Historisk har tatoveringer vist sosial status, mens fra tidlig 1900-tall var motivene mest vanlig blant sjøfolk.
1990-årene regnes som tiåret da fenomenet ble mer allment.
Tatoveringer: Lite oser mer varme og vennlighet, ikke sant?
Tattiser representerer jo ofte det vi er aller mest glade i: Navnene på barna eller en kjæreste vi – der og da – tror vi kommer til å elske for evig. Og nå brennmerker nordmenn seg også med kjærlighet til bilen – så det svir.
Stadig flere av oss biter tenna sammen i tatoveringsstudioet og aksepterer smerten. Til gjengjeld blir bilen med hele veien til gamlehjemmet.
Tatoveringen koster (bokstavelig talt) flesk – så møt fem av Motors utvalgte som ikke angrer på at de fikk tatovert BMWer, Mercedeser og Folkevogner på sart hud – Fredrik Nordal, Thomas Egge, Morten Mellemseter, Martin Lønn og Silje Marie Tveitan Follstad:
Silje Marie Tveitan Follstad i Andebu i Vestfold kler seg gjerne kortermet for å vise kroppspynten.
– Jeg fikk tatovert «Mercedes-Benz» fordi jeg virkelig brenner for merket, ler hun.
Myk oppvekst i komfortable bakseter er blant årsakene til at hun omfavner tysk luksus.
Jeg har lagt min elsk på de bilene, og kjører selv en 1994-model 300TD stasjonsvogn, også kalt Edelwagen, som jeg er umåtelig stolt av.
Hun har gode minner fra morfarens Mercedeser. Moren overtok etter hvert én av dem:
– Mamma mente riktignok at Mercedesen var noe forbanna møkk: Hun ble aldri venner med bakhjulstrekk, sukker hun.
Tatovøren støttet Follstad i at Mercedes er et elegant tattis-valg, og et tydelig signal om hvor man står i bilverdenens merkeforvirring.
– Tatoveringen kostet meg 1000 kroner, og det er den beste anvendte tusenlappen jeg har brent av, fastslår hun.
Annonse
Vennligsinnet
Fredrik Nordal i Brumunddal i Innlandet har en vennligsinnet tatovering med ett stykk sol, høye fjelltopper, antydning til grantrær – samt «en utrolig kul campingbil som bare må foreviges på kroppen».
– Jeg fikk kjøpt denne VW Caravellen til en god pris – av en kamerat i en periode da jeg hadde litt dårlig råd. Bilen fristet veldig, og jeg har blitt utrolig glad i den.
Siden har Nordal brukt Folkevogna til ting som små campingturer i nærområdet og på treff med andre veteran-VWer.
– Barna har også kost seg med å overnatte i den på gårdsplassen. Dette er et kjært familiemedlem vi kommer til å beholde for framtidige turer.
Familien har flere åk, blant annet en original Boble cabriolet og et par Mercedeser, hvorav en E55 AMG. Planen er å få alle tatovert på kroppen, én etter én.
– Motivene vil nok i det minste fylle hele venstre armen, lover Nordal.
Nesegrus
Thomas Egge på Gran i Hadeland er nesegrus beundrer av Bayerische Motoren Werke AG – og holder andre merker på en armlengdes avstand.
Før han gjorde avtale med tatoveringsstudio gikk han noen runder med seg selv:
– Det var valgets kvaler: Jeg synes jo BMW har produsert utrolig mange pene karosserier – spesielt de litt eldre, rundt 1980 til slutten av 1990 tallet.
Han landet på en langstrakt coupé – av modellserien med BMWs internkode e36.
– Motivet er hentet rett fra et bilde jeg tok selv – av den tøffe bilen jeg hadde tidligere, som jeg angrer på at jeg solgte, innrømmer Egge.
Tatovøren i studio 16 på Jessheim ga uttrykk for at prosjektet var unikt og stilig.
– Jeg satt nær tre timer i stolen, betalte 4500 kroner for resultatet og er utrolig fornøyd, jubler Egge.
Annonse
Varme minner
Morten Mellemseter i Oppdal i Trøndelag bærer på varme minner fra fra midten av 1970-tallet – da Folkevognen – han nå har fått tatovert på armen – rullet rundt i bygda med aller første eier bak rattet.
– Den strøkne Bobla i sølv metallic ble tatt godt vare på av mannen, men etter hans død ble den solgt videre til en annen eldre herre – som lot den stå uregistrert utendørs i vær og vind i over 20 år.
Mellemseter fikk skapningen ut på veien igjen – som til nå bare har gått 62.000 kilometer. Boble-tatoveringen kostet rundt 3500 kroner:
– Tatoveringen er en hyggelig gave fra mine barn i forbindelse med at jeg i sommer ble 62 år og pensjonist. Barna ordnet alt, inklusive å sende tatovøren bilder – jeg satte meg bare i stolen og fikk det gjort, ler han, og regner ut at han har skjøttet omlag 50 luftavkjølte Volkswagener – i alle slags fasonger.
– Jeg ønsker meg ikke ei blank Boble: Jeg har jo allerede hatt så mange strøkne biler. På sommertreff ser jeg mengder av pene, perfekte biler – men gudene vet hva som skjuler seg under den lakken, advarer han.
Evig din
Martin Lønn på Nykirke i Horten kommune i Vestfold tenkte at kroppen ville bli et passende lerret for en amerikaner av den svære, full-size sorten.
En 1953-modell Ford Crestline Victoria dominerer ryggpartiet – der den står «lukeparkert», med noen få centimeters klaring, fra skulder til skulder.
– Jeg solgte Forden for et par år siden: når jeg ikke lenger har den utenfor huset, er jeg i hvert fall glad jeg har den på ryggen.
Hvor viktig var droget for Lønn?
– Viktig og viktig… Den var bilen min og den ble til en kul tatt’, flirer han.