FLOMLYS: Anders Berglund bor i et av Norges mest elgtette områder og bruker sin 1979-modell Opel Kadett hele året.Foto: PRIVAT
Vi som monterer svære ekstralys:
Møt Norges mest blendende bilister
Noen pynter bilen til bristepunktet med ekstralys – andre har bare behov for å finne den pokkers veien hjem i høstmørket. Møt fire blende-entusiaster som lager lysfest.
Norge har lenge hatt rigide regler for begrensing av antall ekstralys.
Sverige fikk tidlig unntak fra EU-reglene blant annet på grunn av nordisk mørketid, og Norge har omsider fulgt noe etter.
Behov for ekstralys er spesielt stort i Hedmark og Nord-Trøndelag, som regnes blant landets mest elgtette områder.
Mørketida. Møkkasesong?
Neida: Den fantastiske lysfesten er godt i gang.
Norges mest blendende mennesker har allerede handlet såkalte «tusenmetere» – kraftige ekstralys som rekker minst én kilometer på mørklagte veier gjennom styggtett skog – og som lyser herfra til langt på nyåret.
En kombinasjon av elgfare, bekmørke og et ønske om å se barsk ut gjør at nordmenn handler «lyskastere» som aldri før: Til og med elbileiere innser at uten flomlys tar mørkets krefter overhånd.
Sjekk ut de lysende eksemplene til Motors lys-tige, opplyste entusiaster: Anders Berglund, Leif Ove Walle, Steinar Helgesen og Joar Daniel Vanberg Afseth:
Anders Berglund fra Vallset i Mjøs-kommunen Stange kjører en 1978-modell Kadett – hvor han har kastet ut originalmotoren på beskjedne 1,2 liter til fordel for en dobbelt så kraftig maskin, på hele 2,4 liter. I front har han montert fire overdimensjonerte ekstralys som hinter om energibunten.
– Opel utstyrte opprinnelig Kadetten med noe som minner mer om lommelyktpærer enn bilpærer, sukker han oppgitt, og legger til at de pinglete P45-lyspærerene er dårlige saker sammenlignet med den langt mer vanlige H4-typen – som bilindustrien ofte benyttet på den tiden Opelen ble skrudd sammen.
Berglund kjøpte tusenmeterslampene brukt.
– Jeg er storfornøyd: Til sammen betalte jeg knapt 700 kroner. Som nye koster de ofte langt mer bare for én, ler han.
Til daglig har han om lag én mil reisevei gjennom vintermørket, til lokalbedriften JB Mekaniske – hvor han «freser, borrer og sveiser alt fra blomsterpotter til traktorhengere».
– Jeg innrømmer at jeg er livredd for å kjøre på elg: Vindusstolpene er tynne som fyrstikker og knekker sannsynligvis deretter.
Senest for et par uker siden observerte han et velvoksent eksemplar av skogens konge som trasket over veistrekket foran Opelen.
– Takket være en møtende bil som blinket voldsomt med lysene, tok jeg hintet og slakket ned kraftig på farten. Da ruslet den flotte elgen rolig over veien, på trygg avstand fra Kadetten.
Gjennom årene har Berglund innsett at han bor i et område med elgfare i absolutt alle retninger.
– Ekstralys er en rimelig investering på en farkost som jeg bruker året rundt, oppsummerer han.
Lektor Leif Ove Walle, som til daglig underviser i Hedmark fengsel, er, ifølge eget, halvhumoristisk utsagn, «stuck i Nordbygda» på Løten – hvor han tidligere drev sauehold på familiesmåbruket.
Høstlige kvelder på den lokale Budorvegen fordrer rikelig med lys.
– Budorvegen er like lang som den er mørklagt: Her kan det ikke slurves. Som trofast kusk i gamle Volvoer holder jeg utstyret i orden, lover Walle, som selv vokste opp i en lyseblå Amazon, og deretter i en rekke andre Volvoer - hvorav den tøffeste var en 245 GLT Herregårdsvogn.
Hvert år gleder han seg til snøen dekker Løten-landskapet:
– Da gjør Amazonens fire lamper natt til dag – helt uten sensorer, apper og automatisk dimming. Det enkle er ofte det beste, skratter mannen som også er ivrig syklist – i konkurranser, såvel som til jobb. Også på vinterstid i «inntil femten minus».
Sin første egne Amazon kjøpte han i 1986, den andre i 1993.
– Den hadde jeg helt til i år, da jeg solgte den i vanvare. Jeg kjøpte fort den hvite her, av siste årgang som ble bygget – med den største B20-motoren i 1970, sier Walle, og setter på fullt lys, så selv skogens feiteste ugle må blunke.
Steinar Helgesen på Lena har ekstralys tilsvarende lyskasterne på en idrettsstadion.
– Jeg er født mørkredd, og måtte bare gjøre det beste ut av det, fleiper han.
– Jeg fant ut at lys er løsningen på frykten, så da fikk Volvoen syv lamper i front med 100 watt, alle av typen «Rally 3000». Taket fikk røslig 400 watt 52" takmontert ledbar – og kan også ta seks lys, hvorav fire er «rally 3000» og to Bosch. Alle med 100 watt pærer – det hele styrt av seks releer med en 220 ampere Chevrolet-dynamo.
Helgesen får aldri nok lys: Nylig adderte han to sideveis arbeidslys som «gir bedre spredning under brå svingmanøvre på barske vinterdager».
Joar Daniel Vanberg Afseth i Rygge jobber som industrimekaniker i Hæren og kjører Chevrolet som tar luven, nei: lyset fra de fleste.
For en tid tilbake var han i Forsvaret i Bardu i Nord-Norge.
– Området har selvsagt mye fjell og nærmest null opplyste veistrekninger. Litt andre forhold enn det man er vant til – for eksempel på Østlandet, ler han.
Afset hadde «noen stålrør liggende» og sveiset et stativ.
– På Biltema plukket jeg fem stykk tusenmeter-bøtter (les: lys) og slang dem på det nevnte, nye takstativet, sier han.
Vintermørkets motgift kommer i alle former, og nordmenn er vaksinerte.
Disse herlige bilentusiastene har vi allerede skrevet om – klikk på lenkene for å lese: