Nå gjør Vanja gamle Opel kult igjen

Si meg hva du kjører, og jeg skal si deg hvem du er!

Hvem kjører hva – og hvorfor? Diskusjonen om det foretrukne bilmerket er gammel som bilen selv.

I en serie utover høsten skal vi i Motor presentere hvem de svorne tilhengerne er – og spørre hva som begeisterer dem med merket.

Tidligere har vi presentert: Audi, Alfa Romeo, BMW, Amcars, Tesla, Skoda og Aston Martin.

Det var en gang et Norge hvor det var flaut å flotte seg med en forniklet Mercedes. Opels rake, småtøffe design var et salig, salgbart smutthull i janteloven.

Vazelina Bilopphøggers gjorde ære på Opel med navnet på plateselskapet: «Opal Rekords».

Nå kommer Opel tilbake i rakettfart, også på strøm. «Mann med hatt-bil» er en utdatert kommentar.

Opel Manta-elsker Bjørne Harry Olsen, Opel-grossist Stein Pettersen og Opel-veteranens facebook-dronning Vanja Nygård forklarer Opels gjenoppstandelse.

Utpreget hyggelig

Vanja Nygård, medarbeider hos Meny i Holmestrand, bruker alvorlig mye av fritiden på å formidle innfall med sin knall røde Opel Commodore.

Hver gang hun oppdaterer følgerne på store fora som Norske Veteranbiler, sprenger hun rekorder for antall «likes».

Mindre kjent er Instagram-kontoen @gamla_the_commodore, som er Opelens egen lekeplass, med bildebevis av reparasjoner og bekymringsløse turer i Telemark.

Nygård legger opp til utpreget hyggelig tone – der andre egger til klaging, syting og småkjekling.

– Jeg er en jente som engasjerer meg, som får energi av folk med spørsmål og kommentarer. Jeg svarer så godt jeg kan, og lager ikke bråk.

Vanja Nygård forteller at hun husker seg som «kjempesjenert» da hun vokste opp.

– Før var jeg langt fra typen som satte pris på oppmerksomhet. Så oppdaget jeg at jeg syntes det var ålreit når fokuset er mest på Opel, og mindre på meg. Det er langt lettere å takle.

En sjelden Commodore

Kimen til Nygårds dypdykk i merket Opel kommer fra både mors- og farssiden.

– Farmor kjøpte en rekke nye Opel. Så vidt jeg vet kjørte hun bare dette ene merket. Når morfar skulle handle bil, var det alltid en pent brukt Opel, sier hun.

For Nygård skjøt Opel-feberen fart for alvor i oppveksten, da faren kjøpte en sjelden Commodore Coupé, 1968-modell.

– Å kjøre med pappa er selvsagt veldig hyggelig. Men det er noe helt annet å komme til – for eksempel – et biltreff i egen bil. Jeg får så mye positiv oppmerksomhet. Det var litt av tanken at jeg ville jeg få med meg de opplevelsene, da jeg kjøpte bilen.

Et nylig motorskifte fra type 255 til 280 GS skapte om mulig enda større nettengasjement enn vanlig. 120 slitne hester ble byttet ut med 145 trekkvillige gamper.

Bevis!

– Jeg måtte jo legge ut bildebevis av meg selv med kropp og hode som stikker opp gjennom motorrommet, der den gamle maskinen nettopp var tatt ut, sier Nygård.

Samtidig med motorskiftet benyttet Nygård sjansen til å «shine» selve innsiden av motorrommet.

– Den 40 år gamle understellsbehandlingen satt godt, gitt. Jeg pusset og pusset og fikk til slutt lakkert. Resultatet er pent.

Stas med prat og bilder

En av de mange reaksjonen på bildene på nett kom fra en mann som opplyste at han visste hvem første eier var, unnskyld, er.

– Det viser seg at han heter Norvald og lever i beste velgående i Bergen, hvor han kjøpte bilen ny hos forhandleren Auto 23 i 1970.

– Han synes det var stas at jeg tok meg tid til å prate og sende bilder. Det er jo hele vitsen med å ha min Commodore, å bry seg om folk.

Hvis hun tar en pause i publiseringen noen dager, får hun alltid spørsmål om når det kommer nyheter om Gamla The Commodore.

– Folk spør: «Hva skjer?», liksom, ler Nygård.

En kompis, Vidar Kjellevold, med en lignende Commodore, tyter også ut hverdagsnyheter fra kjøreturer.

– For Vidar blir alt til en historie. Om han så bare kjører ned til brygga for å kjøpe en is, gliser Nygård.

Bare balla på seg

Bjørne Harry Olsen på Toten har 12 Opeler stående på tomta, ifølge seneste grovopptelling.

– Det har balla på seg. Når andre gir opp et Opel-prosjekt, tar jeg over. Jeg gjør alt selv, inklusive lakkering, sier han.

Bilen som har fått mest oppmerksomhet i hos Opel-entusiaster på internett sto nylig ferdig på tunet – komplett med fargekoden Opel 308 Signalgrønn, kølsvart panser og gullfelger.

– Da jeg var ti år fikk jeg Manta i blodet med et rykk. En hyggelig fyr vi kalte «naboen» tok meg med på kjøretur i sin Manta. I samme øyeblikk som han la inn en skikkelig breisladd på vinterføret, var jeg solgt, forteller Olsen.

«Naboen» var leieboer i et hus på eiendommen til familien og det ble flere kjøreturer. Far, onkel og flere slektninger rattet også Opel.

– Det var ikke noe spesielt med Opel og Toten. Merket var rett og slett veldig populært i det meste av Norge. Og som bruktbiler var Manta og Kadett tøffe og oppnåelige, sier han.

Raske sko

Som 14-åring ble Olsen konfirmert.

Et par dager etter kjøpte han sin første Manta for konfirmasjonspengene.

Det vil si: han brukte ikke alt på bilen – det resterende gavebeløpet gikk nemlig til «hjul»:

MIM-felger var noe av de gjeveste «skoa» du kunne putte på en Opel.

Olsen, som til daglig jobber i dørfabrikken Rabb Bomek ved Lena, har lagt merke til at det svarte panseret på Opel-nyheten Mokka etteraper stilen til Manta. Den typiske Opel-eieren har forandret seg med tiden, mener han:

– Da jeg vokste opp kunne Opel være en hverdagsbil, men også en rånerbil. Nå har bilene tvert imot blitt ettertraktede klassikere. De har blitt merkbart dyrere og er samlerobjekter.

Opel opp, Opel i mente

Stein Pettersen på Eidsvoll bærer på en solid Opel-oppvekst – samtidig som tilfeldighetene vil at han jobber som PR-og informasjonssjef for merket, hos importøren Bertel O. Steen på Lørenskog.

Opel-tungvekteren hadde også samme posisjon da General Motors eide merket – før franske Peugeot-Citroën nylig kjøpte det opp.

Pettersens «finbil» er en såkalt hverdags-Opel fra 1969, en Opel Kadett Fastback.

Pussig nok bygget Opel-fabrikken denne typen Kadett i hele tre coupé-varianter: en «Rally» med frekke fartsstriper, en «Kiemen» med riller på sidene som ser ut som gjeller, samt en enklere «Fastback».

– Jeg har denne siste, kjipeste varianten, uten verken rally- eller gjelle-effekter, og det passer bra for meg, fastslår Pettersen.

– Jeg er jo veldig glad i hverdagsbilene fra Opel. Hverdagssliterne er kanskje den viktigste delen av bilhistorien. Med mindre vi begynner å ta vare på dem nå, blir de borte for alltid. En sjelden Opel Manta er selvsagt lekker, men det er storselgeren Kadett og dens like som er i en slags kollektiv hukommelse.

Opel var lenge kjent for sine utallige karosseriløsninger.

Da far til Stein Pettersen kjøpte brukt Opel Kadett 1980-modell, trodde han at han hadde kjøpt utgaven med bakluke. Da han kom hjem med Kadetten med samme hekktype som en Golf, viste det seg at den hadde koffertlokk som på en sedan.

– Far brydde seg ikke: han hadde et pragmatisk forhold til bil, flirer Pettersen.

En snasen Olympia

Faren, som drev malerfirma, kjørte både malingsspann og familien i Elverum så det kostet etter.

Den første i en lang rekke Opeler var en snasen Olympia varebil, som ville fått dagens Opel-nerder til å sikle. Det var glade oppgangstider i Norge, og siden fulgte den ene etter den andre stilsikre stasjonsvogna.

En av familiens biler ble sendt på dynga kun fordi girkassa slo seg vrang.

– Folk er veldig glade i å kjøpe tilbake barndommen. Det merkes på verdistigingen til mange eldre Opel-modeller, sier Pettersen.

– Opel var et stort merke i Norge til langt ut på 1990-tallet. Opel har en spesiell posisjon og er derfor egentlig nå mer populært enn noen gang som veteranbil. Ekstra gøy er å se yngre med interessen. Det holder at du har hatt en eller annen onkel med Opel for å synes bilene er fine.

En slags nerd

Pettersen beskriver seg selv som «en slags Opel-nerd» og sammenligner glatt 1970-tallets Opel rekord D Coupé med BMW.

– Se på de enkle linjene og tynne kromlistene. Jeg synes ikke Rekord står noe tilbake for BMW 3.0 CS. Opel hadde et vanvittig modellutvalg som spente fra disponentbiler og sportsbiler til Kadett som ble kjørt av gutta på lageret.

Kontordamen i farens malerfirma kjørte en frekk Ascona Black Jack på den tiden da Pettersens familiebil var en treg Rekord diesel med knappe 60 gamper under det lange panseret.

– Rekorden vår var langt fra noe fartsmonster. Fatter’n røkte konstant Camel uten filter. Vi hadde alltid vinduene lukket fordi mutter’n var redd for trekk, som hun mente kunne utløse migrene, ler Pettersen.

Folk flest

Hver bidige helg kjørte familien slik i bilkø fra hjembyen Elverum til hytta i Sandefjord.

– Fatter’n fant ingen ro i sjela før han var på hytta. Turen tok over fem timer og i køstresset ved Holmstrand ble det røkt ekstra mye.

Opels sjefsdesigner Mark Adams har tjuvlånt linjeføringen fra Opels gullalder på 1960- og 70-tallet når teamet hans har tegnet nye, helelektriske Mokka.

Opel er i ferd med å komme seg igjen etter noen år med kjedelig design.

Pettersen tror nordmenns sterkt dalende entusiasme for å kjøpe Opel også skyldes japansk og koreansk konkurranse på konseptet «bra biler for folk flest». I tillegg skjønte Opels tidligere eier, amerikanske General Motors, lite av utviklingen i Europa mot lavere utslipp og strengere krav.

– Nordmenn flest fikk etter hvert også kjempegod råd. Norge har blitt et premiumbil-land hvor Audi, BMW og Mercedes er toppselgere, mener Pettersen.

From cold to cool

– Men: Nå er det lenge siden journalister rakket ned på en Opel. Det er et stemningsskifte på gang. Nordmenn begynner å like Opel igjen. Opel blir nesten litt kult. Eller som de sier med tysk aksent i hovedkvarteret i Rüsselsheim: «From cold to cool». Jeg pleier å tulle litt med at Opel ikke lenger er han seriøse, tyske onkelen, men han kule fetteren, sier han.

– Jeg spår at om 40 år vil Opel insignia GSi være en ettertraktet veteranbil.

Opels elektriske mini-SUV lansert:

Ingen bønner for Mokka – denne skal redde Opel