year (DOTY). I 2019 inviterte Ferrari Owners Club Norway sine nordiske klubbkollegaer.

– Vi samlet langt over 80 biler – som var litt av et syn i Stavanger-området, inkludert konvoi til Lysebotn med gallamiddag på kvelden, sier han.

Et av Wandls mantra er å ratte Ferrari til hverdags: som en av få i landet er italieneren hans skodd med vinterdekk.

– Bilene kan få dårlig helse av å stå for lenge bortgjemt i garasje. Da lindrer selv min 12 minutter korte reisevei til jobben vinterstid. Og som mange andre Ferrari-eiere er jeg litt barnslig: jeg sveiver ned vinduet og nyter lyden i tunnelen. Da smiler jeg stort.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">RØDFIS: </span>Lederen av Ferrari Owners Club Norway, Wolfgang Wandl, finner noe interessant ved enhver Ferrari.
RØDFIS: Lederen av Ferrari Owners Club Norway, Wolfgang Wandl, finner noe interessant ved enhver Ferrari.

Ifølge Wandl kan enkelte miljøer i tilsvarende bilklubber framstå som en mannegreie – mens Ferrari-klubber internasjonalt ønsker å engasjere begge kjønn.

– Vi har spesielt fokus på turer vi kaller «Wheels & heels» – der vi forsøker å oppfordre damene til å gripe rattet. Det lykkes vi med i stadig større grad, mener han, og legger til at klubben har et kvinnelig styremedlem i Trude Bjørnestad:

– Jeg mener styret i Ferrari-klubben tar bedre beslutninger når vi består av kvinner og menn med ulike bakgrunner.

Ambassadører

Ifølge Wandl går Ferrari-klubben alltid nøye gjennom «drivers’ briefing» før medlemmene legger ut på veien under arrangementer.

– Som klubb er det avgjørende at vi oppfører oss ordentlig: Fabrikken ser på oss som deres ambassadører – du skal ta ekstra hensyn til andre. I Norge trenger du ikke kjøre slik at du mister lappen. Du har flust med svinger som ikke er kjørbare i over 80 km/t – selv for en Ferrari, sier han og legger til:

– Ferrari har i det siste økt antall bilmodeller, både med firehjulstrekk og hybridutgaver. Slikt hjelper på interessen, og på lik linje med båt og bobil, har salget av Ferrari tatt av her i landet, nå når folk har mye tid under pandemien. Stadig flere Nordmenn kjøper Ferrari for å nyte landet vårt – og post-korona også Europa.