Slik pynter vi bilene til jul

I en artikkelserie har vi høst møtt taletrengte merke-tilhengere med morsomme historier. Vi har fortalt om de som kjører Audi, Alfa Romeo, BMW, amcar-entusiastene, Tesla, Skoda, Aston Martin, Opel, Mercedes-Benz Geländewagen, Saab, Porsche, pickup-folket, klassisk MG eller kinesisk MG-elbil. Vi har møtt de som kjører i klassisk Citroën, har valgt Toyotas luksusmerke Lexus, funnet fram til en legendarisk Lada, de som hyller Ford Mustang eller kjærligheten til en Mini, og som elsker den ville utgaven av Toyota.

Men noen er ikke så opptatt av merket. Bare bilen blir pyntet til jul.

Fanget av jul

Nei Alfredsen i Sarpsborg i Østfold tar det han har for hånden, unnskyld: på tunet – når jula skal dekoreres.

– Jul er for unger. Så den barnslige, kreative delen av jula liker jeg. Men å sitte rundt et bord og ete med bare voksne folk er ikke min greie, forklarer han.

– Jula har på en måte kidnappa meg. Jeg har endt opp som nisse på juleaften og kjøpesenter og har en samling med de 40 seneste utgavene av Borg juleøl – flasker som har stått igjen på nyåret. Min lyst til å kjøre moped i vinterkulda førte til at jeg ble ansvarlig for Hjuletrefesten, et arrangement for vintage kjøretøy. Det blir altså vanskelig å si at jeg ikke liker jula, men spar meg for «julemeddan» og kjøpepress, smiler Alfredsen.

Bjørn Gerhard Florholmen bor med familien – og flere svenske åk – i Meråker kommune i Nord-Trøndelag.

– Saaben på bildet er faktisk en donorbil – altså en bil vi plukker deler fra – for vedlikehold av familiens andre Saaber. Delebilen er i bunn og grunn min kones, men jeg tenkte at den ville framstå bedre med litt julepynt. Jeg tok konas utstillingsdukke og kledde den med datterens mariusgenser. Med julenissemaske og et par lysslynger ble jeg ganske fornøyd, fastslår Florholmen.

– Saab har vært en av mine hovedinteresser i over 30 år og bilene får mer og mer sjel, mener «dekoratøren».

Volvo-hjertet

Haakon Laastad er landskjent Volvo-forhandler og veteranbilsamler i Haugesund, mye på grunn av historiene han bygger rundt bilene – gjennom Laastad Classics.

Nøye iscenesatte fotografier, med hint av en tid da bil var synonymt med stil, er hjertet i universet han liker å skape rundt utvalgte kjøretøy.

– En rød Volvo Amazon er vel godt egnet for å komme i julestemning. Her har vi pyntet den med treski på takgrinden og den observante leser ser selvsagt lysene på grantreet i bakgrunnen, sier Laastad.

Bensin-Rudolf

Kjersti Moan og kollegaen Wenche Eriksen Winterbottom i Trondheim driver Malerteam Moan&Eriksen, som tar vanskelige valg om farger, stil og uttrykk på største alvor, uansett kunders beslutningsvegring og ville ideer.

På shoppingrunde i Oslo observerte Moan en juleutstilling som kombinerte en motorisert farkost med reinsdyret Rudolf – han som stadig er rød på nesen.

Moan og mannen Geir Langlo deler en langt framskreden bilinteresse. Vel hjemme i Trondheim skaffet hun noen enkle, myke rekvisitter.

I forbindelse med fotografering av julekort lirket de ut sin spede sommerbil Fiat 500 på glattføret, og rakk akkurat å åpne takluken før barna Sara og Ulrik spratt opp.

…og Subarudolf

Thorstein Olafsen bor i snørike omgivelser i Vallset i Stange i Innlandet.

– Jeg tok bildet med «SubaRudolf» i forbindelse med en juletradisjon vi har i bygda vår: vi samles en gjeng med bilene våre, pynter dem og gjør ellers mye rart. Så kjører vi kolonne – og på strekket mellom Tangen og Romedal sakker vi farten, blinker med lys, tuter og står i. Betalingen kommer når folk som bor langs veien står og vinker, sier Olafsen.

Emil Myrdal ratter Ford Taunus, en skapning som var hverdagsbil omtrent på tida da Gro Harlem Brundtland var statsminister.

– Moroa startet i fjor vinter, da jeg tenkte: «nå skal jeg gjøre noe ingen i bygda har gjort før». Jeg dro med meg et passende grantre fra tomta til besteforeldrene mine, stakk innom Nille hvor jeg fant fire lyslenker som går på batteri, sier han.

Han spente fast det stakkars treet til takgrinda og festet lysene med strips.

Europris-spons

– Det overpynta treet ble en umiddelbar slager. Når ungene roper «se» og foreldrene står der sure – det er jo ekstra morsomt: da tuter jeg en ekstra gang for å gjøre dem glade.

I år har den lokale europris-butikken sponset Myrdal med en gran som er mer pynta enn noen gang, med flere lyslenker, lysende stjerne, kuler og bjeller.

– Om det er så smart å kjøre med et pynta tre på taket, er en annen sak. Småveier går selvsagt greit, men ellers må jeg holde meg under 90 kilometer i timen. Jeg har selv godkjent installasjonen til å tåle en toppfart på 140 – i teorien, smiler han.

Enkelte rynker på nesa av den mobile juletrefesten.

– Jeg forventer ikke at alle skal synes treet er fint og koselig. Jeg tenker at folk som kommer med negative kommentarer stammer fra Grinchen – hovedkarakteren i filmen om det grønne monsteret som prøver å stjele jula, sier Myrdal.

Tormod Magelssen i Sarpsborg i Østfold er redaktør av det populære entusiastbladet Veteranlastebilen.

– Man kan ikke se framover uten å ha med seg historien, uttalte han – da han og magasinet arrangerte «nostalgi-torg» under en utstilling for transportbransjen.

Sjekk bikkja!

Nostalgien – og en finstemt sans for en nær fortid fylt av optimisme og pågangsmot, preger også julefeiringen. Privat kjører han blant annet en Ford Crestline Victoria fra 1950-tallet, som gjør jobben med å få familien og forbipasserende i stemning.

Den stilfulle, amerikanske Forden er utstyrt med en romslig hattehylle, som er kallenavnet på avsatsen mellom bakvinduet og baksetepassasjerene.

Der sitter vanligvis en enslig «nikkehund», en figur som nikker hodet i takt med bilens myke bevegelser.

I år får den følge av en lodden, bakoverskuende nisse, som knapt har forandret framtoning siden tiåret da bilen ble skrudd sammen.

Kai Atle Myrvang i Oppegård i Follo synes barnebarna er best skikket til å pynte bilen til jul.

Han og familien arrangerte fotografering av julekort – komplett med nissens sekk, stappfull med gaver.

Sleden er en vidåpen Fiat som fyller flere behov.

– Vi kjøpte den italienske Fiaten da vi bestemte oss for å anskaffe en «furte-bil». Slik andre husholdninger har «furtebu», forklarer han – muligens halvt spøkefullt.

Vinterstid går italieneren strengt tatt i dvale i en lun garasje, men Myrvang holder muligheten åpen for en tur til Frognerseteren over Oslo, første nyttårsdag – med iskrem på menyen.

Familiemedlem

Kjell Rune Egge Langseth bor med Boble og familie på tettstedet Malm i Steinkjer kommune.

– Folkevogna har blitt som et familiemedlem. Kona og barna våre er med og mekker – og pynter, og legger ikke så rent lite kjærlighet i bilen, sier han.

Langseth hadde drømt om en VW Boble siden han selv var barn, og fant 1969-modellen for vel et år siden. Planen er å få 1302-utgaven i «en sikker og fin bruksstand».

Døtrene Mathea, Andrea og Maiken er med på prosjektet, også når det er spørsmål om posering for julekort per brevpost og på snapchat.

X-small

Per Gunnar Søreng i Øverbygd i Målselv i Troms feirer jul med datteren Magdalena Therese Fosshaug. Hun fikk ideen med å tre en nisselue i størrelse «extra small» nedover en av verdens mest berømte logoer.

Bilen er en Mercedes-Benz 180 fra 1961 og årets julemotiv var i boks.

Eget tre

Lars Finne på Lillehammer feirer jul med to meter bred bil og tre meter langt juletre.

De fleste vet at Tesla har bagasjerom – såkalt «trunk» - under panseret foran.

Men færre er vant til å se en slik Silicon Valley-slede med taklast – langt mindre bartrær.

– Lillehammer-området har flere gårder som inviterer folk til å komme og felle sitt eget juletre. De to seneste årene har familien gjort dette. I år var det tomt for nett, slik at vi måtte kjøre med nakent tre – uten emballasje. I det minste ble det et fint julefoto, sier Finne.

Gammal slede

Johnny Malmo i Følling i Steinkjer kommune tyner muligheten for å kjøre gammal bil på vinterføre så lenge som mulig.

I år rakk han å ta sin Chevrolet Townsman fra 1955 ut på saltfrie vinterveier – da han og en kamerat skulle skaffe årets juletre.

– Vi hugger selvsagt juletrærne selv. Kompisen min har en far med gård og skog. Føret var kaldt og greit, og det var bare å legge ut på tur, sier Malmo, som ellers ratter Chevroleten adskillige tusen kilometer i året.

Flammene langs siden er blåaktige, som om de kommer fra propangass.

– Dekoren er ikke mitt verk, men var allerede en del av bilen da den ble importert som veteranbil fra USA for snart 10 år siden – ferdig pynta, sier han.

Liker det annerledes

Christian Røren på Nøtterøy utenfor Tjøme i Vestfold har en facebookside som han har kalt «BMW 2002 – Christian gjør ting han ikke kan», som glimtvis beskriver livet med kjøretøyprosjektet.

– Den røde luen har en hensikt, sier han, og peker på det rødfargede støvtrekket til bilen som står i en spesialbygd garasje.

– Noe av ideen min med den hvitlakkerte bilen er å gi den en mengde små, røde detaljer som du du får øye på om du er interessert. Målet er å skille bilen fra et hav av andre. Jeg liker å gjøre ting annerledes, fastslår Røren.

Selvpyntet

Aasmund Skarderud Jensen i Lillehammer ser mildt på kombinasjonen av eldre Mercedes og store snømengder.

– Naturen selv pynter bilen, sier han.

Lillehammer fikk enorme snøfall gjennom store deler av vinteren for tre år siden, da Jensen tok bildet av Mærsja, med framtoning som en nedfryst, stivfrossen bløtkake.

– Motivet på bildet oppsto i løpet av en liten uke. Vi fikk florett puddersnø i tre omganger, omlag 30 til 40 centimeter per runde. Snøfnuggene formet seg veldig etter bilen.

Det pussige med Jensens Mercedes er at snøfonna har fått et slags avtrykk.

– Jeg brukte fingrene for å tegne inn grillen og lysene, avslører han.

Sin egen vri

Jan Robert Sørensen i Rakkestad i Follo har laget sin egen vri på karslig kandelaber for adventslys. Utgangspunktet er et topplokk fra en 1950-talls Alfa Nord-motor, en støpning som nærmest be produsert uforandret fram til starten av 1990-tallet.

– Tenningsrekkefølgen på adventslysene følger rekkefølgen på tenning av sylinderne, opplyser han.

Motortoppen på langbordet varmer gjennom hele jula – uten å forurense nevneverdig.