Eldar byttet Saab mot brennevin

Si meg hva du kjører, og jeg skal si deg hvem du er!

Hvem kjører hva – og hvorfor? Diskusjonen om det foretrukne bilmerket er gammel som bilen selv.

I en serie utover høsten skal vi i Motor presentere hvem de svorne tilhengerne er – og spørre hva som begeisterer dem med merket.

Tidligere har vi presentert: Audi, Alfa Romeo, BMW, Amcars, Tesla, Skoda, Aston Martin, Opel og Mercedes-Benz Geländewagen.

Volvos styggpene søster. En Alfa Romeo fra Trollhättan. En deilig, skabbete villkatt fra de svenske skoger.

Smårustne gammal-Saaber kalles mye rart:

Entusiastene i Saab-klubben Gammalsaabens venner bryr seg fint lite – og pusser nå støv av det svenske gullet som aldri før.

Ta plass i det putemyke passasjersetet til en 15-årig Saab-forkjemper i Skjåk, en 19-årig vossing, Saab-Nin(j)a i Bergen og en av Norges mest kjente totninger med totakter.

Evigung jypling

I vår var Norges mest solgte bil, unnskyld bok, «De fantastiske tegneseriene med Vazelina Bilopphøggers». I disse dager slippes en like hakkandes gæren tegneseriebok nummer to.

«40 år med vondt brenn’vin» var navnet på bandets avskjedskonsert, som ble korona-avlyst.

Men: Vazelina Bilopphøggers frontfigur Eldar Vågan (60) har levd flere år med Saab enn med sterk drikke.

Den evigunge jyplingen med intakt, breial totning-dialekt har fortsatt hele tre stykk gammal-Saab i stallen.

Staseligste sleder

Javisst har multimusikeren eid andre, staselige sleder, som Porsche 928 og Audi Quattro, men det er bare de seige Saabene som har overlevd artistens rastløse rocketilværelse.

På fritidseiendommen på Toten står en grå 1962-modell, en rallyrigga 1964-modell og nok en rallybil fra 1971 som Vågan visuelt har tilbakestilt til 1969-look, som han liker langt bedre.

Overskuddet av Saab har vært så stort at han for tre år siden ga bort en Saab med «dobbelt blås» – altså dobbelt eksosrør – til rallyikonet Mikke Haugerudbråten.

– I bytte fikk jeg en flaske brennevin. Det var hyggelig av Mikke. Flaska har jeg fortsatt stående uåpna.

Tidlig krøket

Livet med Saab startet i barndommen:

– Å sitte i baksetet på fars gamle Saab var omtrent som å være i Fantomets hule: null utsikt, skratter Vågan.

Pappa Vågan hadde overtatt en av rallylegenden og Saab-forhandleren Arne Ingiers løpsbiler, hvor taket åpenbart var rettet og omlakkert – noe som tydet på at bilen hadde gått rundt i forbindelse med minst ett rally.

– Saab totakter og V4 var den tids Golf GTi, fastslår, Vågan.

Han blir litt mer andektig og alvorlig når han kjapt svinger innom Saab-fabrikkens historikk:

– Jeg har stor respekt for Saabs flyingeniørene og -designere. De laget en lett, kompromissløs, aerodynamisk bilkonstruksjon med små motorer for maks effekt – tett opp til flyindustriens tankegang – og veldig likt slik bilprodusentene er tvunget til å tenke framover. Volvo er tradisjonell – og Saab eksperimentell.

Vågan er typen som gir på litt, som ikke har lett fot på gassen.

Alvorlig fort

– Ja, jeg har jo vært proff rallyfører, og kan si jeg er litt inspirert fra den kanten, ler han:

– Det har blitt kjøring hjem på natta etter spillejobber, på svingete og kronglete strekk.

I 1981 kjøpte han en Saab 99 Turbo med snobbete Incha-felger. Utstillingsbilen hadde vært brukt i presse-øyemed, og fabrikken hadde utstyrt den med ekstra store dyser som ga noe mer skyv enn standard Turbo.

– Den gikk alvorlig fort.

99 Turbo var likevel ikke uten feil.

– Den hadde mye leamikk, småplukk, skrangling og greier som rett og slett løsnet. Den vannbaserte lakken falmet fort i sola. Bilen ble matt og forandret rett og slett farge inntil jeg fikk lakket den opp igjen, gliser han.

Blir glade

Vågan har ofte opplevd at det å komme kjørende i Saab gjør folk blide.

– Men langt fra alle smiler like mye. Det gjelder spesielt dem som har sittet på, skoggler han.

Skuespiller Hege Schøyen og Vågan spilte sammen i en forestilling på Chat Noir i Oslo.

– Hege viste en viss begeistring for Saaben – de to første kveldene jeg kjørte henne hjem. Men da det skjedde fem ganger i uka, forsvant noe av entusiasmen hennes, for å si det slik. I tillegg var hun kanskje flau, hva vet jeg.

Vågan hadde langt mer moderne, representative privatbiler, men insisterte altså på å skysse Schøyen hjem med det lille hobbykjøretøyet.

For flere år siden hadde Vågan adresse på Skøyen i Oslo hvor hans daværende Saab 96 fikk stå på vanlig gateparkering. En dag kom et bilende postbud til å kjøre inn i sidedøren og lage skader som overgikk bilens verdi.

– No hard feelings overfor det postbudet, flirer han: – Bilen ble riktig så fin etter den svindyre reparasjonen.

Vågan har tre voksne gutter – og altså tre Saaber – og tenker litt «bildelingskollektiv»:

– Gutta har liksom fått hver sin Saab, men har ennå ikke kjørt dem. De har andre interesser, og det er helt ålreit. Det er jeg som holder bilene i stand, og jeg som bruker dem. Hvis de en dag skulle finne ut at de har lyst på en tur, står bilene der. Klare.

– Fordelen til gutta mine er at de går glipp av mange bekymringer, skratter Vågan.

Saab-Nin(j)a

Nina Jensen Kristiansen i Ytre Arna utenfor Bergen kjører en blå og hvit 1974-modell Saab 95, altså stasjonsvogn. Den er én av familiens tre gammal-Saaber.

– Mannen min kom nærmest bærende hjem med den i pappesker. Han bygde den her hjemme, bit for bit, sier Kristiansen, som har en sønn på 18 som også kjører samme svenske merke.

Hun mener Saab passer veldig godt i Bergens-området.

– Vi har mange bakker, svinger og smale veier. Under slike forhold kommer Saabs kjøreegenskaper til sin rett.

Tar sjansen

Familien har ofte tatt sjansen på å legge ut på lange ferieturer ombord i de tilårskomne svenskene.

– De få gangene Saabene har hatt trøbbel blir vi rørt og målløse av all spontanhjelp vi har fått. En søndag i Sverige med mye regn møtte vi velvilligheten selv. Vi kom forbi et verksted hvor vi ble tatt imot med åpne armer tross fridag og alt, forteller Kristiansen.

Da det viste seg at mekanikeren likevel ikke kunne fikse problemet, ringte han en «Saab-tokig» venn, som kom etter knappe 20 minutter med den manglende delen.

– Det verste var at vi betalte null og niks. Vi insisterte, men de gode hjelperne nektet å ta imot noen form for kompensasjon for strevet.

Kristiansen har en egen forklaring på hvorfor Saab-folk er så trivelige:

– Bare se på bilenes former: de er runde i kantene.

Feriemålet Trollhättan

Et populært feriemål har vært Trollhättan i Västra Götaland, hjembyen til den tidligere Saab-fabrikken, der bare Saab-museet er igjen.

En tid skjedde feriene med en såkalt Camp-let på slep – en tilhenger med telt – ikke ulik klassikeren CombiCamp.

– Selv i Trollhättan, hvor man skulle tro folk var vant til å se en Saab, strømmer folk bort for å snakke. Noen ganger tenker jeg: Vær så snill, jeg har ikke kunnskap til å besvare alle spørsmålene. Jeg bare kjører! Men uansett er all oppmerksomheten hyggelig, ler Kristiansen.

Kristiansen synes det er trist at Trollhättan-fabrikken ble nedlagt.

– Vi kommer aldri til å slutte å kjøre Saab, lover hun, og legger til at familiens hund heter Sason, etter Sixten Sason, Saabs legendariske sjefsdesigner gjennom en årrekke.

Som en go-kart

19-åringen Eivind Dæmring Styve på Voss er ett av tre medlemmer i rockabilly-bandet The Vossarebels – som er ute med ny plate, «More».

– Saab er kjekk som første veteranbil. Enklere kjøretøy finner du knapt. På nettfora som «Gammalsaabens venner» ser jeg en ny bølge av unge Saab-entusiaster, forklarer Styve, som er tredje generasjon Saab-mann.

– Bestefar har dessverre gått bort, men jeg tror nok far er fornøyd med at jeg kjører akkurat dette merket. Jeg føler ikke at jeg må. Saab er i seg selv kult.

Styve sammenligner det å rase avgårde i Saaben som å ri en liten hest:

– Saab er liten, smidig og kjapp. Sånn skiller den seg fra mange andre, tyngre og tregere veteranbiler. Ved siden av for eksempel gamle amerikanere, føles den som en gokart.

Lagd for bruk

Han har brukt sin hvite 1967-modell 96 V4 til og fra spillejobber (før corona-pandemien) og til og fra skolen, Voss videregående. Nå starter han på musikkstudiet i Trøndertun i Melhus utenfor Trondheim

– Jeg er ingen mekanikertype: Jeg vil kjøre. Saab er laget for å brukes. Jeg får nesten dårlig samvittighet om jeg lar den stå, sier musikeren som også bruker tid med et annet sideprosjekt, punkrock-gruppa The Bollocks.

Hjemstedet Voss har ofte hatt besøk av turistgrupper fra Asia.

– Når jeg kommer kjørende snur svermen av asiatiske turister seg vekk fra kirken på Vossevangen – og mot meg, som en dominoeffekt. Min Saab blir med på Norges-bildene, ler Styve.

Sterkt påvirket

Alf Tore Forberg i Bismo i Skjåk kommune i Oppland har fylt 15 år – og har fire stykk Saab. Han forklarer regnestykket slik:

– Saab er enkle å skru. Å bytte motor høres ut som en stor jobb, men her løsner du bare noen få bolter. Jeg liker også fasongen. Når du åpner panser på Saab 93 følger lyktene med. Slike løsninger finner du bare hos Saab.

Forberg er sterkt påvirket av familien:

– Mor, tante, onkel og bestefar har alle, alltid, kjørt Saab.

Han synes det er greit at kompisene i 10.-klassen i Skjåk barne- og ungdomsskole er lunkne til Saab, og liker Mercedes og amerikanere fordi «de sikkert synes de er gjevere».

Den tøffeste

– En del har liten eller null interesse for bil, men synes likevel Mercedes er best, fordi så mange andre sier at det er bra. De får like det de liker. Men Saab er tøffest. Det er uansett bare jeg i klassen som har egen bil.

Forberg tjener penger ved å blant annet å arbeide på gården hos besteforeldrene, som driver kjøttproduksjon der, i lag med moren.

En grønn 1969-modell 96 V4 med frontleppe (spoiler) og breifelger er den Saaben han for tiden sliter mest. De to seneste Saab-innkjøpene gjorde han i september i år.

– Det blir nok flere. Men først skal jeg gjøre ferdig de jeg har. De behøver ikke se perfekte ut, men de må gå og fungere, sier Forberg, som neste høst starter å studere Teknologi- og industrifag ved Høgskolen på Otta. Noen tror kanskje at den grønne med spoiler kan komme for salg.

– Beklager: jeg vil ikke selge. Jeg drømmer om å kunne kjøpe en gård for å ha verksted – og kanskje et Saab-museum.

ALT er gammelt

Henning Skjølås på Kaldbakken i Oslo hadde aldri snudd seg etter en Saab – før en nokså vakker dag i høst.

En god kollega hos i bedriften Interfrukt i Langhus, hvor Skjølås jobber som innkjøper, tok han med på en kjøretur – unnskyld rallytur – i en av sine to Saaber.

– Saab var ikke kjærlighet ved første blikk. Bilen virket for gammel for meg. Ja, hva er det som IKKE er gammalt ved svensken? Den har alt fra svake hovedlys til vindusviskere som knapt beveger seg. Men: så oppdaget jeg hvor bra den går, sier han.

Stikkord er «to-takts motor».

– Den berømte totakter-motoren til de gamle Saabene gir bilene en egen fart og lyd som du oppdager på lang avstand. Låta er 90 prosent av bilen. Jeg ble glad i den med én gang. Saab har vokst på meg – og det skjedde ganske kjapt.

Rak motsetning

Skjølås hadde for det mest rast rundt i «firkanta» biler som VW Golf og BMW – som er Saabens rake motsetning – både kulturelt og stilmessig.

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle ligge og jage i venstrefila på E6 med den gamle Saaben. Men det er dét jeg gjør nå. Og den er faktisk overraskende behagelig å kjøre og manøvrere. Ingen armer og bein, forsikrer Skjølås.

Nå har han og samboeren også en Tesla Model 3 og en Skoda Fabia stasjonsvogn.

– Jeg smiler mer bak rattet i Saaben enn i Teslaen. Jeg blir lystigere, selv om den første går fra null til 100 på rundt 12 sekunder og den andre på bare 3,5. Det er noe med at du føler at du kjører en ordentlig bil igjen, og at du gjør litt av jobben.

Glem Testarossa!

Under et veteranbiltreff på Tyrigrava langs Gamle Mossevei sør for Oslo deltok han og et par andre med sine Saab. Tilfeldighetene ville at en 1980-talls ikonet Ferrari Testarossa sto parkert ved siden av.

– Jeg måtte smile litt da publikum glodde alt de kunne på Saabene, mens de knapt enset italieneren. Det var absurd å få så mye oppmerksomhet med biler som er verd en brøkdel av Ferrarien. Hva som fanger folks blikk er interessant, men jeg synes kanskje Ferrarien hadde fortjent mer, sier han.

Før Skjølås klinka til og ble førstegangs Saab-eier sjekket han tilgangen til slitedeler.

– Veteranbil er lite gøy om delene er vanskelig å få tak i. Gammalsaabens venner har klar å bygge opp og ta vare på et rikt delelager på Jaren på Hadeland, sier han.

Skjølås rakk bare å poste ett enslig innlegg på facebook-siden til Gammalsaabens venner før han ble ønsket varmt velkommen.

– De andre medlemmene kommenterte bildet av den «nye» bilen med mange positive ord. Det var hyggelig.

Brukes mest mulig

Han mener Saaben kler rallyrigg for å gå fra å være en «eldre bil» til å bli småtøff, og lover at dekaler og klistremerker med blant annet Rallye Monte-Carlo blir ettermontert.

– Uansett hvor fin og pen den er: Noen utstillingsbil blir den ikke i mitt eie. Jeg har lyst til å bruke den mest mulig. Den er i all hovedsak en solskinnsbil som jeg har kjøpt for min egen gledes skyld, sier han.

Skjølås’ andre hobbyer og interesser inkluderer jakt på rådyr, dåhjort, villsvin og andre skogsdyr.

– Når jeg parkerer bilen for vinterlagring tar jaktinga over, sier han.