Det fantes knapt makan til Mazda!

I 1967 pangstartet brødrene Tom og Jan Kolberg salg av Mazda i Norge.

Det appetittvekkende designet gikk unna som varme vafler i vinterland.

I 1970 rullet allerede 3000 biler på rufsete, norske veier – og året etter var Mazda det mestselgende japanske merket her i landet.

I 1920 startet den japanske fabrikken virksomheten med å selge materialet kork (som nå finnes i interiøret på Mazdas ganske nye elbil MX-30) og har fortsatt med hverdagsbiler – hvor interiør og kjørefølelse gir «lørdag hele uka».

Norge er derfor fullt av massivt entusiastiske Mazda-mennesker: vi fant Gunn Line Hollingsholm, Geir Sørjoten, Helge Rybakken og Arne Helle:

Hver gang Gunn Line Hollingsholm i Molde i Møre og Romsdal lemper ut bilder av sin flamme-oransje Mazda 323 i sosiale medier, gløder kommentarfeltene.

Varmen og vennligheten hun møter, er sjelden kost for en 44 år gammel hverdagsbil – som bestefaren hennes kjøpte ny i 1978.

– Han hadde en idé om bare å bruke den som sommerbil: Om vinteren fikk den lykkeligvis stå i garasjen i ly for vær og vind.

I 1994 begynte Hollingsholm, som arbeider i reisebyrået HRG i Molde, å ratte bilen selv.

– Jeg hygget meg med daglig kjøring inntil 2001, da jeg flyttet utenlands for å gripe muligheten til å jobbe med internasjonalt reiseliv i Ving.

Fire år senere avskiltet hun den, og siden har den blitt stående. Hun har lekt med tanken på å selge skjønnheten.

– Ja, om den rette Mazda-entusiasten byr summen den er verd. Men bilen er langt fra feilfri, advarer hun:

– Til gjengjeld har den lite rust, takket være solid rustbeskyttelse. Slikt trekker jo opp.

Hun mener Mazda ble så vilt populær i Norge fordi reklamen lovet kvalitet:

– På min vakt skled bestefars Mazda gjennom EU-kontroll – uten merknader – helt fra 1998 til 2004. Synd så få av disse er igjen, for 323 er fortsatt skikkelig kul, sukker Hollingsholm, som for lengst har konvertert til en Volvo V50 2011-modell.

Les om andre bilentusiaster her!

• 

  Vi som elsker bakgårdsbiler:

  Se nordmenns skjulte bil-moro

• 

  Vi som samles til beltebil-treff:

  Er dette Norges mest elskede bil uten hjul?

• 

  Vi som deler bil, glede og sorger:

  Er dette Norges verste biler og beste ungdom?

• 

  Vi som kjører Toyotas Tesla:

  Er denne Tesla-Toyotaen Norges største påskeegg?

• 

  Vi som sosialiserer med bil:

  Er veteranbil Norges mest populære fritidsaktivitet?

• 

  Vi som tar lappen med manuelt gir:

  Dreper automatgir nordmenns følelsesliv?

• 

  Vi som har hatt barsk bil:

  – Den viste seg å være sveiset sammen av to biler

• 

  Vi som solgte drømmebilen:

  Er dette den type skilsmisse nordmenn angrer mest på?

• 

  Vi som har medfødt bilinteresse:

  I disse familiene er bilgalskapen arvelig

• 

  Vi som prater og ler høyt på elbilmesse:

  Hva skal vi med apper når vi heller kan møte folk?

I 1976 kjøpte Geir Sørjoten i Røros i Trøndelag ny Mazda 1300 – og slet den i tre år.

– Da jeg solgte, hadde dashbordets kilometerteller bikka 80.000. Jeg kjørte langt mer enn gjennomsnittsbilisten – for jeg spilte gitar i et band som vi kalte «Firebirds».

I helgenes spillejobber ble det mye kjøring med tilhenger rundt om i distriktet.

I tillegg tjenestegjorde Mazdaen på reiseveien mellom Røros til studiet i Bilfag i Trondheim.

I 1980-åra hadde han også en Mazda 616 som bil nummer to.

– Den kjøpte jeg skadet og retta opp selv. Mazda var jo solide og fine biler, og svært enkle å reparere. Mazda-modeller – som 929 coupé – var jo noe av det feteste du kunne få på 70-tallet.

Bandet Firebirds var en hobby som ga litt penger i studietiden, med konserter på hoteller og bygdefester.

Opp gjennom åra har elektriker Helge Rybakken på tettstedet Svingvoll i Gausdal hatt hyggelig reisefølge – av en rekke oppjazza åk.

Han forteller oppildnet om alt fra en Ford Cortina til en BMW 2002 Ti – via minst et par Mazdaer – og om da han havnet på taket mot en fjellvegg:

– Hendelsen førte til bilde i NAFs Motor-magasin. Og jeg ble medlem nummer 140 i det jeg mener NAF kalte «Kenguru-klubben» – bestående av folk som var blitt berget fra ulykker.

Han gikk siden inn døra hos Mazda-forhandleren Autosenteret på Lillehammer og kjøpte nye Mazda 1300 til kroner 31.700 – langt under en tilsvarende Folkevogn. Bilen fikk smake lange turer på grusveier – samt racing på islagte vann.

– Det ble hele 40.000 kilometer i løpet av syv måneders eierskap – omlag 10.000 av dem på isen, ler Rybakken.

Hans neste bil, en BMW 2002 Ti, «lå noe bedre på veien». Nå kjører han en velvoksen, rundt ti år gammel Mercedes E63 AMG.

– Jeg har fortsatt inntrykk av at Mazda lager svært bra biler. De eierne av SUV-er i CX-serien jeg prater med, er veldig fornøyde, rapporterer gausdølingen.

Arne Helle, som bor i Norges vestligste by, Florø, har lattermilde minner om den kanarigule Mazda coupéen han raste rundt i – for mer enn 35 år siden.

– Jeg brukte japaneren til mye, også som mobilt bensindepot, ler han.

Kun ett sted i Florø tilbød drivstoff til privatbåter – og bilbensinen på en Shell-stasjon var én krone og 50 øre rimeligere enn hos det maritime alternativet. Helle fylte full tank og kjørte de 300 meterne ned til sjøen. Der lå også verkstedet han driftet – og der ventet kompisen Stian Kvamme med sin 20 fots Draco.

– Jeg stappet en hageslange ned i Mazdaens tank-hull – og den andre enden ned i båtens påfyllingsgap.

Han handlet en lekker Mazda 929 HT av Kvamme, som selv hadde kjøpt en gul Mazda RX3 med merkets berømte wankelmotor.

– Vi brukte bilene til isbanekjøring i vintermånedene og skogskjøring på sommeren. De fikk godt stell, men ble også hyppig brukt – og med de Ford Mustang-lignende formene var de en fryd for øyet, sier han, og legger til at han i en årrekke har prøvd å finne en tilsvarende 929 HT:

– Jeg savner bilen og dens flotte form, mimrer Helle.