Her er regelen å komme raskest i mål på 402 meter

«Du dør bare én gang. Vi lever hver dag», står å lese på en røff forskjerm.

Bobla står plantet blant likesinnede kjøretøy, fargefrekke vintage-telt og mykt formede, gamle campingvogner.

Den rufsete skog­kanten rundt Gardermoen raceway – et kjent sted for dragracing ­­– er denne helgen omgjort til camping- og tumleplass for VW-entusiaster.

Arrangementet Scandinavian Cal look & Classic har i årevis tiltrukket seg ombygde, modifiserte kjøretøy med Folkevogn-logo – samt eierne, familiene og vennene som vil oppleve når bilene konkurrerer om å kjøre «a quarter mile» – 402 meter fra null til hundre.

Ikke fortest – men lengst

Før, under og etter forsyner de seg fra de mange glødende barbecue-grillene, konsumerer tidsriktig musikk, vingler rundt på arrangementets mange retro kombisykler, danser, skrur, skratter – og blir tent på å gjøre enda mer gøy med bilene – før vinteren igjen tvinger dem inn i garasjenes stumme tussmørke.

På en bakrute står: «If you think this is slow, wait ‘til we go uphill», og på en annen: «You may pass me, but you won’t outlast me».

Heng på Folkevognbuss-entusiast Tommy Iversen og boblebygger Fredrik Jansson:

Fredrik Jansson i Oslo startet interessen for «la oss sjekke ut hva vi kan gjøre ut av en gammel Boble» allerede i tenårene – og stiller på arrangementet med ombygd Boble fra 1959.

– Bilen er faktisk original, som da den kom fra fabrikk, med skikkelig gammeldags retningsviser istedenfor blinklys – og jeg har mest modifisert ting som felger, motor og girkasse og litt annet.

Langs sidene skriker påskriften «Peek-a-boo», som Jansson oversetter til «Titt-tei».

«Perfekte til dragrace»

– Motivet, som også viser en kanin som popper opp av en tryllehatt, har jeg håndmalt i såkalt «pinstripe»-stil. Både navnet og illustrasjonen er eksempler på typisk dragrace-sjargong.

Han tilhører «Stormtroopers Cal look VW», en sammensveiset vennegjeng som dyrker en stil som er noe av det grusomste – unnskyld, grommeste – du kan utsette en standard Boble for.

– Vi er inspirert av 1960- og  70-tallets Cal look, som er en forkortelse for «California look». I USA oppsto en eksplosiv kultur for å bygge om Folkevogner. De viste seg perfekte til dragrace, og var rimelige utgangspunkt.

Jansson nevner begrepet «gasser», som beskriver kjøretøy ombygget for dragracing.

– I starten gjaldt dette stort sett amerikanske bilmodeller, og etter hvert begynte Boble-miljøene også å konkurrere seg imellom.

Gode dragrace-egenskaper oppnås ved grep som å strippe bilen for unødvendige interiør- og eksteriørdetaljer, og dermed spare vekt – i dynamittaktig kombinasjon med kraftigere motorytelser.

Fri bane for eksos

Den langstrakte eksoshalen – her i sjokk-gul – kalles en «stinger». Den gir bilen en råfrekk silhuett, men har også en funksjon:

– Den lange halen gir eksosutslippet mest mulig fri bane. Fra de fire sylindrene går den til en såkalt «collector», istedenfor en klassisk demping via en eksospotte. Dermed går utslippet rakt gjennom rette rør.

Han har dekorert dashbord og dørtrekk i tidsriktig, blomstret mønster.

– Jeg har spesialsydd flatene ene og alene med utgangspunkt i stoffet fra en stor damekjole, som jeg fant i en bruktbutikk i Oslo. Jeg ønsket et tydelig 1970-talls mønster, som ikke lenger er enkelt å få tak i på rull.

Tommy Iversen, drivkraft i klubben VWestside Aircoolers, har nettopp kjørt dragrace på banen med sin 1965-modell Folkevognbuss – og ruller til siden på gresset – i et forsøk på å kjøle bilen – og seg selv – ned.

På midten av 1960-tallet gjorde bussen jobben som firmabil for Hjelle bakeri, en Bergens-bedrift som fortsatt har suksess med saftige hvetevarer.

 – Siden gikk den i tjeneste for Vestlandske Paraplyfabrikk i samme nedbørsrike by, opplyser han. 

– Det er jo litt kult. Jeg bor med familien i Bergen, så vi er glade for å beholde bilen her.

 At den flotte bussen deltar i dagens røffe dragrace, kan virke brutalt:

– Hensikten med å delta er uansett bare moro, og vi er tre kompiser fra Vestlandet som konkurrerer mot hverandre. Det går relativt sakte, ha-ha, så ambisjonen vår var å komme i mål fra 0 til 402 meter på rundt 20 sekunder. Vi er fornøyde med å ha klart dét.

Les om flere bilentusiaster her!

• 

  Vi som kapper biltaket:

  Kappsagen endret Odd-Egils Amazon brutalt

• 

  Vi som oppdrar barn med gammal bil:

  Babyene som får bil inn med morsmelka

• 

  For deg som har mye penger:

  Hva tror du denne Porsche-fargen koster?

• 

  Vi som liker vinterlig bilmoro:

  11 fæle, fine historier om bilvinter

• 

  Vi som elsker bilutstillinger

  Norske bil­messer: 100 år med gleder (og skuffelser)

• 

  Vi som er grådig glad i Granada:

  Husker du Ford Grandiosa? Eller var det Granada ...

• 

  Vi som dyrker Opel-moro:

  Disse Opel-entusiastene spiser Ford til frokost

• 

  Yaris til 1,2 mill:

  Det finnes bare én, Jonas måtte søke om å få kjøpe den

• 

  Vi som digger gamle ting:

  Syv på topp: Tingene vi ikke visste vi trengte

• 

  Vi som vil ha gøy elbil:

  Abarth – Norges mest befriende ufornuftige elbil?

Løpet er Iversens første dragshow noensinne.

– Jeg var like nervøs på startstreken her, som da jeg kjørte opp til førerkort for mange år siden, ler han: 

– Jeg ser det ryker litt fra motoren nå, så den ble nok litt sliten. Vi får se om den holder ut dagen.

Surr med surr

Utenom å rase fra seg på lukket bane, har familien tilbakelagt over 20.000 kjælne kilometer på tre trivelige år.

– Vi bruker bussen til alt, også på helge- og ferieturer. Camping­innredningen, som jeg har pønsket ut og montert selv, kommer ofte til nytte.

De to takgrindene har en original løsning som gir et særegent utseende:

– Overflaterusten på den framre takgrinden matchet dårlig den hvite retro-kopien der bak, så jeg tenkte: «Litt tau fra Plantasjen kan kanskje gjøre jobben, om jeg surrer tauet rundt de to grindenes stålrør».

 Han kjøpte en taurull med 40 meter og dro hjem.

– Det var bare starten: VI måtte tilbake flere ganger til Plantasjen for å handle mer og mer. Jobben viste seg å bli sinnssykt tidkrevende: Kona mi og jeg brukte til sammen tre dager på å surre med å surre tauet, ler han.

Veggene i interiøret er dekortert med bambus.

Resultatet kunnet vært Norges eneste campingbil som også kjører dragrace – bortsett fra at de tre andre han konkurrerte mot i dragracet, også har et sterkt camping-preg.

Iversen iler til med å presisere at klubben VWestside Aircoolers er spesielt opptatt av én greie:

 – Vi skal jobbe iherdig med rekruttering av unge folk, for at bilhobbyen vedlikeholdes, lover han.