Er dette siste svenske med attityd?

Hva pokker skjedde med Saab? En Saabotasje?

Svenskene hadde et ståltøft bilmerke med rake røtter i jagerflyindustrien, med barske detaljer som tenningsnøkkelen som skal plantes i midtkonsollen og dæsjbord med «night panel»-funksjon.

Bak spakene på Saab er du ingen sjåfør, men pilot.

Så forsvant verdens tøffeste, svenske merkevare. Fabrikken i Trollhättan er for lengst stengt. Lykkeligvis tar mange vare på bilene som er bygget.

Suksessen 900 (1979–1994) var siste modell utviklet av Saab på egen hånd. Her forteller 900-eierne Olav Andreas Nordlie og Christian André Strand om glädjen som får dem til å fly bortover asfalten:

Christian André Strand, fotograf ved Norsk folkemuseum på Bygdøy i Oslo, har alltid visst at han en dag ville kjøpe en 900 på grunn av greier som den kurvede frontruten, panseret som åpnes som et kamskjell og dørene som lukkes med et stilfullt klikk.

Han er spesielt svak for de erkesvenske formene:

– Jeg liker at designen er atypisk og gjenkjennelig. Jeg bodde mange år i Paris og observerte ofte Saaber som fikk meg til stanse og fotografere. Til alt overmål hadde naboen en grønn 900, med samme patina som den som ble min, sier han.

Fant objekt

I samme gate lå et verksted fullt av bilklassikere, som Peugeot 504 Coupé, Volvo 1800 ES, Lancia Beta og diverse utgaver av Saab 900.

– Det daglige synet av disse ga meg sinnsro, i et landskap som ellers er fylt med triste, nye biler, fyrer han løs.

Til Strands 30-årsdag forsøkte en god venn og samboeren å samle inn penger for å overraske med et eksemplar av arten.

– Jeg mistenker at det var mest for å få meg til å slutte å tjate om den svenske bilen. De endte med å gi meg et kamera, og så det kanskje som for risikabelt å kjøpe en gammel bil som kunne gi meg mer problemer enn gleder.

Strand lot seg likevel friste av et objekt til salgs: En lege på St. Hanshaugen i Oslo hadde hatt den siden han kjøpte den ny, hos den mangeårige, store Saab-forhandleren på Skøyen i Oslo.

Ivrige Strand kjøpte bilen i affekt. Saaben var tidligere forsøkt stjålet, tuklet med – og blant skavankene var muligens det verste at førerdøren ikke lot seg åpne.

– De første ukene ut i eierskapet krabbet jeg inn via passasjersiden, før jeg fikk fikset problemet, rapporterer han.

Han har alltid et våkent øye for Saab, og gleder seg over den prisbelønte filmen Drive My Car, hvor en 900 har en hovedrolle.

Det nye livet som familiefar gjør at han setter pris på 900 som en utrolig romslig bruksbil. Den velkjente, enorme bagasjeluken passer til frakt av alt fra ved til innrammede fotografier.

Pågående rustangrep er prosjektets mørke side:

– Til gjengjeld har jeg smurt inn bilen grundig med verdens beste rustbeskyttelse, sauefett.

Miljøvennlig å bevare

En stund rattet han en elbil som en slags test:

– Hver gang jeg brukte den, savnet jeg Saaben, og jeg fant fort ut at jeg skulle kvitte meg med elbilen. Mitt miljøperspektiv sier meg at det er viktigere å ta vare på min 900, enn å kjøpe en ny elbil som forurenser før den er på veien – nemlig allerede ved produksjonen.

Olav Andreas Nordlie i Kongsvinger ­– byen der Glomma gjør en frekk s-sving – kom inn i Saab-folden nokså tilfeldig.

For åtte somre siden skulle venner på en ferie, da bilen deres nektet å oppføre seg: Til slutt slo den seg helt vrang.

Samtidig sto en mørkerød 1988-modell SAAB 900i til salgs for 5000 kroner.

– Planen var at vennene skulle låne den på ferie. Så skulle jeg liksom selge bilen igjen etterpå og ta farvel – men slik gikk det ikke.

Han hadde lenge vært nysgjerrig på SAAB, men aldri samlet mot til å kaste seg ut i det.

Hvilke biler er rare ...?

– Etter å hva blitt bedre kjent med den dyprøde, falt jeg for kvalitets­følelsen. Konstruksjon er robust, og den er solid og trygg å kjøre under alle forhold.

Saab-entusiaster får ofte høre at bilene er uvanlige, og de svarer gjerne at det er resten av bilparken som er rar, unormal og avvikende.

– Jeg ble slått av hvordan løsningen med den markant buede frontruten ga utrolig god sikt. Og ja, sittestillingen virket uvant i starten, men desto riktigere etter hvert. Den lange girstangen gir også mening når du ser hvordan interiøret er formet rundt føreren, og de litt sære linjene er ikke annet enn unike og elegante, fastslår Nordlie.

Han iler til og hyller folka som tegnet, konstruerte og bygget bilene på fabrikken i Trollhättan:

– Man kan merke at den har blitt til ved hjelp av entusiasme. Ingeniørene og fabrikkarbeiderne ville bygge noe de var stolte over, og som kundene kunne stole på.

Siden har Nordlie anskaffet en rekke andre, nyere søstermodeller: En 9000, neste generasjon 900, samt både 9-3 og 9-5.

– Men 900 kommer alltid til å være favoritten, fordi den huser alt som du bare finner i en Saab.

Han bruker sin 900 til jobb, langturer og praktiske gjøremål – med lettere dansende henger på slep.

– Jeg ønsker selvfølgelig å bevare bilen på best mulig måte, men det er bruken som gir meg mest. Opplevelsen av å kjøre noe utenom det vanlige, noe som ikke alle andre har, gir en godfølelse, ler Nordlie.