Derfor digger nordmenn Skoda

Si meg hva du kjører, og jeg skal si deg hvem du er!

Hvem kjører hva – og hvorfor?

Diskusjonen om det foretrukne bilmerket er gammel som bilen selv.

I en serie utover høsten skal vi i Motor presentere hvem de svorne tilhengerne er – og spørre hva som begeisterer dem med merket.

Tidligere har vi presentert: Audi, Alfa Romeo, BMW, Amcars og Tesla.

Denne uka er vi kommet til Skoda.

Pussig hvordan nordmenn heier fram Skodas nye elbil Enyaq – allerede lenge før Skoda har kommet i mål med kundeleveringer – sier du kanskje?

Men:

På samme måte heiet folk fram en av Skodas mest populære rallyførere gjennom tidene, John Haugland.

Skoda har en «underdog»-status blant vanlige folk. Kall gjerne Skoda en trøstepremie-Audi eller en billigkopi av Folkevogn. Det preller av på supporterne.

Møt fire Skoda-entusiaster som setter vitsemakerne på plass:

En Superb-kvinne i Lofoten, en Octavia VRS-entusiast i Hakadal og en Sportline-familie i Mjøndalen. Og selvsagt Haugland selv.

Fres på salget

John Haugland kalles Mr. Skoda. Allerede på 1960-tallet tok rallyruggen Haugland grep om rattet til i et østeuropeisk merke få hadde tro på – og kjørte 20 år som offisiell løpsfører – med seks seire i rally-EM, samt 106 klasseseire.

Som norsk Skoda-forhandler fikk han fres på salget – lenge før Folkevogn kjøpte og pusset opp merkevaren.

Siden 1990 har han også drevet John Haugland Motorsport – hvor han alene har kurset over 1700 lærelystne rallyførere fra 46 land.

– Skoda har gitt meg et helt liv innen bilsport, sier Haugland, som begynte å kjøre rally for importøren F. E. Dahl i andre halvdel av 1960-tallet – før hovedkontoret i Praha fattet interesse for det norske talentet.

Bilene fra Tsjekkoslovakia ble sett på som dårlige – og knapt noen andre ville være rallyfører for merket. Haugland fikk raskt toppresultater og vant en bråte løp.

– Jeg kunne ha kjørt hva som helst, men så potensialet i Skoda: En liten, lett konstruksjon med hekkmotor som kommer seg raskt ut av svinger.

Hakk i hæl

I 1981 meldte Audi på sin sensasjonelle nyhet Quattro til Jänner-løpet i Østerrike – og vant.

Mindre kjent er at Haugland kom hakk i hæl og ble nummer to med den rallyrigga ruggen Skoda 130 RS.

– Den bilen har jeg fortsatt her i garasjen hjemme hos meg.

Fra 1976 til 1983 kjørte Haugland syv slike 130 RS. Bare denne ene ble brukt på asfalt og aldri grus. Da han etter mange år sluttet å kjøre rally for fabrikken spurte han Skoda rett ut om å få kjøpe vinnerbilen.

– De var greie og ga meg den, uten vederlag.

Senere, i 2005, ba Skoda pent om få låne bilen som midtpunkt til sitt 100-års jubileum.

– Da jeg fikk den i retur, hadde Skoda-fabrikken fullrestaurert den. Nå er det bare å starte opp og kjøre, sier Haugland, som forteller at interessen for Skodaen er stor hver gang han viser seg med den på veien.

– Du vet, dette er Spydeberg i indre Østfold. Gløden for motorsport er alltid levende her.

Pensjonister og enslige damer

Haugland Bil i Lillestrøm var Norges bestselgende Skoda-forhandler fra 1977 til 1990.

– Skoda-kundene før Volkswagen var pensjonister – og enslige damer. Skoda var jo en rimelig bil. Å selge bil til disse folka var veldig sosialt. Jeg brukte masse tid med dem og fikk ofte kjeft av kolleger: «Du skjemmer bort kundene». Jeg tenkte bare at min jobb var å sørge for at de forble fornøyde, sier han.

Ved minste feil eller klage ilte Haugland til og fikk problemet fikset og reparert i en fei. Alt for å unngå dårlig stemning rundt merket. Han innførte også ideen om lånebiler til kunder som hadde bil på verksted.

– Målet mitt var å gjøre skam på det dårlige ryktet Skoda hadde i Norge fra tidligere.

Han mener Skoda-eiere før og nå har fellestrekk:

– Skoda-kundene har alltid vært litt konservative, på en fornuftig måte. De vil ikke stikke seg fram.

Norsk lynne

Skoda har god grobunn i norsk lynne, mener Haugland.

– En del nordmenn kjøper seg biler for å vise hvor store karer de er. Men mange kjenner seg ikke igjen i den kulturen. Skoda er for dem som trives med å være litt grå, å forsvinne i mengden. Samtidig er de typiske Skoda-kjøperne glade i småsnacks – ekstrautstyr som gir bilen et personlig preg.

Haugland har hatt mye med Skoda-ingeniører å gjøre og har «diskutert og kranglet med dem på en vennskapelig måte». Han mener Skoda-fabrikken har vært lydhør for forlslag til forbedringer basert på erfaringer fra våre kjølige breddegrader.

«Hvorfor Skoda, når du kan gå da?» er en typisk forslitt vits fra veldig mange tiår tilbake.

– Folk sa da også «Skodillac», en god blanding av Skoda og Cadillac, minnes Haugland.

Kjedelig?!

Helsearbeider Silje Marie Abrahamsen i Kabelvåg i Lofoten kjenner ni – 9 – andre foreldrepar med Skoda Superb.

Selv reiste hun nesten 100 mil til Stjørdal Auto for å finne rett Superb med riktig utstyrspakke. Nå står den hvite sleden pent parkert hjemme på tomta. Abrahamsen diskuterer villig vekk Skoda – uten å la seg vippe av pinnen, unnskyld, førersetet.

– Tja, om Skoda er et kjedelig valg? Nei, hva skal jeg si: Hvis jeg sammenligner med andre familiebiler som Ford S-Max og Peugeot 5008, mener jeg tvert imot at Superb er et sprekt alternativ.

Abrahamsen-familien med tre småbarn stapper, presser og dytter ofte dobbel barnevogn og mye annet stæsj bak i bilen – og hekter av og til på en røslig, åtte meter lang Knaus Royale campingvogn.

– Enkelte mente jeg aldri ville finne en stasjonsvogn som oppfyller alle ønsker, men Skoda Superb er blant de aller romsligste stasjonsvognene. Dieselmotor og 4x4 er andre fordeler som passer vårt behov. Superb er super å kjøre og samtidig billig i drift. Skulle en annen bil innfri alle kravene, ville prisen skutt i været, sier Abrahamsen.

Superbs rene, ukompliserte linjer er en fordel når eieren vil «kle opp» bilen.

– Den er enkel å style i retning av noe mer tøft og ungdommelig. Kjøpet av nye 19 tommers felger, fra vår lokale dekk- og felg butikk Mdesign, gjorde susen.

Hun er stor fan av tankegangen om at «less is more».

– Små justeringer som tonede ruter, Led-pærer, litt senk av fjæring og spesielle felger gjør utrolig mye for å løfte bilens utseende. For meg bikker det fort over til harry med sideskjørt og altfor mye ekstralys i forhold til behov. Men det er meg.

Ved siden av de ni andre familiene Abrahamsen kjenner som kjører maken Superb, ser hun stadig fler folk i andre livsfaser fyke rundt i Skoda.

– Mange voksne her i Nordland velger dette merket, da gjerne SUV-en Kodiaq. Da har de plass til hund i bagasjerommet på vei til hytta. Jeg ser også typiske, nye Skoda-sjåfører som ennå ikke har fylt 20 og som kjører tøff Octavia VRS fordi den kan gi litt oppmerksomhet.

Klubb-lim

I 2011 startet lastebilsjåfør Nicco Halstvedt i Mjøndalen facebookgruppen Skoda Klubb Norge i lag med fire andre.

Gruppen ble en umiddelbar suksess blant stadig flere Skoda-nordmenn.

Nå er Halstvedt én blant flere som administrerer ymse innlegg fra mer enn 7500 ivrige medlemmer. Klubbens rekruttering har en fin fart på rundt 10 nye innmeldinger daglig. Mester Grønn-sjåføren gjør ulønnet arbeid, uten bindinger til merkeimportøren.

– Jeg betrakter klubb-forumet som et samhold, et lim. Jeg har ofte sett at felleskapsfølelsen påvirker medlemmenes neste bilvalg i stor grad.

Sammen med ektefellen Therese kusker familien blant annet en gul Skoda Superb Sportline diesel, som går i skytteltrafikk når eldste sønn Jacob og yngstemann Sander trener karate.

På spørsmålet om hvem den typiske Skoda-entusiasten er, nøler Halstvedt ikke med å svare:

– Hun eller han kan fort være naboen din. Vanlige Skoda-fantaster setter pris på kvalitet og vil ha noe som starter hver dag. Samtidig har de ikke mye penger på bok. Dette siste følger Skoda litt, sier han.

Statusfri

Men du får knapt en bedre opplevelse enn Skoda, om du bor i Holmenkollåsen og har råd til å kjøpe en dyrere bil.

– Skoda er nærmest statusfri, og det finnes også folk i øvre middelklasse som liker diskresjonen, mener Halstvedt.

Han har selv eid flere Skoda og har mekket sin egen oversettelse av «Simply clever», det offisielle slagordet til det tsjekkiske merket:

– For meg betyr «Simply clever» ganske enkelt «lure løsninger». Bilen er for eksempel utstyrt fra fabrikk med en paraply i hver av fordørene. Og paraplyrommene har drenering. Dét er en lur løsning, sier han og nevner også at tank-lokket for dieselpåfylling huser en isskrape.

Skoda stiller ofte som nummer tre i køen etter Audi og Volkswagen – når ny teknologi puttes inn i produktene.

– Fordelen ved at Skoda kommer sist, er åpenbar: Delene er dermed ferdig utprøvd og Skoda har derfor mindre feil enn sine tyske søstermerker, sier Halstvedt, som mener nye elektriske Enyaq viser Skoda på sitt beste.

– Her får du en SUV med størrelse og rekkevidde som kan måle seg med Audi e-tron, til prisen av en Skoda. Jeg har innsett at elbil er fremtiden, men regner med å beholde min nåværende Superb i åtte år, som er min planlagte nedbetalingstid av billånet.

Er Skoda-folket egentlig bare en gjeng gjerrigknarker som ikke engang kan unne seg en ID.3, ID.4, Golf eller Passat?

– Nei, hvis vi Skoda-eiere var gjerrige ville vi valgt utgavene med de med minste motorene, uten ekstrautstyr. Skoda-kjøperne ønsker en god helhetsfølelse. Utstyr er tingen. En Skoda blir hva du gjør den til, sier han.

Halstvedt greie er å skille seg ut med farge, nærmere bestemt signalgrønn.

– Du kan kun få nyansen til Superb Sportline, og så vidt jeg vet finnes omlag 20 andre slike i landet. Den er veldig lik en lignende farge som leveres på Hyundai Kona, samt Austin Yellow til BMW M2, M3 og M4.

Åtte timers vask

Thomas Nielsen hadde null forhåpninger da han reiste fra hjemmet i Hakadal i Akershus til årets sommertreff i Skoda Klubb Norge. Der ventet konkurranse om å ha fineste Skoda – i fire klasser.

– Jeg trodde aldri jeg skulle få to av fire mulige førstepremier, sier mannen med en veldig «Rally green», rikt utstyrt Skoda Octavia VRS.

– Spesielt fordi mange andre fine Skodaer stilte på Vegmuseet i Lillehammer.

På forhånd hadde Nielsen brukt åtte timer på vask og stell av bilen, hvorav tre timer støvsuging.

Sofamunnstykke og børste gjorde mye av jobben med å få vekk selv de mest mikroskopiske støvkorne i bilens innerste kroker og kriker. Han gikk også til innkjøp av et langt, tut-formet munnstykke for å komme til mellom seter og andre glipper.

– Jeg er nøye og gir meg ikke før jeg også har tatt grundig vask av felgene innvendig. Det spiller ingen rolle for meg om ingen ser hvor rent det er. Når jeg stiller ut bilen, skal det være perfekt, sier Nielsen.

Bilen var fra før langt fra ille.

– Familien hadde nettopp kommet hjem fra bilferie, og da brukte jeg også minst åtte timer på rengjøring, forteller han.

Alt av utstyr

Nielsen, som arbeider som jobber som omreisende serviceteknkker med brannalarmer som spesiale, har mye av arbeidsdagen på veien og bestilte Octaviaen med «alt av utstyr».

– Totalprisen ble 570.000. Skoda-utstyr for 50-60.000 tilsvarer ofte 300-400.000 hos Audi, hevder han.

Nielsen får innimellom spørsmål om han vil selge bilen, men har foreløpig null planer om på kvitte seg med den. Den mest interesserte er mannen som handlet hans forrige Skoda, en signalblå «Race blue» Octavia VRS. – Han har uttrykt at han aldri har overtatt en så strøken bil.

Skodatreffet ga minner utover pokalene. Nielsen ble blant annet mektig imponert av en 2004-modell Octavia med 761.000 kilometer på telleren. En flekkete bil – med samme motor, turbo og clutch som da den rullet ut fra fabrikken i Mladá Boleslav i Tsjekkia.

– Slikt skal egentlig ikke være mulig, og er jo ganske god reklame for merkekvaliteten.