<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">ORIGINALEN: </span>Motor fant de forsvunne bildene av dåværende kronprins Harald og prins Haakon Magnus som i 1977 fikk overlevert bilnøklene til Citroën CX Prestige utenfor hjemmet på Skaugum.
ORIGINALEN: Motor fant de forsvunne bildene av dåværende kronprins Harald og prins Haakon Magnus som i 1977 fikk overlevert bilnøklene til Citroën CX Prestige utenfor hjemmet på Skaugum.

Hvem svever i svære Citroëner?

Kong Haralds flørt med Citroën

Motor sporer opp bildene og historien om kong Haralds Citroën CX Prestige og får en av Norges største kunstnavn, Citroën SM-eier, Sverre Malling, til å forklare tiltrekningskraften.

Publisert Sist oppdatert

Si meg hva du kjører, og jeg skal si deg hvem du er! Hvem har varme følelser for hvilke biltyper – og hvorfor?

I denne artikkelserien møter vi i Motor taletrengte merke-tilhengere med morsomme historier.

Tidligere har vi fortalt om de som kjører Audi, Alfa Romeo, BMW, amcar-entusiastene, Tesla, Skoda, Aston Martin, Opel, Mercedes-Benz Geländewagen, Saab, Porsche, pickup-folket og de som velger klassisk MG eller kinesisk MG-elbil.

Klassisk Citroën

  • De store Citroën-klassikerne er kjent for spesiell design og fjæring.
  • I Norge har de franske bilene hatt en liten, men sterk fanskare.
  • I 1934 reddet nyheten Traction avant merket fra ruin.
  • I 1955 slapp Citroën sensasjonelle DS med hydraulisk fjæring, kjent fra store fly.
  • I 1970 kom sportsbilen SM med heldekkende glassfront og Maserati-motor.
  • I 1974 ble CX en sensasjon, med smidig linjeføring og typisk Citroën-teknikk.
  • Her styrer vi unna DS-historien, som selskapet nå har utskilt som egen merkevare, og sparer den til en mulig senere artikkel. Det samme gjelder de mindre, tosylindrede «Sitronene».

En oktober-dag i 1977 får kronprins Harald blanke bilnøkler i neven.

En representant fra Norsk Citroën overleverer Hans Majestet merkets gjeveste skapning, en grønn Citroën CX Prestige.

Blitzlampene lyner utenfor hovedhuset på Skaugum i Asker.

I årene etter henger innrammede fotografier av seansen – med Harald og sønnen Haakon - i en kantine på Storo i Oslo.

Hver bidige dag gomler ansatte hos Citroën-importørens daværende hovedkontor matpakken til synet av Kongehuset med deres eget, erkefranske produkt.

Motor fant bildene som er reddet fra mange flyttelass, og nøster opp den lille, kongelige historien.

Slottet bekrefter

Sven Gj. Gjeruldsen, assisterende kommunikasjonssjef ved Slottet, bekrefter i en epost til Motor at den nær fem meter lange Citroënen var i garasjen på Skaugum, men opplyser at Slottet ikke kan svare på ytterligere spørsmål om bilen.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">FØRSTE SITTETEST: </span>Kronprins Harald prøver førersetet i sin nye CX Prestige.
FØRSTE SITTETEST: Kronprins Harald prøver førersetet i sin nye CX Prestige.

Vi ringer tidligere Citroën-ansatte: Gro Høeg, som var norsk pressesjef fra 1981, og siden mangeårig europeisk presseansvarlig for merket i Paris.

Men også: Jan Steen, som fra 1986 jobbet 20 år som lagerekspeditør hos importøren. Gro tar bryet med å slå på tråden til tidligere salgsdirektør Erik Berge.

Tilsammen forteller disse og andre kilder at Citroëns image i det sene 1970-tallets var langt nede. Så tok en kampvillig salgsdirektør – på egen hånd – en dristig beslutning.

Noe ordentlig tull

Han tilbød merkets splitter nye CX Prestige til Kongehuset – uten å spørre sin franske overordnede. Ifølge våre kilder var importørens toppsjef fra Paris uvitende om forholdet.

– Den gode tingen for Citroëns image var at kronprins Harald og kronprinsesse Sonja faktisk brukte bilen – slik at den syntes offentlig, også fra Slottet til Stortinget – i hvert fall ifølge det som huskes. Citroën i Norge kunne knapt bedt om bedre markedsføring, kommenterer Gro Høeg.

Så kom den spesielle dagen da den franske toppsjefen skal ha uttrykt at utlånet var noe ordentlig tull.

Denne oppsiktsvekkende og for mange uforståelige holdningen ble «en snakkis» blant ansatte, men ingen kunne vel motsi en direktør fra Paris.

– Kanskje den franske toppsjefen i Oslo-kontoret ikke var særlig rojalist. Franskmenn holder jo republikken høyt. Jammen er jeg glad det ikke var meg som måtte ut på Skaugum og hente tilbake den bilen, ler Jan Steen.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">INGEN GRUNN TIL SKEPSIS: </span>En smilende kronprins Harald og prins Haakon Magnus under overrekkelsen på Skaugum.
INGEN GRUNN TIL SKEPSIS: En smilende kronprins Harald og prins Haakon Magnus under overrekkelsen på Skaugum.

Bilen med firesylindret motor på 2,4 liter skal ha vært til Skaugums disposisjon fra november 1977 til vårparten 1979, et tidsspenn som tross alt med god margin overskrider enhver vanlig «prøvekjøring».

Dronningvalget

Det artige for Citroën-entusiaster er at kong Harald i årevis har vært observert bak rattet på diverse BMWer, mens Volvo skal være dronning Sonjas foretrukne merke.

Citroëns ferske importør, Bertel O. Steen, er åpne om hendelsen, og låner oss villig vekk fotografiene. Vi kan ellers bare spekulere i om Citroën-ansatte på slutten av 1970-tallet fikk en slags munnkurv…

Bilen har siden hatt flere eiere og endte tilværelsen i en fuktig potetkjeller ved Fredrikstad. Den suksessfulle eiendomsmegleren Bjørn Vidar Lazar Braathen kjøpte bilen i 2010 og solgte den igjen i 2016 som reparasjonsobjekt. Det var mye å gjøre.

Braathen har ikke kontakt med kjøper – og lesere som kan spore bilen bes ta kontakt. Registreringsskiltet BL63970 står fortsatt oppført på Braathen.

Her er Finn-annonsen fra den gang Braathen la ut bilen for salg:

Langbeinte statsoverhoder

Citroën CX Prestige er skjøtet med 25 ekstra centimeter i forhold til standard CX, for å gi plass i baksetet til langbeinte statsoverhoder.

Blant de største CX Prestige-entusiastene finner vi lederen av det tidligere Øst-Tyskland, Erich Honecker (1912-1994), og selvsagt Frankrikes statsminister fra 1995 til 2007, Jacques Chirac. Citroën CX Prestige var også svært populær hos afrikanske diktatorer.

I motsetning til de forannevnte har vår egen konge alltid foretrukket å kjøre selv når han kan, og på bildene som ble tatt på oppdrag fra Norsk Citroën har da også Kong Harald inntatt førersetet.

Registreringsnummeret C570 viser at bilen tilhørte Kronprinsfamilien, i motsetning til Slottets skilting som startet, og starter, med «A».

Historisk sett har Citroën avfødt to prestisjemodeller:

Merkets siste «kongebil», Prestige, kom fire år etter den dramatisk designede SM – en kupé med to dører, sammenhengende glassfront og en småhissig V6-motor fra Maserati.

I Norge har SM fått en egen klubb i Norsk SM Klubb, og et av de ferskeste medlemmene, Sverre Malling, er blant landets mest utstilte kunstnere.

Men først et bilde av en annen mann med identisk bil:

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">FOTBALL-SITRON: </span>Nederlenderen Johan Cryuff regnes blant tidenes viktigste, europeiske fotballspillere.
FOTBALL-SITRON: Nederlenderen Johan Cryuff regnes blant tidenes viktigste, europeiske fotballspillere.
<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">BIL-FINTE:</span> Cruyff kjørte Citroën SM fra 1973, også etter at han flyttet til Spania og ble trener for Barcelona.
BIL-FINTE: Cruyff kjørte Citroën SM fra 1973, også etter at han flyttet til Spania og ble trener for Barcelona.

Johan Cruyff, nederlenderen som ble kåret til Århundrets europeiske fotballspiller, og kjent for å ha etablert Cruyff-finten i fotballsporten, kjørte en pen Citroën SM lenge før Porsche ble kalt «fotballspillernes sportsbil».

Cryuff døde av kreft i 2016, 68 år gammel, og nevnes fortsatt hyppig, også blant Citroën-entusiaster. Slikt er en fjær i alpeluen til et merke som sjelden assosieres med verken sport eller fotball.

Omhyggelig pleie

Kunstner Sverre Malling har kjøpt sin Citroën SM av presidenten i den norske Citroën SM-klubben, som hadde pleiet den omhyggelig i en femtenårsperiode.

Bilen dukker stadig opp innimellom en rekke svært detaljrike kunstverk på instagramkontoen @sverre_malling. Malling er blant landets mest prisbelønte og utstilte billedkunstnere og har gitt figurative tegninger ny giv innen norsk samtidskunst.

– SM er jo en bil med mine initialer – Sverre Malling. Lenge har folk levd i den villfarelse at SM var Citroëns forkortelse for Sport Maserati eller Sa Majesté (hennes majestet), sier han med et bredt smil om munnen.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">SJELDEN FUGL:</span> Citroën SM ble bygget i rundt 12.500 eksemplarer fra 1970 til 1975 og kunstner Sverre Malling har nylig sikret seg et pent eksemplar av arten.
SJELDEN FUGL: Citroën SM ble bygget i rundt 12.500 eksemplarer fra 1970 til 1975 og kunstner Sverre Malling har nylig sikret seg et pent eksemplar av arten.

Stigende priser

Malling hevder også at SMs initialer gjerne kan stå for sadomasochisme:

– Hvis den er i god stand og fungerer som den skal, er den helt vidunderlig å kjøre. Men når den intrikate mekanikken tidvis svikter, må du nærmest være masochist for å holde ut den, sier han spøkefullt.

– Heldigvis er det generelt mye større kunnskap rundt disse bilene i klubbmiljøene. Og eventuelle svakhetene som fulgte med disse bilene, er for lengst blitt avdekket og kan utbedres uten større vanskeligheter. Interessen for Citroën SM er bare økende og ute på det internasjonale markedet stiger prisene.

Fargen «Rouge De Grenade» hinter til de ildrøde frøene i et granateple, men kan også lede tankene til en dyr rødvin.

Malling tror at folk som velger, og valgte, slike svevende skapninger med luftige former – er spesielt opptatt av form og design med en dose kulturhistorie i bånn.

– Citroën-entusiaster har en snert av nysgjerrighet på motstridende felt som kultur og teknikk. Man er gjerne opptatt av det subtile og raffinerte – for eksempel i kontrast til amerikanske bilmiljø hvor brutale og brakende krefter kanskje er viktigere, sier han.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">FORMTOPPEN:</span> Sverre Malling liker Citroën SMs egenart, på samme måte som han selv er kjent for et eget uttrykk i sin kunst.
FORMTOPPEN: Sverre Malling liker Citroën SMs egenart, på samme måte som han selv er kjent for et eget uttrykk i sin kunst.

Rally-vinner

Bestefaren Per Malling vant Rallye Monte-Carlo i 1955 bak rattet på en engelsk Sunbeam Talbot, og skal ha vært første nordmann som klarte den bragden.

Faren, som også var svært bilinteressert, var yrkesmilitær og kunne være nokså streng og regelbundet i sine valg:

– Bilvalget mitt bunner kanskje i at jeg vil motsette meg det konvensjonelle. Den er også et uttrykk for utsvevelse. Livet må ikke alltid være rigid og avholdende, sier Malling.

Han mener Frankrike, som sterk kulturnasjon, ofte har vært fremtidens fortropp.

Og at fransk bildesign har tatt farge av holdningen.

– Avantgarde-miljøene oppsto i Paris. Å være banebrytende er et fransk superlativ. Det lå prestisje i å skape fremtiden. Med SM ville Citroën lage en futuristisk luksus-coupé hvor alt skulle være forut for sin tid. Den er simpelthen fransk premiumklasse fra 1970-tallet.

En svunnen tid

Kunstneren ser SM som en reise inn i en svunnen tid, hvor folk våget å gå litt lenger, og ingeniører og designere fikk friere tøyler til å skape merkverdige og snodige løsninger.

– Citroën var muligens mer opptatt av kunstnerisk egenart og nyvinning enn lønnsomhet, sier han.

Bilindustriens velprøvde løsninger har gjort at dristighet blir sjeldnere vare. Bilverdenen strømlinjeformes.

– De grensesprengende løsningene hadde både noe forlokkende og tvilsomt ved seg: nyskapende, ømfintlig mekanikk sto også i teorien i fare for å bryte sammen. Mekanikken ble så intrikat at datidens Citroën-forhandlere ikke nødvendigvis hadde kompetanse nok til å vedlikeholde bilene. Det er nok noe av grunnen til et ufortjent dårlig rykte, mener Malling.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">LINJELEKKER:</span> – Jo, V6-motoren fra Maserati gjør SM sporty og rask, men elegansen er essensen, sier Sverre Malling.
LINJELEKKER: – Jo, V6-motoren fra Maserati gjør SM sporty og rask, men elegansen er essensen, sier Sverre Malling.

Nyheter i kø

Citroëns styrke var spennende løsninger ved nylanseringer. Da Citroën gikk over fra «Padda» (DS) til denne SM, og siden CX, sto designnyhetene i kø.

– Den heldekkende glassfronten som huser bevegelige hovedlys er blant de futuristiske elementene som jeg kicket på. Sett med samtidens øyne, føles fortsatt SM som en sofistikert bil, sier Malling og legger til at inspirasjonen nærer seg fra art déco, den tyske arkitektur og designretningen Bauhaus og den franske arkitekten Charles-Edouard Jeanneret, kjent som Le Corbusier (1887-1965).

Malling har også stor sans for det mytiske skjæret rundt disse bilene.

– På 1970-tallet var dette grand tourer-bilen for rike jetsettere og eksentriske kulturpersonligheter. Jeg ser for meg velantrukne herrer, vakre kvinner med elegante Hermès-skjerf og store solbriller, Louis Vuitton-kofferter i bagasjen og kanskje småbarn i baksetet – som skulle fra Paris ned til den franske rivieraen med stil. Jo, V6-motoren fra Maserati gjør SM sporty og rask, men elegansen er essensen.

Alltid nye knotter

Han tar oss med inn i kabinen hvor han peker og gestikulerer:

– Interiøret er raffinert space-age. Det er asymmetrisk, klokker og instrumenter har en oval utforming. Selv om jeg nå har hatt bilen en stund, finner jeg alltid knotter og ting og tang som er nye for meg, alltid noe nytt å oppdage.

Malling stiller seg selv spørsmålet om han er rett mann til å holde en slik skapning vedlike:

– Ved å kjøpe en SM ber jeg om utfordringer. Man kan si hva man vil, men det er alt annet enn kjedelig. Kombinasjonen av fransk hydraulikk, italiensk Maserati-motor og lykter som svinger med hjulene føles fortsatt nyskapende. Det gjør det hele litt komplisert, men med kompetansen i miljøene rundt disse bilene blir det enklere å vedlikeholde dem. Med nettverk og litt tillært kunnskap , så går det helt fint.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">DJEVELEN I DETALJENE:</span> Sverre Malling bruker lang tid på å tegne detaljer i egen kunst, og verdsetter også finurlighetene ved egen bil, Citroën SM.
DJEVELEN I DETALJENE: Sverre Malling bruker lang tid på å tegne detaljer i egen kunst, og verdsetter også finurlighetene ved egen bil, Citroën SM.

Den dyreste

Den aller dyreste CX Prestige som fant en kunde i Norge, ble også den siste. Vidunderet ble imidlertid ikke levert ut like fort – som den til kong Harald.

Skipsreder Stolt-Nielsen og kona hadde blitt betatt av CX Prestige på reise i Sveits og bestemte seg for å bytte ut sin Volvo 760 GLE så fort det lot seg gjøre.

Citroëns salgskonsulent Andreas Bjørnson tok jobben med å oppfylle kravene i bestillingen.

– Som fersk 28-åring og salgskonsulent hos Citroën Skøyen, var jeg blitt advart av mine mye eldre kolleger, om å selge en slik bil, understreker Bjørnson.

– Tre slike var tidligere levert, alle var tatt tilbake grunnet uvanlig mange feil og mangler. I min iver, ignorerte jeg dette, men beregnet ekstra lang leveringstid for å ha mulighet til å gå over bilen.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">GALLIONSFIGUR:</span> Skipsreder Jacob Stolt-Nielsens (1931-2015) mørkeblå Prestige, hjemme i Citroën-selger Andreas Bjørnsons hage i Oslo noen dager før levering til rederen.
GALLIONSFIGUR: Skipsreder Jacob Stolt-Nielsens (1931-2015) mørkeblå Prestige, hjemme i Citroën-selger Andreas Bjørnsons hage i Oslo noen dager før levering til rederen.

Harry spoiler

Først måtte en oppretter fjerne hekkspoileren, som Stolt-Nielsen, ifølge Bjørnson, syntes var «harry». Så fikk alle vinduer ekstra tetning for å unngå vannlekkasjer. Varme i setene manglet, og stolene ble tatt ut – og Bjørnson fraktet dem personlig til salmaker Engh på Røa, som monterte elementene.

Omlag 15 år senere sendte NRK et portrettprogram om skipsrederen:

– I programmet kunne vi se at han hadde han fortsatt sin Prestige.

I 1995 sluttet Bjørnson i Citroën Norge, og hørte aldri et negativt ord fra verkstedet på Skøyen i Oslo – hvor Stolt-Nielsens bil hadde all service. Han hadde rukket å få prøvekjøre sjeldenheten – med hydraulisk fjæring og tepper så tykke som mose.

Bjørnson gikk siden over som salgssjef hos elbil-eventyret Think.

– Prestige? Den var en drøm å kjøre.

Powered by Labrador CMS