SMØRBLOMST: Ivar Andersen vokste opp med Toyota Corolla og har kjøpt tilbake barndomsminnene i form av to tilsvarende eksemplarer av arten.Foto: KARL EIRIK HAUG
Corolla er vår kollektive hukommelse:
Er dette Norges mest elskede hverdagsbil?
På den norske salgstoppen gruser nå Toyota Corolla en rekke elbiler så det gnistrer. Møt to Corolla-entusiaster som omfavner noen av de første utgavene av den seiglivede, suksessfylte arten.
I 1963 tok Skoda-importøren F. E. Dahl inn en håndfull Toyota-modeller som en test.
Fra omlag 1967 til 1970 solgte første generasjon Corolla litt over 130 eksemplar her i landet.
I 1974 lukeparkerte Toyota – med Corolla – for første gang blant Norges 10 mest solgte biler (8. plass med 2441 solgte eksemplarer).
I 1978 ble Corolla Norges mest solgte med i overkant av 8900 eksemplarer. Til sammenligning gikk under 5000 Golf ut fra norske forhandlere.
Siden har modellen hatt tidvis klippekort på førsteplassen og gjør comeback nå i vår blant landets ti mest solgte.
Globalt er bilene med modellnavnet Corolla produsert i mer enn 45 millioner eksemplarer i 55 år fordelt på 12 generasjoner. Rundt 160.000 er solgt i Norge.
«Corolla»? Et vakkert, japansk ord for kronblad.
Her hjemme er Toyota Corolla tallrike som grantrær.
Selv om onde tunger kan mene at designen innimellom har vært omtrent like sexy som en flaske flass-shampo, ser langt fler gullet i gråsteinen:
En uendelig pålitelig hverdagshelt med utgiftsnivå på lavgir – som gjør at du likevel kan unne deg sydenturen, kantklipperen og gassgrillen.
Toyota Corolla har ikke en pyntelist for mye – og unødvendige krumspring overlates til konkurrentene.
For 13 år siden erstattet Toyota i Europa og Norge brått og brutalt sin Corolla med modellnavnet Auris, men nå har bilgiganten gjort u-sving: Corolla er tilbake med et brak på salgsstatistikkene og her ser vi tilbake på modellserien som første gang trillet i land i Norge i 1966.
Heng på Stein Henning Baklie Myhre med «Norges mest fotograferte Corolla – og Ivar «Kongen av Corolla» Andresen:
Ivar Andersen i Vollen i Asker er det nærmeste vi kommer en vinner i jakten på kongen av Corolla på denne siden av St. Hans.
I den sjokkerende lyse juni-kvelden produserer han en oppriktig glede bak rattet – en lykkefølelse som bare matches av nabolagets jyplinger som freser freidig avgårde på elektriske sparkesykler.
I vår fikk han nyss om en – i hans øyne – råvakker brun Toyota Corolla som kanskje kunne være til salgs. Han eide allerede en sølvgrå, men ville absolutt ha én til, og fikk kjøpe den brune for beskjedne 25.000 kroner av datter av første eier – som hadde handlet den ny i 1973.
– Venner kaller den mørkebrune Corollaen bare for «brunosten», smiler Andersen.
Andersens brennende interesse begynte å spire allerede i baksetet i oppvekstens familieåk: faren kjøpte ny Toyota Corolla i 1973, og byttet til tredje generasjon Corolla i 1976. Disse var ganske like den brune og den sølvgrå som nå står på tunet.
– Jeg liker den fjonge fasongen til andre og tredje generasjon Corolla, og fordi fader’n altså kjøpte tilsvarende som nye, synes jeg det er gøy å ha én av hver.
Andersens far, Per William, rotet seg opprinnelig borti Toyota fordi han «ville kvitte seg med en Skoda 110 som kun Skoda- og Toyota-importøren F.E.Dahl ville ta i innbytte».
Første tapning Corolla kom til Norge fra Japan på slutten av 1960-tallet, men salget skjøt først fart ved andre forsøk. Den nye utgaven, som ble sluppet løs på oss i 1970, ble en innertier.
– Nordmenn begynte endelig å innse at Corolla var et rimeligt og driftssikkert alternativ. I tillegg er de fortsatt lettkjørte, kvikke, billige i drift – og de ser bra ut.
Andersen mener både lange og brede nordmenn fant seg godt til rette bak rattet grunnet det han kaller «god kjøreergonomi»:
– Det handler om hvordan ratt, instrumenter, pedaler og girstang er plassert i forhold til hverandre. Hos Toyota virker dette veldig gjennomtenkt, men dét var ikke alltid tilfelle hos konkurrentene, analyserer han.
1970-tallets glade farger gjorde – og gjør – også noe med humøret til folk:
– De som smiler og spør om jeg har kjøpt «brunost» vet kanskje ikke at bilkjøperne for 40-50 år siden hadde mange spreke farger å velge og vrake i. Denne brunfargen ble fort et vanlig syn i trafikken, men Corolla var også populær i knall gul, og du kunne få den i rød, blå og hvit og annet gildt. Sølv kom visstnok først senere.
Fra 1980 mistet designet til Corolla de karakteristiske colaflaske-formene – og ble en langt mer firkantet, visuell opplevelse.
– 1970-tallets buktende former står seg godt i dag. De blir nesten bare finere og finere. Bekreftelsen får jeg når ungdom kommer bort og sier de synes bilene er flotte, sier Andersen.
Corolla er tidløs som den berømte colaflasken:
– Min 1976-modell holder – til tross for en beskjeden totrinns automatkasse – fint følge med dagens trafikk, konstaterer han.
Stein Henning Baklie Myhre i Oslo kaller sin vaniljesaus-gule Toyota for «verdens mest fotograferte Corolla».
Han blir knapt lei av å knipse den fra alle mulige vinkler, i nær alle tenkelige situasjoner, og lemper jevnlig ut resultatene på egen instagramkonto, @steinhm.
– Jeg er egentlig dedikert Folkevognmann, men skal aldri selge Corollaen, lover han.
Favorittmotivet så langt viser vidunderet fra siden – omkranset av store mengder grønt.
– Min far skimtes så vidt der han sitter i bilen, og passer ganske godt inn i sammenhengen: alderen er typisk for menneskene som kjøpte disse bilene som nye. Han er forøvrig NAF-medlem fra tidenes morgen, sånn apropos Motor. Jeg tror han meldte seg inn en gang midt på 1960-tallet, opplyser Myhre.
– Jeg elsker at Corollaen har minimalt av utstyr. Den bråker og rister når man kjører: her er det sjåføren som styrer uten hjelpemidler. Alt dette føles veldig riktig.
Den beskjedne farkosten vekker stor begeistring når Myhre svinger innom bensinstasjonen eller andre steder.
– Corollaen var og er en suksess, mest fordi det grunnleggende konseptet er lett å leve med. Og: etter alle disse åra er den berømte, seiglivede driftssikkerheten fortsatt høyst merkbar, forsikrer han.