Blir siste kosetur før vinteren den fineste?

På et skummelt sted litt utenfor byen laster kommunen store kjøretøy fulle med saltklumper store som hagl, dødbringende materiale som spiser opp hobbykjøretøyenes sarte hud og organer. Værmelderne advarer om tungt snøfall i starten av uka. Og deretter: Et strakt halvår med slaps, sørpe og salig saltlake.

Alarmen går: Tiden er kommet for å hoppe i kjøreskoene, kaste på seg jakka og oppleve siste kosetur før vinterdvalen.

Kanskje blir det årets mest følelsesladede tur. Ingen sorg, ikke noe sinne, bare et begynnende savn. Sitt på med tre ulike hobbybilister rett før tenningen slukkes og sommerens dansepartner stues bort i tussmørket: Christian B. Wiik, Morten Cappelen og Øyvind Eikvam:

Øyvind Eikvam i Oslo er noe så fint og flott som en pussig skrue, en skrue som passer perfekt i en Citroën DS.

For 39. året på rad skal han måtte innrømme at høsten begynner å bli kjølig, så kalkulerende kald at den minner ham om at tiden er kommet for vinterlagring av hans veldig blå franskmann.

– Jada, jeg har hatt den siden begynnelsen av 1980-tallet, 1983 var det vel. Og kjøpte min første DS i 1978, regner han ut.

Den isblå har ikke løpt mer enn 130.000 km i Eikvams eie, beskjedent fordelt på hver av alle disse 39 årene.

– På tre tiår har jeg blant annet rukket å ta den til dens hjemland, som til Carcassonne og Avignon i Sør-Frankrike. Lengste tur nordover tangerte Brønnøysund. Da kjørte jeg i ett fra Oslo, husker han.

Hvor lenge skyver han på tanken om vinterdvale?

– Til det aller siste klubbtreffet arrangeres i oktober – dét vil gjerne ha med meg.

Seneste møtemulighet med likesinnede skjedde hjemme hos et annet DS/ID-klubbmedlem, med visning av uante mengder modellbiler og brosjyrer.

– Oppmøtet var svært bra til å være så sent i sesongen, med mange blide, kjente fjes. Enkel, solid bevertning trekker jo også litt, inkludert pølser, kaffe, og mineralvann, flirer han.

Sorgen over at den skal settes bort, får ikke ta overhånd:

– Jeg vet jo at det kommer til å skje, hvert bidige år. Da tenker jeg bare: Nå kommer den til å stå tørt og trygt. Og det beste er at den ikke blir utsatt for salt. Så her er ingen tårer, lover han.

– Når man bor i Norge, vet man at årstidene skifter. Men man har likevel lov å si høyt at man savner å bruke bilen, ler han.

Den siste turen kan han leve på lenge:

– Hvis man er sur og sliten, er det bare å ta en tur med denne Citroënen, så blir man opplagt. DS er helsebringende, avleverer Eikvam med fullt trøkk.

Morten Cappelen på Sætre i Hurum i titulerer seg som «pensjonert seilbåtskipper» og er nå mest å finne ombord i nøye, utvalgte vanntette Minier og BMW-er.

Første påtreff skjedde 26. mai i år, i nokså forgjeves venting på å se andre bilfolk dukke opp – ved serveringstedet Tyrigrava langs Gamle Mossevei, straks sør for Oslo.

Været var nær motbydelig postkort-perfekt, men lokket få hobbybilister ut av en stygt forsinket vinterdvale. Kanskje satt de hjemme og følte de måtte bruke sine dyrekjøpte bilspill, glanende på glødende dataskjermer.

Ny kontakt med Cappelen nå, omtrent fem måneder etterpå. Litt usikker stemning, om hans seneste hyggetur med bilen blir sesongens siste, men likavæl:

– Hva jeg tenker om den siste turen før snøen faller? Ikke annet enn at vinter’n er tid for å gjøre planlagte oppgraderinger og glede seg til våren, sier han av tørt.

I sommer har han rukket å påføre bilen et utall underholdende kilometer – og har funnet på ting som å spontaninvitere bilvenner på det han kaller «roadtrip» – til Vågåmo i Ottadalen i Innlandet. Med retur dagen etter, over Valdresflya, i den vestlige delen av Jotunheimen.

Cappelen har slitt en mengde Minier. Den sortlakkerte roadsteren skiller seg fra røkla ved turkise, egenrådige striper i sikksakkmønster. Nå rulleres den med en nyere BMW Z4, men én ting står fast:

– Riktig antrekk senhøstes i åpen bil? Mitt tips er å kle seg i fullt skiutstyr, men la skiene ligge igjen hjemme.

Christian B. Wiik i Lier står helt alene med sin Audi R8 (R’en står for, tja, Råskinn) på en uoffisiell møteplass, hvor det sommerstid kan kry av gøyale farkoster.

Han venter ikke på sjelefrender, som uansett neppe kommer til å dukke opp denne dagen: Det er for sent på året – nå får han bare den moroa han lager selv: Det skal kjøres så det merkes, mest sannsynlig for siste gang på en stund.

– Den kommende vinteren vil nok føles noe lengre enn vanlig, ettersom dette blir første mørke årstid med min drømmebil, R8, stuet bort i garasjen.

Den skal startes en gang i måneden for å høre bassen i V10-motoren, men dét blir nok også alt.

– Siste turen blir nok gjennom Syllingskaret, mellom Sylling og Sollihøgda, fordi strekningen er nær hjemmeadressen og med akkurat passe svingete svinger, slik jeg liker dem. Veien og omgivelsene gir et aldri så lite hint av villmark, noe som er overraskende, med tanke på hvor nært sivilisasjonen dette er, ler han.

Han kommer muligens til å lirke bilen mer andektig enn normalt ut av garasjen og trille rolig til krysset der Ringeriksveien og E16 møtes. Kanskje ta en liten pause, og på den videre ferden tenke ørlite på sommeren 2022 som har rast forbi som en riv, ruskende rask Ferrari – før han kjører samme vei tilbake.

– Jeg trives med å kjøre i høstmørket, jeg kan til og med innrømme at jeg liker det. Men, med fare for å høres fornuftig ut: Sportsbilister skal passe seg for glatte partier i veibanen, med lumsk kombinasjon av løv og fukt.

Frøet til eierskapet ble sådd med Audi-fabrikkens arrangement Audi Sportscar Experience:

– Audi har et fantastisk opplegg, hvor man får kyndig opplæring og får ratte en R8 en hel dag på bane. Slik gikk det til at jeg tenkte jeg en vakker dag skulle eie en selv.

På spørsmål om R8 er Audis heteste modell noensinne, stopper han opp, som på rødt lys:

– Nei, RS6 er Audis beste nyere design. R8 en god nummer to: Den havner naturligvis i skyggen av tilsvarende produkt fra søsterselskapet Lamborghini [Audi har eid Lamborghini siden 1998, red.anm.]. Men den råeste kjøremaskinen er utvilsomt R8, kompenserer han, og utdyper:

– RS6 er et mer overbevisende produkt – fordi den er langt bedre designet som stasjonsvogn, enn R8 er formgitt som supersportsbil.

Han mener den nå noe aldrende R8 framstår stadig penere:

– Fasongen vokser på meg, og spesielt nå når den skal stå i ro i vintermånedene, konstaterer han.