– Da jeg fikk se fargen, ble livet mitt snudd opp ned

Rekkevidde? Det handler også om dette: Du kan komme LANGT med sjarm.

Kanskje nettopp derfor triller mange av landet grå elbiler kortere distanser enn forventet, fordi de mangler den viktige sjarmfaktoren?

Motor har pirket borti diverse nettfora og spurt: Hvorfor må biler være så kjedelige, bare fordi de er elbiler? Og ikke minst: Hvilke elbiler gir mest sjarm for penga?

Mange har hengt seg på – og her møter du Monica Tang med Porsche Taycan, Charlotte Bøe i Fiat 500e, Wiggo Andersen ombord sin Honda e – og samboerne Jan Sverre Tronsmoen og Elisabeth Ringvold med hver sin veldig franske Citroën:

De finstemte, samstemte samboerne Elisabeth Ringvold og Jan Sverre Tronsmoen i Spikkestad i Asker har mest sannsynligvis satt norsk verdensrekord i disiplinen Citroën-kos, ved å velge hver sin nye, nærmest kliss like, elektriske Citroën ë-C4.

Litt av forklaringen, men langt fra hele, er at Jan Sverre er innrøkt, unnskyld: marinert i en oppvekst med Citroën.

Merkets svar på sjarmtrollet Rolls-Royce, DS, er den han husker best.

– Jeg var åtte da bilen trillet inn i familiens eie og nøt livet i baksetet mange av de 430.000 kilometerne. Den var sølvgrå fra fabrikk og fikk nye skjermer og blå farge på midten av 1970-åra. Jeg overtok den på 1980-tallet og beholdt den noen år, forteller han.

Jan Sverre har sannsynligvis Norges største samling Citroën-modellbiler og tilstøtende litteratur, og selvsagt kjøpte han nylig Citroëns elektriske bestselger, ë-C4.

Samboer Elisabeth Ringvold ble nær stupforelsket i skapningen da hun lånte Jan Sverres røde, og konkluderte med at hun måtte ha sin egen. Hvordan paret ser forskjell på hverandres åk? Hun valgte sort.

Elisabeth er farmasøyt i Drammen og Jan Sverre arbeider i Utdanningsforbundet Viken med kontor i Oslo. Han toger til jobb, men mener egen bil er nødvendig for spontane helgeutflukter.

I trafikken er Teslaene langt flere enn Citroën på strøm – foreløpig:

– Citroënen har langt deiligere rattfølelse, presis styring og flott servohjelp. Bilen har dessuten meget god bremsepedal med momentan bremseeffekt.

At dashbord-funksjonene er samlet i en mindre dominerende og prangende skjerm enn nevnte Tesla, sees som en fordel i Spikkestad:

– I tillegg har ë-C4 heldigvis fysiske brytere som er riktig plassert. Den har generelt mye utstyr for lite penger. Og ikke minst: Komfort, som er avgjørende for meg, som har kjørt Citroën hver dag i over førti år – og vært passasjer ti år, før den tid, oppsummerer Tronsmoen.

– Kunne folk bare forstå at rekkevidden holder finfint til deres bruk, tror jeg denne bilen hadde blitt en av de største suksessene til Citroën. Det handler også om å få folk inn i bilen, for da vil nok mange bli solgt, spår Tronsmoen.

Fiat 500-dyrker Charlotte Bøe, på Høybråten i Oslo, har fått den mektige tittelen implenteringskonsulent i selskapet Unit4.

Før Fiaten rattet hun en av de tidligste elbilene som solgte godt i Norge, Mitsubishi-baserte Peugeot iOn, Den svært begrensede rekkevidden ble et irritasjonsmoment:

– Jeg kjørte til Svinesund og måtte bruke to timer på lading hver vei. Da bestemte jeg meg for å kjøpe ny bil, sukker hun.

Hun så en annonse for nye Fiat 500e og blinket ut en variant i rosa nyanse med stofftak. Den oppfylte kriteriene hun hadde: god rekkevidde og kjørekomfort i et kompakt format.

– Det absolutt mest italienske ved bilen er arien bilen spiller i det du starter og raser av sted.

Bøe mener italienerens neseparti, ja hele oppsynet, er noe av det mest sjarmerende ved hele pakka.

– Du ser jo tydelig at det er ett ansikt der, med både øyne og øyebryn. Og plassen for vesken, mellom midtkonsollen og instrumentpanelet, er genial.

Hun legger merke til at folk ser på bilen, og at den får i gang praten.

– Jeg lager et lite sirkus for å få plass til ting og har kanskje til tider vært litt overambisiøs. Samtidig er det viktig å ikke undervurdere bilen. Mye løses ved å åpne stofftaket, ler hun.

En dag skulle hun hjelpe broren med å hente et salongbord.

– Da vi så emballasjen, skjønte jeg fort at vi i det minste måtte starte med å ta bordet ut av den forbannede esken. Fremmede folk i parkeringshuset var både nysgjerrige og hjelpsomme.

Bordet senket de ned gjennom taket:

– Det ble litt trangt for familiens lillebror, som måtte dele plassen bak sammen med bordet. Jeg hadde jo selvfølgelig med meg både baby i forsetet og barnevogna i bagasjen, innrømmer hun.

Og ellers?

– Jo, for å få med meg hunden min, må jeg heise ned bilburet gjennom det åpne taket, men det går. Barnevogna er ikke kjøpt for at den var praktisk til barnet, men fordi det var den eneste som gikk inn i bagasjerommet uten å måtte slå ned setene, og når jeg og samboer skal lengre turer, så kjører vi alltid to biler: jeg med baby, han med bikkjer og bagasje, skratter Bøe.

Porsche-kusk Monica Tang har tittelen senior sales executive i firmaet Adminicontrol i Oslo.

– Tja, det betyr vel «selger» på godt norsk, ler hun.

Da pandemien satte en stopper for utenlandsferie, bestemte hun seg for å kjøpe seg en bil for å utforske Norge.

– Ifølge min bror, som er Porsche-entusiast, fantes bare ett elbil-alternativ, Taycan. Da jeg fikk se denne fargen på en utstillingsbil, ble livet mitt snudd opp ned. Det var kjærlighet ved første blikk, det føltes som om fargen var skapt for meg.

Tang bestilte tvert, fordi hun visste hun aldri ville bli fornøyd med en annen farge. Hun liker også bilens brede hekk, klassiske linjer og buede instrumentpanel – som skiller seg fra Tesla og andre merkers firkantede dataskjermer.

Hun får en del verbale reaksjoner på bilen:

– Det toppet seg den gangen en eldre fyr sa at jeg var heldig som hadde en mann som kjøpte en rosa Porsche-bil til meg. Det var vilt. Jeg ble så satt ut, at jeg ikke fikk svart. Jeg har jo ordnet dette smykket helt selv.

Taycan tjuvlåner linjer fra Porsche-klassikere:

– I tillegg til at mye av silhuetten er hentet fra det beste av Porsche-fortiden, synes jeg det er sjarmerende å tenke på at Taycan, som med andre Porsche-modeller, har uante konfigurasjonsmuligheter som gjør hver enkelt bil unik. Mitt eksemplar er et resultat av mine drømmer, engasjement og rene fornøyelse, sier Tang.

Les om flere entusiaster her!

• 

  Vi som kapper biltaket:

  Kappsagen endret Odd-Egils Amazon brutalt

• 

  Vi som oppdrar barn med gammal bil:

  Babyene som får bil inn med morsmelka

• 

  For deg som har mye penger:

  Hva tror du denne Porsche-fargen koster?

• 

  Vi som liker vinterlig bilmoro:

  11 fæle, fine historier om bilvinter

• 

  Vi som elsker bilutstillinger

  Norske bil­messer: 100 år med gleder (og skuffelser)

• 

  Vi som er grådig glad i Granada:

  Husker du Ford Grandiosa? Eller var det Granada ...

• 

  Vi som dyrker Opel-moro:

  Disse Opel-entusiastene spiser Ford til frokost

• 

  Yaris til 1,2 mill:

  Det finnes bare én, Jonas måtte søke om å få kjøpe den

• 

  Vi som digger gamle ting:

  Syv på topp: Tingene vi ikke visste vi trengte

• 

  Vi som vil ha gøy elbil:

  Abarth – Norges mest befriende ufornuftige elbil?

• 

  Vi som liker lave biler og høy musikk:

  Det artigste som har skjedd på Oslos tristeste p-plass?

• 

  Vi som liker «Treffet under brua»:

  Norges særeste kjøretøy samles på denne grusen

• 

  Vi som liker bil og båt bryggelangs:

  Bilene som (nesten) matcher båtene

• 

  72

  Test: Hyundai Ioniq 5 N

  Bilen alle bør ha kjørt én gang i livet

• 

  Vi som feirer Ford Fiesta:

  Solgte fiske­jolla for å få råd til denne

Wiggo Andersen på Sætre i Buskerud har blinket seg ut et leketøy som kjører som en stødig gokart, ser ut som en skapning fra en manga-tegneserie og føles mer komfortabel enn noen stor elbil.

Han sier han er typen som ikke ønsker seg en Tesla, fordi så mange andre har det.

– Jeg må ha noen eget. For meg er Tesla , i alle fall eksteriørmessig, en kopi av flere andre biler uten særpreg.

Honda e sto egentlig ikke en gang på listen over elbiler han vurderte:

- Men, som evig Honda-fan, var jeg så dum å prøvekjøre den. Og ble solgt.

Det mest sjarmerende med denne bilen er alle overraskelsene, mener han.

– Slike mindre kjøretøy er konstruert så billig som mulig, med rimelige løsninger og materialer. Hondaen er et hederlig unntak: Den er spekket med high-end-knotter, brytere og andre interiørdetaljer du ellers kun finner i dyre lukusbiler.

Det at tassen er en skikkelig teknobombe, kombinert med et skikkelig retrolook, høyner sjarmfaktoren for Andersen.

Et hjul plassert godt ut i hvert hjørne gjør den artig å kjøre:

– Det hjelper også med bakhjulstrekk og uavhengig MacPherson-oppheng på alle fire hjul, sier han med glød i røsten.