GULLBILEN: Sigurd Andreassen i Lillehammer skjøtter en tredje generasjon Ford Capri i lys gull.Foto: PRIVAT
Vi som raser rundt i Fords klassiker:
De fyrrigste folka kjører Ford Capri
Denne helgen samles glade medlemmer i Capri Club Norge til landstreff rundt Fords moro-maskin. Stadig flere nordmenn unner seg ungdomsdrømmen Ford Capri – og her er åtte av dem.
Ford Europa ville kopiere Ford USAs enorme suksess med Mustang, som kom i 1964.
I 1969 lanserte de Capri, med teknikk fra merkets familiebiler. Bilene ble bygget i Køln i Tyskland og Liverpool i England inntil 1976, da all produksjon ble flyttet til Køln. Ford Norge importerte de første årene den engelske varianten. I 1982 ble siste eksemplaret tatt inn via regulær import.
Allerede i 1973 trillet Capri nr. 1,1 million av samlebåndene. 2484 av disse ble solgt her i landet. Toppvariantene hadde 2,8 og 3 liters motorer.
Inntil 1986 bygde Ford nær 1,9 millioner av sin populære sportsbil.
Har du hørt om «Bilen med hår på brystet»?
Eller Forden som er oppkalt etter den bilfrie øya Capri?
I reklamen lovte Ford Capri «hårete», full fres på landeveien og familielykke herfra til Nordkapp.
Ford i Norge registrerte hele 4.152 Capri fra 1969 til et stykke ut på 1980-tallet, og nå stiger antall medlemmer i Capri Club Norge som har holdt gløden oppe i nær 40 år.
Helgen som starter med fredag 13. august møter et stort antall Capri-entusiaster på det årvisse landstreffet i Norsjø ferieland i Telemark. Her kaprer vi åtte i Capri:
Klubbformann i Capri Club Norge, Inge Lirhus, var 17 år da han fikk det for seg at han skulle kjøpe sin første bil. Kort tid etter hadde han tømt alle sparepengene på en sølvfarget, griselekkert Ford Capri 2.0 V6.
– Det sportslige utseendet lokket meg. Capri hadde lenge vært drømmebilen.
Lirhus fikk maks oppmerksomhet med den da 16 år gamle bilen:
– Ja, fra jevnaldrende, men også av mange som hadde eid eller kjente noen som hadde eid en Capri, og enda flere som så inderlig ønsket seg en.
I 1995 deltok han på sitt første landstreff med Capri Club Norge.
– De første årene dro jeg i lag med barndomskamerater, men da flere falt av reiste jeg i mange år alene takket være det sosialt, inkluderende miljøet.
Siden har Lirhus trofast deltatt på samtlige av klubbens årlige landstreff– foruten ved to tilfeller.
– Fødsel det ene året og studier i utlandet det andre må vel være godkjent fravær, fastslår han.
For å holde en entusiastklubb gående trengs folk som tar ansvar.
– Slikt trives jeg med. Sammen med flere andre skjøtter vi klubben med varierte aktiviteter i løpet av året.
Da Lirhus i 2012 giftet seg med sin kjære Sissel var Capri selvskreven som bryllupsbil. Siden har den vært brukt til mye kos.
– Is-spising i bilen er likevel uaktuelt, sier han alvorlig.
Saumfarte etter Capri
Sigurd Andreassen i Lillehammer ble født rett etter at foreldrene hadde solgt sin gråfargede Capri 2.0 S – som de hadde holdt ut med som bruksbil i et tiår, inntil midten av 1990-tallet.
Lite visste de at deres sønn – 18 år senere – skulle kjøpe sin egen Capri.
– Jeg brukte utallige timer på å saumfare nettsider etter et pent eksemplar av arten –som jeg ønsket å satse på. En uke før jeg ble myndig fant jeg en annonse for en gild Capri som sto til salgs i nord-Sverige.
Andreassen gjorde restaureringen av innkjøpet til et familieprosjekt gjennom tre lange vintre.
– Jeg ønsket meg en bil som skapte gode minner med far og lillebror i garasjen. En bil som utfordret meg med mekanikk, motorlære og alt som hører med. Dette er timer jeg har verdsatt høyt. Like moro er det å se at lillebror, som nå har fylt 18, har anskaffet seg en tredørs Ford Sierra Turbo, sier han.
Slagordet til Ford Capri var «Bilen du alltid har lovet deg selv».
– Så hvorfor begynne med et annet merke? Miljøet rundt disse bilene er en stor del av pakka, analyserer han.
I dag er bilen solgt videre til Trøndelag, men til gjengjeld har Andreassen klart å spore opp bilen til mor og far.
– Hvem vet: snart står kanskje et stort glis i garasjen igjen, sier han halvt i spøk.
Rune Skiaker i Lillestrøm kommune har en høylytt, fartsfylt Capri-interesse som har økt i styrke etter som årene har rast forbi. Han driver også nettbutikken RS Euroford Performance med salg av Capri-tilbehør.
– Ved lanseringen for rundt 50 år siden var 3-liter V6-motor med 140 hk en relativt rå bil. Få her hjemme hadde råd til den: Ford leverte derfor fleste Capri med firesylindrede maskiner på 1300 eller 1600 kubikk, forteller han.
– Nå har både vi og bilene blitt såpass gamle at økonomi og tilgjengelighet på kjøretøy, blant ved veteran-import, gjør at stadig flere skaffer seg guttedrømmen.
Skiakers drønnende drøm var en førsteutgave av Capri med langt flere hestekrefter enn standardutgavene:
– Derfor dyttet jeg en Ford V8-motor inn under panseret. Resultatet gir et realt forhjulsløft på dragracing-stripa, raske rundetider på banen og passende gromlyd på landeveien, forsikrer han.
Ford i Europa makset Capri-entusiasmen med en solid motorsport-historikk fra 1969 til langt ut på 1980-tallet. Merket bygget såkalte homologerings-utgaver av Capri – biffa versjoner for nettopp billøp, kalt RS2600 og RS3100.
Min Capri er en delvis kopi av den nå svært ettertraktede 1971-modell RS2600.
Rundt omkring i landet ruger mange Capri-eiere på oppussings-prosjekter, melder Skiaker.
– Når folk starter restaurerings-jobben melder de seg ofte inn i klubben for råd og tips. På den måten får vi stadig en jevn strøm av nye medlemmer, jubler han.
Typisk for rekruttering er sønner av folk med interesse for bilene.
– Dessverre er døtrene langt færre. Østlandet er hovedtyngden av medlemstallet, etterfulgt av Vestlandet, og Sørlandet. Vi har også en del entusiaster i Trøndelag og enkelte sjeler fra de nordligste fylkene, sier Skiaker.
For 40 år siden kjøpte Morten Olaussen i Moss Capris toppmodell 3000 GT XLR – brukt – fra en mann i Dokka i Oppland.
– I 1980 begynte jeg som læregutt på City bil i Oslo. Bildet viser en kjøretur i landlige omgivelser i 1981.
Capri var enkel å skru og holde i orden. Jeg hang mye på Mobil-stasjonen ved Postgirobygget i hovedstadens absolutte sentrum – hvor mange bilentusiaster stadig samlet seg. Det var en morsom tid.
Nå er Olaussen i slutten av 50-åra, pensjonert mekaniker fra Bertel O. Steen og kjører Mercedes C-klasse.
– Caprien er nok dessverre resirkulert til spiker, konstaterer han tørt.
Annonse
Drømmebilen
Regnskapsmedarbeider Aud Kile bor i Fyresdal i Telemark og har kledd sitt 2,8 liters V6-drog i dristig, signalblå, fotsid kjole – som hun har skreddersydd etter egne designideer.
– Jeg er en vanlig regnskapsfører med voldsom bilinteresse. Denne Caprien er min egen, lille fantasi som ble til virkelighet, ler hun.
Før om årene brukte Kile somrene på å reise til store arrangementer for Capri-entusiaster i mange land, som Danmark, Sverige, England, Belgia og Tyskland.
Fyresdølingen ruslet rundt blant tusenvis av Caprier og studerte hvordan andre gjorde noe kreativt ut av bilene sine. Capri-treffene i kombinasjon med ferieturer var årets høydepunkt som hun sa fram til lenge i forveien.
Vel hjemme igjen satte hun seg ned med tegneark og skisset drømmebilen basert på det beste hun mente hadde sett under reisene.
– Jeg tegnet et blått eksteriør med blått og hvitt interiør – med seter og konsoll fra racing-leverandøren Recaro. Kraftig vinge på hekken var vel så viktig.
Før hun var gammel nok til å ta lappen fikk hun sansen for formen og lyden av Capri med V6-motor.
– Capri var draumebilen over alle biler. Jeg hadde en original Capri i mange år, så ble ideen om en ombygd versjon realisert ut ifra tegningene.
– Capri-miljøet er som en stor familie. Hvert eneste år kommer en fast gjeng fra Danmark til det årlige, norske landstreffet for Capri-entusiaster. Iblant reiser også en gruppe fra Danmark og Norge til Speyer i Tyskland «European Capri Post Meeting»på «European Capri Post Meeting». Det er stor stas, sier Kile.
Tor Egil Egeland i Tau i Rogaland har en spesiell Capri-variant som merket kalte «GT4», men han visste ingenting om hvilket gull han satt på – bokstavelig talt – før andre prikket han på skuldra, og gjorde han oppmerksom på det.
At rogalendingen rotet seg borti Fords retrorakett var en ren tilfeldighet.
– En bekjent hadde den stående i garasjestøvet og var lysten på å selge. Det var bare å slå til. Jeg syntes den så fin ut, men ante ingenting om at den var så sjelden, innrømmer Egeland.
Under et treff for Ford-entusiaster i Froland i Agder kom formannen i Capri-klubben bort og konstaterte faktum: Egelands utgave er en vaskeekte GT4 med frekk detaljering som hinter til suksessen merket hadde innen motorsport.
– Kunnskapen gjorde at jeg bestilte nytt sett med fartsstriper for å tilbakestille bilen slik den var som ny. Å eie en GT4 er spesielt gøy fordi Ford bygget spesialversjonen i et begrenset antall, fastslår Egeland.
Eneste lille minus er firesylindret motor.
– Bilen hadde tålt en V6, som i Capris toppversjon, ler han.
Agnar Rugtveit på Karmøy får småhissige henvendelser fra ivrige, glade folk som vil kjøpe hans sjeldne Capri 3000 GXL.
I 1973 hadde Ford Norge full fres på Capri-salget, men tok kun inn to stykk 3000 i denne utgaven med listepris på 45.930 blanke kroner – en solid formue den gang.
– Jeg kjøpte den i 2017 og restaurerte vidunderet fiks ferdig sommeren for tå år side, forteller Rugtveit, som har fått tak i fotografier med Caprien fra familiealbumet til første eier.
Magnar Johannessen i Fåberg i Oppland stiller på Capri Club Norges landstreff med en original 1973-modell RS2600:
– Bilen min er maken til den UP (Utrykningspolitiet) en stund lånte av Ford, opplyser han.
Historiene er mange om spesialutgaven Ford Norge importerte, og som politiet en stund skal ha benyttet som sivilbil for å ta fartssyndere.
Årsaken til uklarhetene kan være at en biffa Capri rett og slett ga ordensmakten feil ansikt utad – sammenlignet med de sedvanlige, tradisjonelle politibilene.
Under det tre dager lange landstreffet får Capri-menigheten god tid til å diskutere UP-rakettens mysterier – og alt annet som måtte være uavklart ved Capri-lidenskapen.
Disse herlige bilentusiastene har vi allerede skrevet om – klikk på lenkene for å lese: