Da Mercedes slapp luksus løs på folket

Den 8. desember 1982 slapp Stuttgart-ingeniører i hvite frakker for første gang en Mercedes i størrelse krymp (les: small).

Skapningen, med internkode W201, gjorde skam på folk som mente luksus måtte være et langt, breialt slagskip.

Bare noen gustne november-dager i forveien hadde BMW sluppet sin kliss nye 3-serie, med internkode E30, en benevnelse BMW-entusiaster helst bruker når de omtaler den.

Folk ble tvunget til å ta stilling til erkekonkurrentene, spesielt om de skulle kjøpe bil.

Selv 40 år etter lever rivaliseringen.

Møt to med neste helgs 40-årsjubilant, Mercedes 190, og en entusiast med BMW 352iX:

Ballettpedagog Gro Malones på Ljan i Oslo har godt grep om nøklene til en burgunder Mercedes 190.

Hennes mor Henny kjørte den i Åndalsnes i Romsdalen siden hun fikk den ny av sin mann i 1992.

– Blant fjord og fjell bikket den nok aldri særlig over 80 km/t, og alle visste det var Henny som kom: Bare hun hadde slik bil på «Næs».

Da Henny døde i januar 2020, tok Malones Mærsjen med på langtur hjem til Oslo, etter en real understells­behandling.

– Det må vel kunne sies at med sine 120.000 km, etter 27 år, var den daukjørt. Det låter veldig ille når vi sier det på romsdals­dialekt, ler hun.

Et par år i forpleining i hovedstaden har gjort Mercedesen godt:

– Den er blitt både kjappere i avtrekkeren og en tanke høy på pæra: Den får mye oppmerksomhet, og folk vil til stadighet kjøpe den.

I starten var forholdet langt fra kjærlighet ved første blikk – hun følte rett og slett hun manglet følelsene man kan få til veteranbiler med familiehistorie.

– Jeg syns også den var liten, firkantet og litt ulekker. Den har dog vokst på meg, og vi har blitt ganske så glad i hverandre, sukker Malones.

Hennes hvite dvergschnauzer Fnugg har også funnet sin faste plass i forsetet.

– Mercedes er Mercedes: Her er kvalitet på alle nivåer; den er smidig å kjøre, god å sitte i – og ikke minst har den teak-lignende paneler som omkranser stereoanlegget.

Malones stusser, nei: steiler, over at noen kaller BMW 3-serie «argeste konkurrent».

– Slik sammenligning blir for nedverdigende for oss, skratter hun.

Arnt Stuestøl i Lyngdal i Agder, servicetekniker hos AutoMateriell i Kristiansand, har kanskje flere 190-utgaver i oppkjørselen enn en stor, tysk Mercedes-Benz-forhandler hadde på utstilling da bilene var nye.

– Jeg er muligens en noe sær type som har grodd fast i W201-serien. Den fanget interessen min i ungdomsårene, da to bekjente i miljøet kjørte den heftige utgaven 190E 2.3-16. Da begge bilene senere ble vrak, kjøpte jeg dem like godt, forklarer Stuestøl.

Han omfavnet designet, ytelsene og kjøreegenskapene, og trålet alt av annonser på let etter deler til eget og andres bruk.

– Det gjør jeg for så vidt fortsatt, noen tiår etter, ler han.

Ved hjelp av sin skoletysk kom han tidlig i kontakt med klubber i Tyskland – og har siden 2008 deltatt på treff og sammenkomster, ofte på den lukkede banen Hockenheimring.

Stuestøl har hatt kloa i mange av motorutgavene på det europeiske markedet, fra 190D med 72hk til AMG 190E 3.2.

– Likevel banker hjertet mest for de 16-ventilerte utgavene, mye grunnet racinghistorikken. Jeg har hatt utallige 2.3-16, og én 2.5-16 – før jeg i 2013 fikk napp på en original 190E 2.5-16 Evolution. Disse ble produsert i kun 500 eksemplarer i 1989 for Mercedes-Benz sin deltakelse i DTM, en av datiden mest populære racingserier, forklarer han.

Samlingen teller nå syv utgaver, alt fra innstegsmodellen 190, med en 2-liters M102 forgasser med 90 hk, via 190E på 122 hk. Så de nevnte 190E 2.5-16 Evolution, samt to stykk 1991 AMG 190E 3.2 med 234 hk.

– Da Mercedes lanserte W201 den 8. desember 1982, rynket mange litt på nesa. En Mercedes-Benz skulle jo være stor og duvende komfortabel. Dette gjorde at den fikk det nedrige kallenavnet «Fattigmanns-Mærsje», men også «Baby-Benz».

Sammenlignet med BMW E30 står mini-Mercedesen seg fortsatt bra:

– To ulike typer publikum omfavner disse bilene. Tradisjonelt har nok E30 gitt flere tuning-muligheter, men i dag er begge omtrent like populære som veteraner.

Interessen på sosiale medier, som Instagram, brer om seg:

– Utrolig mange andre enn meg har opparbeidet seg vel så mye kunnskap, både gutter og jenter, sier Stuestøl.

Les om flere bilentusiaster her!

• 

  Vi som kapper biltaket:

  Kappsagen endret Odd-Egils Amazon brutalt

• 

  Vi som oppdrar barn med gammal bil:

  Babyene som får bil inn med morsmelka

• 

  For deg som har mye penger:

  Hva tror du denne Porsche-fargen koster?

• 

  Vi som liker vinterlig bilmoro:

  11 fæle, fine historier om bilvinter

• 

  Vi som elsker bilutstillinger

  Norske bil­messer: 100 år med gleder (og skuffelser)

• 

  Vi som er grådig glad i Granada:

  Husker du Ford Grandiosa? Eller var det Granada ...

• 

  Vi som dyrker Opel-moro:

  Disse Opel-entusiastene spiser Ford til frokost

• 

  Yaris til 1,2 mill:

  Det finnes bare én, Jonas måtte søke om å få kjøpe den

• 

  Vi som digger gamle ting:

  Syv på topp: Tingene vi ikke visste vi trengte

• 

  Vi som vil ha gøy elbil:

  Abarth – Norges mest befriende ufornuftige elbil?

Kenneth Volden på Leira i Oppland handlet sin første E30 allerede for 25 år siden, i 1997.

– Jeg falt for E30-serien på grunn av karosseriets rene linjeføring og lyden av den seks­sylindrede motoren – som har godt med hester. Her var BMW tidlig ute med komfortable sports­stoler annen interiør­luksus. Bilen er behagelig både på korte og lange turer, rapporterer mannen, som jobber på Fagernes Intersport.

Siden har denne generasjonen 3-serie spesielt, og BMW generelt, vært storfavoritter. Den røde han nå fyker rundt i, er en sjelden 1988-modell 325 iX, altså med firehjulstrekk, eller -trøkk.

– Erkerivalen Mercedes 190 har selvsagt mange gode kvaliteter, men ikke på samme nivå som BMW E30. Mercedesen har litt for lite power, og den mangler litt motorlyd. 3-serien har også bedre setekomfort – og utseendet, synser Volden.

Han iler til:

– Men smaken er delt, og jeg har aldri eid en 190, så jeg vet for lite om dem.

Volden mener youngtimer-klassikeren 3-serie ikke er for fin til å brukes, uansett hvor pene de måtte være:

– Selv har jeg hatt mange flotte turer på Østlandet og Vestlandet, og flere skal det bli, lover han.