HENGERGLEDE: Even Eikås og hans sønn Matheo (6) løser hverdagslige transportbehov med røslig tilhenger. Som bildet viser, kan den også benyttes som balkong.Foto: KAREN SONGE
Vi som elsker tilhengere:
Tilhengerne er nordmenns aller kjæreste eie
For noen av oss er den forbaska, fantastiske tilhengeren den tingen i livet vi kanskje er mest glad i. Fem henger-tilhengere forteller om alt det rare de bruker dem til.
Per 1. mars 2021 var det 1.485.160 registrerte tilhengere, inkludert smått og stort, i Norge. I løpet av årets to første måneder økte bestanden med 3351.
Ved årsskiftet 2009/2010 var det registrert 1.109.965 tilhengere, slep og semitrailere i Norge.
Kilde: Opplysningsrådet for veitrafikken
Tilhengeren? Den fjerner problemene dine – permanent. Du kan laste hengeren full med alle mulige bekymringer og kjøre dem bort. Henger’n sluker alt: Gammal moro. Skrot. Vissent hageavfall.
Tilhengere er like nyttig når du vil starte på nytt: flytte, bygge på huset, frakte plank, Leca-blokker, tegl og takstein.
Hengerne har hengt og slengt med oss nordmenn i generasjoner. Her i landet er en bil uten hengerfeste og henger ingen bil.
Tilhengerne har i tillegg morsomme navn som Tysse og Gaupen, som om de var familiens kjæledyr. I 1972 gikk fabrikken Tysse i Tyssebotnen nord for Bergen rett fra produksjon av den landskjente vedkappsaga T400 til bygging av tilhengere: I dag er Tysse Norges mest solgte henger.mGaupen-Henger ved Brumunddal startet opp året etter, i 1973, og spytter årlig selvsikkert ut mer enn 10.000 hengere.
Tilhengeren er Norge, og burde vært skrevet inn i Snorresagaen. Heng på – og hør historiene til hengerentusiastene Even Eikås, Ola Hammervoll, Stian Bøe, Jan Sverre Tronsmoen, Jarle Helland og Andreas Øygard:
Volvo-rytter og henger-supporter Andreas Øygard bor i bygda Holmefjord ved Samnangerfjorden, «som enkelt forklart ligger midtveis mellom Bergen og Hardanger».
Da han tjenestegjorde i Bardufoss militærleir, kjøpte han en 1970-modell Volvo 145 Herregårdsvogn – «for å komme seg litt rundt».
– I Trøndelag, på vei hjemover mot Vestlandet, svingte jeg innom to adresser for å plukke opp noen brukte bildører, seter og andre deler – men Volvoen var jo allerede full av min egen bagasje, to sett med sommerhjul og diverse annet stæsj. Derfor kjøpte jeg like godt en liten henger og to takbøyler, som en av karene jeg stoppet hos, ville bli kvitt.
Øygard ser fortsatt på tilhengeren sin med et mildt blikk.
– Nå bruker jeg den til alt fra å hente enda flere bildeler, til vekk-kjøring av skrot, og selvsagt henting av nytt skrot, skratter han.
Han frakter også nødvendigheter som ved, murstein og grus.
– Ja, alt mulig som er for digert eller for skittent til å få plass i bilen. Jeg eier også en biltransporthenger sammen med to andre, den benyttes til å flytte biler, bildeler og en og annen septiktank, ramser han opp, og poengterer:
– Uten tilhengere hadde mange av oss kjørt rundt i unødvendig stor bil. Veiene hadde hatt flere pickuper. Uten henger hadde jeg kanskje kjørt rundt i Toyota Hiace varebil, for å ha mulighet til å frakte det jeg vil. Og det er jo unødvendig, når det ofte går flere uker mellom hver gang jeg har bruk for slikt, sier han.
Nordmenn trives med å være selvhjulpne.
– Henger handler om å være minst mulig avhengig av andre – transport er dyrt, og mange har plass til en henger på tomta, fastslår han.
Even Eikås beskriver seg som en «stor hengerentusiast». Til vanlig jobber han som anleggsgartner og trekker henger «så å si daglig».
– Det går mye i stein, gress som ferdigplen og små anleggsmaskiner.
Tidligere tok han oppdrag for et firma i Kristiansand som hadde ideen om å stille ut flere type dinosaurer – i en dinopark – hvor barn kunne more seg og kanskje bli litt småskremt.
– Jobben min var å kjøre rundt med denne kolossen av en dinosaur i landets åttende største by for å reklamere for den litt spesielle ideen – enkelt som bare det. Heldigvis sto beistet stødig på hengeren, stroppet, bastet og bundet. Dyret ga rekordmange forbausede blikk, like mye blant voksne som barn. Om det var min flotte Volvo 240 eller dinosauren de kikket på, tør jeg ikke si, flirer Eikås.
Etter endt oppdrag spurte Eikås om å få kjøpe skapningen.
– Men da ville bedriften ta bilen i innbytte, noe jeg ikke ville. Guttungen min, som idag er 6 år, hadde nok ønsket at jeg takket ja, smiler han.
Hva nordmenn skulle gjort uten hengere, klarer han ikke å se for seg:
– Hvordan skulle vi fått hverdagen til å gå rundt? Jeg personlig hadde aldri klart meg uten henger i det daglige: Privat og i jobben er det så utrolig mye jeg ikke får plass til i bilen, men som enkelt og greit går på hengeren.
Ola Hammervoll i Eidsvåg i Molde kommune jobber som selger i Etac Bilinnredning som han like godt kårer til «verdens flotteste og beste bilinnredning» – innen utrustning av nyttekjøretøy, andre yrkesbiler og biler til funksjonshemmede.
Instagramkontoen @olescars røper en stor sans for små hverdagsopplevelser med det han kaller «beskjedne veteranbiler som koster lite». Henger står sentralt i «et normalt liv, bortsett fra denne bilgalskapen».
– Hvorfor ikke gjøre vedtransport hjem fra lunneplassen litt hyggeligere? Å bruke gamlebilen med henger til nyttige oppdrag, gir hverdagslige sysler en ekstra dimensjon. Jeg er typen som gjerne knipser bilder av slike trivielle nødvendigheter, ler Hammervoll.
Hans Volvo varevogn tåler blytung tilhenger – fra fabrikken i Gøteborg er den utrustet med ekstra kraftige fjærer og er beregnet for «heavy load».
– Med årene blir Volvo 240 stadig mer ettertraktet og populær – jeg får kred og hyggelig oppmerksomhet. Med henger blir ekvipasjen komplett, sier han.
Stian Bø på Eina i vakre Vestre Toten kan knapt tenke seg noe mer folkelig enn tilhenger og er selv spesielt tilhenger av Folkevogn – med henger.
Verkstedlederen i Ekeri Norge – en Raufoss-bedrift som selger lastebilutstyr – tenker at den gode, gamle Bobla fortsatt er egnet til å trekke litt av hvert:
– Så lenge distansen er kort nok, sier han.
Da han lastet opp skrotet som vises på bildet, sørget han selvsagt forlovlig sikring før han satte bil og henger i bevegelse.
Jan Sverre Tronsmoen i Spikkestad i Asker skulle nylig frakte et røslig kjøleskap og koblet den ranglete hengeren på sin guddommelig vakre Citroën DS (DS uttales Déesse på fransk – og betyr «gudinne»).
– Regnet hølja ned, og jeg lå tidvis i venstre fil på E18 sørover fra Sandvika, hvor jeg gled forbi Teslaer som lunkent forsøkte å unngå de store vannmassene i høyre fil. Tross det sofistikerte utseendet er DS en real arbeidshest som trives med å dra ethvert slep, fastslår han.
Tronsmoen har erfaring helt fra 1969, da faren anskaffet en DS19, og siden med flere egne DS-er – alle med hengerfeste. Varehenger, «Lillebror» combicamp og campingvogn har hengt bak alle hans ulike DS-er til alle årstider – også på glatt vinterføre.
De store Citroënene som Tronsmoen har observert her i landet, har alle hatt norskprodusert hengerfeste.
– Det sier litt om hvor viktig hengefeste er her i forhold til bilens hjemland, Frankrike, poengterer han.
Da han kjøpte sin nåværende DS 23 Pallas, oppdaget han at den ikke hadde hengerfeste.
– Jeg var jo litt spent på tidligere eiers reaksjon, da jeg fikk tak i et feste og monterte det på hans forhenværende smykke, som han til og med hadde brukt som bryllupsbil, ler Tronsmoen hjertelig.
Jarle Helland i Bergen driver eget firma, Eiendom Service Vest, hvor materialer og utstyr skal fraktes og flyttes i et vanvittig tempo.
Typisk oppdrag? Rehabilitering av en utgammel, vakker sæter.
– Da var det bare å hekte henger på en av mine Land Rovere, og lempe mengdene med stillas ombord. Noen hundre meters kjøring med ulendt terreng blir for tøft for firmabilen, en VW Transporter, forklarer han.
For å sikre seg for alle livets behov, har Jarle Helland en tilhenger på firma og en privat.
– Norge er et henger-land, konkluderer han.
Disse herlige bilentusiastene har vi allerede skrevet om – klikk på lenkene for å lese: