SKRÅBLIKK: Bil-salmaker Astrid Maria Helland mener Ford Anglia med skrå bakrute-løsning bakrute kom seint, men godt, på 1950-tallet – hennes favoritt-tiår.Foto: JAKOB TØNDER JAKOBSEN
Vi som digger biler med skråstilte bakruter:
Z-formet bakrute er tidenes barskeste bildesign
Møt to sjeler med Ford Anglia og én rogalending med Citroën Ami 6 som alle er skråsikre på at skråstilt bakruter er noe av det mest tullete, unnskyld: tøffeste som har skjedd i bildesign.
Mot slutten av 1950-tallet var Z-formede avslutninger på taklinjer populært – men mest på bilfabrikkenes skissebord som fremtidsvisjoner.
Kun et fåtall slike radikale designløsninger kom i produksjon.
Ford i England bygget 1.004.000 enheter av Anglia fra 1959 til 1968.
Til sammenligning skrudde Citroën sammen hele 1.039.000 eksemplarer av Ami 6 på ett år mindre, fra 1961 til 1969. Sjekk også (eller google) Ford Consul Classic, Reliant Regal og et par Lincoln og Mercury.
Vindskjeve hus og folk?
Ja, de er vi glade i.
Vindskjeve biler – eller rettere sagt taklinjer med ytterst elegant Z-formet avslutning, nærmest lik en snøskavl som truer med å briste: de er også nydelige som fy.
For noen av oss er nemlig bakrute som heller «feil vei» det eneste riktige.
En innover-vendt bakrute er langt fra introvert: makan til kontaktskaper, samtalestarter, isbryter og fyrrig flørtetema får du knapt.
For rundt 70 år siden slapp Ford i England og Citroën i Frankrike tvillingsjelene Anglia og Ami6.
Hør Citroën-rytteren Thomas Rage og Anglia-ratterne Venke Solhaug og Astrid Helland snakke opp bilhistoriens kanskje snurrigste, vakreste krumspring:
Astrid Helland i Flateby i Follo er redaktør for medlemsbladet til Norsk Ford Anglia Register og jobber om salmaker – med bil som spesialfelt.
Da hun blinket seg ut sin nåværende samboer Jakob Tønder Jakobsen for 12 år siden ble Anglia en del av livet hennes.
Han fikk sin første som 13-åring, og som par har duoen eid så mange Angliaer at et par bakender med frekke halefinner pryder stua. På tunet utenfor står Astrids Z-formede sedanutgave.
– Angliaens fantastiske, karakteristiske bakrute er jo svært tidstypisk for slutten av femtitallet, min favorittepoke, sier Helland.
Blant fordelene ved designet er bedre plass til baksetepassasjerenes skaller:
– Du kan sitte godt tilbakelent. Bakruta blir heller ikke våt når det regner, og er isfri på vinteren, ramser hun opp.
– Ulempen er at designet, som produsentene mente var aerodynamisk, rett og slett ikke funker. Det blir en slags turbulens, en virvelvind bak der, ler hun.
Biler med slike former gikk raskt av moten.
– Stilendringene kom jo rimelig kjapt utover 1960-tallet. Flere amerikanske Mercury og Lincoln hadde allerede denne type bakrute fra slutten av 1950-tallet – men kvittet seg raskt med løsningen. Angliaen levde likevel godt med Z-formen i mange år, og ser mest ut som en mini-amerikaner, bare søtere, mener Helland.
Da norske myndigheter friga bilsalget den 1. oktober 1960, tok Ford Anglia andreplass på salgstoppen her i landet, bare slått av Bobla.
– På samme måte som Folkevogna har mange fortsatt et forhold til Anglia. Den flotte bakruta har sørget for at bilen har brent seg fast i folks minne.
Holland synes franske motsatsen til Anglia, Citroën Ami 6 er en festlig, liten sak.
– Men jeg må si at Fordens linjen er er langt renere, fastslår hun.
Thomas Rage driver Classic Parts på Klepp mellom Sandes og Bryne i Rogaland – et rikholdig delelager med løse legemer til Citroën sjarmerende, klassiske åk.
Rage startet Citroën-interessen som 14-åring med innkjøp av en 1980-modell 2CV Club. Samlingen av merkets såkalte A-modeller, som fortrinnsvis er utstyrt med tosylindret boksermotor, har vokst med årene, og en Ami 6 Berline sto lenge høyt på ønskeliste.
Rogalendingen fant endelig et objekt som hadde stått langtidsparkert på Hønefoss og fraktet den hjem på henger, før han fikset den for registrering.
Flaminio Bertoni, formgiveren bak Citroëns mest typete modeller, inklusive «Padda» (DS, som ble bygget fra 1955-1975), røpet at han designmessig var mest fornøyd med Ami 6.
– Jeg mener alle Bertonis design er unike. Ami 6 skiller seg likevel mer ut med dette bakvinduet, samt via en rekke smådetaljer som du finner når du studerer bilen nærmere. Myk fjæring og ditto seter gjør hele pakka utrolig morsom å kjøre, rapporterer Rage som så langt har tynet åket 500 mil.
– Fordelen med bakrutens vinkel er at den holder seg ren, at bakseteplassen oppleves romslig og at bagasjelokket favner vidt. Jeg ser ingen ulemper med løsningen, sier han.
Ford Anglia har Rage mindre kjennskap til:
– Citroën produserte uansett flere Ami 6 enn Ford bygget Anglia, fyrer entusiasten av, men han kan på stående fot ikke bekrefte at Classic Parts har Ami 6’ bakrute på lager.
Venke Solhaug på Andenes i Nordland kjører trehjuls motorsykkel (såkalt «trike»), en fet amerikaner og en slank Ford Anglia – som er svært synlig skiltet og dekorert med påskriften «Police».
– «Med hjartet på rette staden» er min absolutte favoritt TV-serie. I mange av episodene har Anglia titt og ofte dukket opp som tøff politibil – og jeg tenkte at «en sånn vil jeg også ha». Folkene og bilene i føljetongen har blitt min familie, ler Solhaug.
Hva sier så det lokale politiet til at hun har sin egen «Police car»?
– Bilen kommer nettopp fra lakkering, så jeg tror ennå ikke politiet har rukket å få øye på den. Men den står nå her – godt synlig – og jeg har allerede fått masse respons av forbipasserende bilister og turister – de siste vil selvsagt gjerne fotografere seg selv med Angliaen, rapporterer hun.
Folk kommer bare hoppende fram og knipser i vei.
Under fotograferingen ved fiskeværet Bleik på nordvestsiden av Andøya ligner briten en skulptur – der den kjemper om oppmerksomheten mot fjell og kritthvit sandstrand.
– Angliaen er så lett, liten og behagelig. Den starter som en klokke og går som en kule. Men det er den skrå bakruta som fortsatt gjør bilen så populær, oppsummerer Solhaug.