Livet blir større med stasjonsvogn

Motor møter bilentusiastene som har morsomme historier om bilene de elsker:

De som kjører Audi, Alfa Romeo, BMW, amcar-entusiastene, Tesla, Skoda, Aston Martin, Opel, Mercedes-Benz Geländewagen, Saab, Porsche, pickup-folket, klassisk MG eller kinesisk MG-elbil. De som kjører i klassisk Citroën, Toyotas luksusmerke Lexus, en legendarisk Lada, spenstige Ford Mustang, en elskelig Mini, og en vill Toyota Supra, de som må ha bilen blir pyntet til jul eller kjører elbil med høy kilometerstand og svært kort rekkevidde, Subaru Forester-menigheten, Polestar-fansen , de som sverger til Datsun, som kjører Land Rover Defender, Volvo 240, en gammel varebil, den legendariske VW-bobla, en elegant Mercedes-Benz, en klassisk Jeep, nyter livet i en Morgan eller foretrekker en Ferrari.

Nordmenn er verdensmestre i ski, skøyter og stasjonsvogn: vi dyrker sistnevnte mer intenst enn selv svenskene, som hevder å ha oppfunnet stasjonsvognen med Volvo Herregårdsvogn.

Gjennom tidene har vi handlet stasjonsvogner så det koster etter og presset inn bagasje, bikkjer, barnevogner, tursekker og vedsekker. Seter og trekk er gjennomfiltret av bark, barneskrik og bikkjehår. Stasjonsvognene er en forlengelse av stuene våre: ulovlig å røyke, men absolutt røyte.

Etter hvert akselererer SUVer og andre firhjulstrekkere noe forbi på salgstoppen, men fortsatt står de lange, lave stukene fjellstøtt på mange tun.

Møt 11 stasjonsvogn-slitere – spontantur-familien Strand, kajakk-padlerne Tine og Tor og Drammens-familien Mohn/Bakken her.

Teltidyll

Familien Strand bor i et sjarmfullt strøk på Oslos vestkant.

Rett utenfor døren i bydel Frogner finner Maria, Frank, eldstemann Leopold og lillebror Henry mye som gjør hverdagen lysere under våren med delvis nedstenging: bakterier, unnskyld: bakerier, parker full av knøttbikkjer (les: veskehunder – lodne vesener som bæres i dyre vesker), caféer, enda flere caféer og til og med en grønnsaksbutikk.

Den glade familien kunne forblitt i den urbane idyllen for evig – men så kjøpte de telt.

– Teltet er 20 kvadratmeter stort og har integrert gulv slik at vi slipper å våkne i en badedam etter en eventuell regnfull natt, forteller Frank.

Når Strand-flokken skal på utflukter med stasjonsvognen kan naboene observere en lang rekke med stæsj og styr som står pakket og klart på gaten: Gassgrill, sparkesykkel, et utall bagger, kjøleboks, varmeovn. luftmadrasser, nespressomaskin og selvsagt det nevnte danskproduserte teltet av typen Outwell Montana.

Pøsregn og solnedgang

Frank forteller ivrig om de første turene med teltet, om en fuktig uke med pøsregn på favorittcampingplassen på Öland i Sverige.

– På campingplassen blåste og regnet det alle dagene. Men vi traff som vanlig masse hyggelige folk, det skal sies, skratter Frank..

Når de regntunge skyene nektet å flytte på seg, bestemte familien Strand seg for å gjøre det, og kjørte syv timer sørvestover til Bøjden camping på Fyn i Danmark, som nå har blitt deres nye, mer værstabile favorittferiested.

– Vi dro faktisk dit også året etter: bare solnedgangene er verd turen.

Spontanturer

Flere ulike biltyper har vært mellom hendene på Citroën- og Opel-selger Frank hos Mobile i Oslo og administrasjonssjef Maria: alt fra VW Passat stasjonsvogn til en hel rekke Citroëner med lasterom som en røslig bod.

– Vi planlegger ikke så mye, for da blir ferien mer spennende. På våre mange turer til Sunnmøre og resten av Skandinavia har vi god erfaring med å ta det som det kommer.

Sommeren 2019 dro familien på spontantur til Kroatia – sterkt motivert av fotball-VM:

– Vi kjørte 171 mil på 24 timer. Eldstemann Leopold er fotballfan så vi måtte stoppe i Tyskland og se minst en VM-kamp. Vi kom likevel ett døgn for tidlig til en lånt leilighet i gamlebyen i Trogir ved Split, sier Frank.

Men tilbake til det geniale teltet:

– Fordelen med å stappe telt i lasterommet er at du slipper å bli forbikjørt, i motsetning til om du må dra på en hel campingvogn. Og vi har jo alltid med oss nespressomaskin – da blir det camping med ørlite glamour - glamping light.

Herlig variant

Folkevogn-entusiastene Tine Monica Rosenlund og Tor Fridholm i Ringsaker i Hedmark setter stasjonsvognen i gir – og kajakkene på taket – straks de har tid og mulighet til å padle i vei.

Den nærliggende innsjøen Næra ligger 339 meter over havet og strekker seg fem kilometer med vanntemperatur godt over 25 grader – på enkelte gode soldager midtsommerstid.

Fiskeartene som smetter unna kjølen på kajakkene: abbor, gjedde og ørekyt.

Når de dryppende våte kajakkene spennes på taket igjen, ser man at de er passe lange i forhold til parets «Variant», som betyr «stasjonsvogn» på Volkswagen-språk.

– Varianten er en praktisk bil med bagasjerom både foran og bak, på grunn av den hekkmonterte motoren som er stuet under lasterommet. Den har hengerfeste og altså takstativ. Foruten kajakk-moro bruker vi den til butikken, på ferieturer og til å hente materialer, sier Rosenlund.

I de syv årene paret har hatt bilen i har den fått kjøre seg i forbindelse med byggeprosjekter.

– Vi har kjørt mangle lass med materialer med denne bilen. Takstativet tar overraskende mye plank. Varianten har perfekt lastehøyde i forhold til bruksbilen

vår, en Mitsubishi Pajero, sier hun.

Rullende hundehus

Resultatet er en romslig terrasse som duoen har bygget ut i flere trinn.

– Der har vi hatt mye hygge, soling og grilling med venner og familie, sier hun.

Når bilens bakseter legges flate får de soveplass til to.

– Allsidigheten er nok grunnen til at stasjonsvogner alltid har vært så populære i Norge. Man får plutselig med seg alt og alle. Våre to hunder av rasen Rhodesian Ridgeback trives på kjæreturt Varianten, De sitter som unger i baksetet og følge med. Den yngste av de to hundene er jo vokst opp bak i Folkevognen, ler Rosenlund.

Å kjøre veteran-stasjonsvogn gir en egen sjarm:

– Det hjelper at mange på vår vei kommer med hyggelige kommentarer. Folk forteller om sine egne biler av samme slag som de hadde i «gamledager».

Plass til alt

Dag Erlend Lohne Mohn i Drammen er rådgiver i byutvikling i selskapet Insam – som han driver sammen med kompanjonger.

Han har vært gift med en rekke stasjonsvogner, nei: han er gift med sin kone, Hege Breen Bakken – og sammen har de opplevd mange aktive bilturer med barna Trym, Ella og Otto.

Familien har slitt fire stykk Mercedes E-klasse stasjonsvogner – på rad.

– Det norske stasjonsvogn-fenomenet fortjener oppmerksomhet, mener Mohn.

Han lister opp hva han har kunnet finne på å dytte inn i bilen: Tre barn, hund, katt, telt, soveposer, kjølebag, sykler, sykkelhjelmer, fjellsko og klær til fem. Samt tre verktøykasser, aggregat, kompressor, gjæringssag og kappbord:

– Bildene er fra en sommer da vi gjøv løs på et tilbygg-prosjekt på hytta. Eller: det er ikke eneste gang, men tvert i mot ganske ofte at vi har bygget på et eller annet, ler Mohn.

Fullstendig kontroll

Gjennom årene har han ofte hatt pakkeansvar for bilen.

– Det vil si at jeg må ha fullstendig kontroll. Jeg er tidligere sivilarbeider, men har vel litt militante trekk i pakke- og avreise-situasjonen, innrømmer han.

Tellekant på familien og dens utstyr er nesten oppnåelig når man er pukka nødt til å tenke plass-økonomisk.

– Vi er vel den nasjonen med flest hytter per capita, og mange av oss er litt eiesyke når det kommer til verktøy og utstyr. Jeg kan ikke huske å ha vært i en situasjon hvor jeg ikke har hatt plass i bilen – og kan ikke tenke meg å komme i en sånn situasjon.

Best uten rumpe

Mohn er ikke helt uten følelser for bilene familien har hatt:

– Stasjonsvogn-utgavene er nesten alltid vakrere enn sedanene - utgavene med rumpe. Med noen unntak, selvfølgelig, sier han.

Mærsjene har nå en stund vært ute av livet til Drammens-klanen:

– Vi kjører lite bil for tida, ja færre og færre kilometer år for år, men jeg klarer likevel ikke å downsize kjøretøyet selv om de stadig større barna sjeldnere er med på tur. Nå har vi en svær Toyota Land Cruiser med langt større tilhenger enn tidligere, ler Mohn, og legger til:

– Gjennom Insam jobber jeg jo mye med grønn mobilitet og andre løsninger for at vi skal frigjøre oss fra privatbilen, men har likevel en bildilla fra tidligere som jeg ikke blir helt kvitt.