Firehjulsdrift er for pyser!

Motor møter merke-tilhengere med morsomme historier om bilene de elsker:

De som kjører Audi, Alfa Romeo, BMW, amcar-entusiastene, Tesla, Skoda, Aston Martin, Opel, Mercedes-Benz Geländewagen, Saab, Porsche, pickup-folket, klassisk MG eller kinesisk MG-elbil. De som kjører i klassisk Citroën, Toyotas luksusmerke Lexus, en legendarisk Lada, spenstige Ford Mustang, en elskelig Mini, og en vill Toyota Supra, de som må ha bilen blir pyntet til jul eller kjører elbil med høy kilometerstand og svært kort rekkevidde, Subaru Forester-menigheten, Polestar-fansen , de som sverger til Datsun, som kjører Land Rover Defender, Volvo 240 eller rett og slett en gammel varebil.

Bare en samtale om norsk vinterføre kan få noen og hver til å kjøre seg fast.

Snøføyk den ene dagen og sørpe den neste, avslører kjapt hvilke biler som er laget av vikingmateriale, og hvilke skjøre skapninger som må gi tapt for veibane med isete underlag – skjult av 25 cm nysnø – blant brøytekanter høye som troll.

Og, som alle vet: firehjulsdrift er for pyser.

Den enkle konstruksjonen til den utgamle Folkevogna er fortsatt førstevalg for mange:

Vekten av hekkmotoren hviler tungt over trekkhjulene, og om du vil ha ytterligere tyngdekraft kan du be et par passasjerer med fine, fete romper om å dumpe ned i baksetet.

Bobla har ikke bakhjulstrekk, men bakhjulstrøkk.

Fra starten i 1950-årene til midten av 1970-tallet kjøpte rundt 150.000 nordmenn nye Bobler – og pløyde gjennom ville, vriene vintre.

Overraskende mange av de tyske hardhausene pines fremdeles: møt truge-tråkker Guro Tøftum og Folkevogn-søstra Monica, rallydronning Torhild Hallre, Boble-brande Bjarne Brandal og brøytekant-elsker Sander Ødelien:

Sander Ødelien bor egentlig i Norges vestligste by, Florø, men stikker stadig av – når han legger ut på det han kaller «koseturer».

Årsaken er en urørt, original 1975-modell Boble 1303 Cabriolet – som han har skjøttet i 16 år.

Koseturer

På disse koseturene passerer den knall røde bilen blendende hvite brøytekanter – og man tror Ødelien når han opplyser at fargen heter «Tornado-rød».

Da Ødelien tok lappen i 1985 satte han seg rett inn i en Boble og har siden blitt i den verdenen.

– Det var utrolig gøy å være ungdom når man kunne sladde på snøføre med Boble. Du har god kontroll på folkevognen, som med en Porsche 911: du slipper den lett og styrer, ler han.

En gang nedover en snøfylt vei mot Setesdalen gikk det litt hardt for seg:

– Jeg hadde med en dame i passasjersetet. Bilen tok en uventet 360 graders piruett. Hun trodde det var planlagt – og utbrøt med rette: «Nå slutter du med den lekingen»!

Han husker også en spesielt tøff tur fra Bergen, da han skulle hjem til jul, til sitt barndomshjem i Førde. Han durte av gårde i jevn fart da han forstod at han var for sent ute til en fergeoverfart. Han rakk rett og slett ikke den pokkers fergen.

– Jeg tenkte: jeg kommer likevel ikke hjem til jul. Så begynte jeg å se for meg den deilige julematen som ventet.

Fenomenalt veigrep

Ødelien begynte å tvinge Bobla på piggfrie dekk gjennom en omvei med omlag 20 centimeter nysnø.

– De fleste bilene jeg passerte sto og spant og jeg måtte nærmest stoppe for hver eneste bil, gi gass igjen og kjøre forbi. De heldigste blant «de strandede» hadde «knipetak», en jernklo med fire armer som du bretter ut og spenner rundt dekket. Men slikt slapp jeg med Boblas fenomenale veigrep. Det ble en fantastisk tur hjem til julematen, flirer Ødelien.

Familie og venner har vært langt av gårde med cabrioleten, også i Sverige på fotballcup med ungene.

– Den er jo driftssikker med den kraftigste 1600-motoren som yter 50 hester og greier, sier Ødelien.

Den årlige festivalen Balejazz i Balestrand har vært et av flere turmål.

– Vi parkerer på plenen til Kviknes Hotell og overnatter i et rom i den gamle delen med altan mot fjorden. Prosecco har aldri smakt bedre, sier han.

Rent overskudd

Reisen hjem igjen går nærmest på rent overskudd.

– I forhold til en moderne bil, finnes ikke bremser. Til gjengjeld holder Bobla trafikktempoet lett. Jeg kjører den greit opp til 100, og får han opp til 130, men da vil han heim, ler Ødelien.

Han har innimellom lyst til å kjøpe en Porsche 911:

– Men det ville jo være et svik, selv om den skulle være av den gamle, luftkjølte modellen. Bobla er jo min biltype som jeg hadde så lyst på da jeg var 18. Bare å se den i garasjen er en stor glede, sier han.

Som substitutt for Porsche har han handlet en elektrisk Mazda MX-30.

– Joda, Mazdaen er en fin bil. Men ingenting kan erstatte Bobla.

Bobla på tunet

Bjarne Brandal har et hyggelig minne: han sitter ved kjøkkenbordet på småbruket til besteforeldrene – hvor han får servert hjemmelaget Møsbrømlefse – en lokal spesialitet med smeltet brunost og en klatt rømme.

Ute på tunet i Valnesfjord i Nordland står minst én Boble.

Duften av Møsbrømlefsa og lydene av Boblene tilhører stedet, som Brandal nå har overtatt. I 25 år har han jobbet hos NRK Nordland i Bodø, blant annet som programleder.

Garasjen huser en oransje Boble 1300 fra 1970 – et åk han har vinterkjørt siden Møsbrømlefsene gikk ned på høykant:

Familiealbumet inneholder et fotografi fra 1989 hvor Brandal spar ut Folkevogna med all kraft – etter et kraftig snøfall – før han og Bobla pilte tilbake de fire milene til Bodø, hvor han da bodde.

– Bobla på vinterføre funker gullegodt. For meg var Boble helårskjøretøy helt til jeg kjøpte ny Golf og Boblene ble hobby, sier han.

I en fjøsbygning på tunet i Valnesfjord står en 1978-modell Boble cabriolet – på plassen til en tidligere utedo. Ramma til den gamle utedoen henger som pynt på garasjens innervegg.

– Min absolutte favoritt-Boble var likevel en trimmet, hvit en – med stor bakspoiler, som jeg brukte mellom Bodø i Bergen, hvor jeg studerte medier og kommunikasjon, sier Brandal.

På tampen av det pastellfargede 1980-tallet raste ungdom rundt i modifiserte Bobler:

– Motoren på 170 hester var bygget hos Alf Rønnings Porsche-verksted på Hamar. Den var jo en drømmebil, sier han.

Oppvekstens Boble på 1960- og 70-tallet la godt grunnlag for interessen. Tre baksetepassasjerer ga sammen med den hekkmonterte motoren solid trykk på bakhjulsdriften.

– Piggdekkene kommer seg bedre ned i bakken enn hos biler med motor foran. Vinterstid har jeg aldri stått fast med noen Boble, hevder Brandal.

Enkeltes påstand om at Boblene har dårlig varmeapparat er tøv:

– Den 1300-utgaven vi kjørte uavbrutt gjennom vintrene på 1970- og 80-tallet pumpa mengder med varme fra motoren inn i kupeen, – både foran og bak ved føttene, sier Brandal, som utroper variantene 1300/1302/1303 til de de mest lettkjørte som Volkswagen noensinne produserte med Boblekarosseri.

– Rart vi alltid kom oss frem uten salt på veiene, but we did, humrer Brandal.

I rallybobla

Torhild Hallre i Larvik har deltatt med Bobla si i Rallye Monte-Carlo Historique fire ganger – et løp forbeholdt et nøye utvalg veteranbiler, hvor målstreken er lilleputtstaten Monaco ved den franske Middelhavskysten.

Her i landet har hun bidratt til å dra i gang billøp av typen «Challenge» i KNA-regi og jobber nå på engasjement i bilistorganisasjonens administrasjon i Oslo.

– Beviset på Boblas gode kjøreegenskaper er at kartleser og jeg makter å konkurrere mot amerikanske, finske, franske, japanske og tyske rally-legender – og deres supre rallybiler – altså team som har langt større budsjetter en oss, fastslår Hallre.

Hennes knall oransje 1973-modell 1303S er lspesialbygget med 1600-motor – trimmet til 134 hester – med differensialsperre, tannstangstyring, solid girkasse, kraftige støtdempere og piggfrie Viking Conti-7 dekk.

– Jeg er dårlig på brekksladd på smale fjellveier, så det må Bobla fikse for meg – hvilket den gjør. Den svinser rundt: lett på rattet og tung i rumpa. Inn i hårnålssvingene øker jeg farten, bremser brått, styrer og legger inn første gir samtidig som jeg gir full gass ut igjen, sier Hallre.

Rally Monte-Carlo Historique teller hvert år rundt 330 deltakere som kjører fra morgen til kveld på idealtid, altså en gitt gjennomsnittshastighet. Ruten med smale, bratte og svingete fjellveier krever en bil som tåler stor belastning.

–Bobla er så utrolig lettkjørt at jeg – 60 år og uten løpserfaring – kunne delta første gang uten å ha eid eller kjørt en eneste Boble - ever! Jeg hadde kun ett treningsløp i kroppen her hjemme før vi tok sjansen i januar 2017., sier Hallre.

– En utrent farmor som meg kan ratte Bobla i fem lange dager pluss et par netter uten å bli sliten i armene, Uansett føre trives bilen på veien - dag etter dag. Den er enkel å forholde seg til, og svarer på tiltale, fastslår Hallre.

Folkevognen som ypper seg med rene sportsbiler har en pen merittliste.

I 2017 kjørte Hallre bedre enn 250 andre lag, og ble 82 av 330.

I 2018 vant det norske Boble-teamet én av etappene og ble tilslutt nummer 62 av 330.

Året etter ble tre etapper nullet på grunn av snøskredfare, men Bobla tok seg problemfritt fram.

I 2020 lå Hallre blant de ti beste, og plutselig på fjerde plass, men raste nedover listene «grunnet feil taktikk under nattetappene».

– Et av de faste strekkene i Rally Monte-Carlo Historique, Col L'Echarasson, er aldri brøytet, så løypa blir sporete og vrien. Her passerer vi alltid flere som står plantet i snøen, men Bobla tar seg fram uansett snøforhold. Selv med hekkmotor er bakkestart lettere for oss enn andre, sier Hallre.

Boble i blodet

Guro Tøftum i Raufoss i Innlandet har utviklet en utpreget entusiasme for Bobler og truger.

– I denne corona-tiden har jeg gjenoppdaget at naturen vi har rett utenfor døra her på Raufoss er helt fantastisk – også på vinteren. Jeg har blitt hekta på å gå på truger og har hatt mange flotte turer med en god venninne, sier hun.

Truger biter seg omtrent like godt fast i underlaget som ei Boble.

– Biltypen er jo er veldig lett foran, noe som gir begrenset grep og bremseeffekt i front – men godt grep bak. Derfor er den svært artig bil på vinterføre, sier Tøftum.

Boble-genert startet med bestefaren, som har fortalt mange historier om ferieturer med tre unger:

– Minstemann lå i ei banankasse i baksetet, og de to andre sto og satt mellom all bagasjen.

Gavepakke

For seks år siden kjøpte hun Boble i gave til samboerens sin 40. dag.

– Siden den gang har mange Bobler kommet og gått hos oss. Vi eier nå fire stykk, samt en Folkevognbuss.

Søstrene Guro og Monica har i tillegg hver sitt eksemplar.

– Søsteren min overtok pappa sin Boble, som han kjøpte for å pusse opp, men ble aldri noe av. Selv savnet jeg egen Boble etter en flere år uten, og kjøpte den gule på bildet.

Da søstrene ryddet huset etter onkelen til sin mor, fant de tidsriktige skiklær til Bobla.

– Vi ler når vi så hvordan antrekkene stemmer med Boblene. Vi er nå ganske stolte av bilene våre, så da måtte vi ha det litt moro og ta noen bilder, sier Tøftum.