Var de Norges varmeste møte­plasser?

Den gamle bensinstasjonen?

Det var der du lærte dine første frekke gloser, fikk din deilige dagsdose med bygdesladder, bestevenner for livet og smakte ditt første kyss.

Stasjonen var først med seneste mote: Funksjonalistisk arkitektur og neonlamper, ukeblader og kart over Europa, spennende brusvarianter og Norges feteste pølser.

Så ble den brutalt lagt ned, og det var også kroken på døra for den festen oppveksten din hadde vært.

Beninstasjonene har vært ungdomsklubber, terapirom og sårt tiltrengte møteplasser. Er det rart Norsk folkemuseum på Bygdøy har bevart en av dem, sammen med en stavkirke og stabbur?

Heng på fire bilfolk som farter rundt og oppsøker gullet:

Tarjei Haugen (bildet) på Kongsberg i Buskerud har en Opel Kadett Coupé fra 1965 som er omtrent like elegant som den restaurerte bensinstasjonen alle snakker om i byen.

Den funkis-inspirerte bygningen i Sandværsveien virket massivt moderne da den sto ferdig i 1953. Over inngangsdøren står det «Halvor Sælebakkes efterfølger», og selv om innehaveren var viktig, står det «Esso» på de to pumpene – som også bærer et avrundet, hyggelig preg.

– Disse gamle bensinstasjonene appellerer til oss, fordi de er en del av kulturen rundt gamle biler. Og de gamle bilene representerer vår ungdoms drømmer eller noe gjenkjennelig fra vår oppvekst.

Han synes tilhørighet er et spennende tema.

– Om man kikker etter, kan man ofte gjette en persons alder ut i fra alderen på veteranbilene. De er ofte de bilene vi drømte om da vi var unge, men ikke hadde råd til, eller de bilene våre foreldre hadde da vi vokste opp.

Selv har han for sikkerhets skyld to veteraner:

– Min Golf GTI fra 1978 er bilen jeg drømte om, men ikke hadde råd til – mens Kadetten representerer bilene fra den tiden jeg var liten gutt. Nå hadde ikke vi en så fin Kadett men med sin enkelhet er den en elegant utgave, som er typisk for de bilene jeg vokste opp med.

Begge bilene er røde, slik at de synes i trafikken, og ved pumpene.

– Det handler om drømmer, identitet og lidenskap. Bensinstasjonene er en viktig del av dette bildet, mener han.

Katrine Haug Pettersen (bildet) har et av landets klart kledeligste kjøretøy – rigg – for besøk på bensinstasjoner av den antikvariske typen.

Hun, Bobla Bob, combicampen Bodil og teknisk sjef, mannen Jan, er pakket og klare for å ta ferie fra hjemstedet Kvitnes i Hadsel kommune i Vesterålen.

– Jeg har jobbet i Esso i mange år, og sammen med min store interesse for gamle ting blir jeg varm om hjertet når jeg ser disse gamle stasjonene., sier hun.

De siste av de 13 årene på Esso-stasjonen på Sortland var hun daglig leder. Folkevognen fra 1971 – og Combicampen fra omtrent samme tid – kjøpte hun og mannen for fire år siden.

– Akkurat nå er vi, for tredje året på rad, på lang bilferie med ekvipasjen. Vi kjører nær 500 mil, med 41 hestekrefter, hver sommer. For meg er dette en knallmiks av nostalgi og historie.

Hun reflekterer over at bilferie tidligere handlet om å komme raskest mulig frem, og at det nå stadig oftere handler om turopplevelse.

– Nå pakker vi niste og koker kaffe hver morgen – og passer på å stoppe for å hvile hver time.

Pettersen anbefaler spesielt besøk hos en vintage bensinstasjon i Trøndelag – som er bygget med mye kjærlighet og nokså fri fantasi.

Reidun og Svend Otto Søyseth driver denne – Vuddu Valley Diner og Museum – i Vuddudalen, hvor både E6 og Nordlandsbanen går gjennom Levanger.

I etasjen over butikken finnes et lite museum med alt fra bilskilt fra alle USAs delstater til stuepynt og hermetikkbokser. Hvis alle bordene i restauranten er opptatt, gir paret Søyseth mulighet til å spise på låven.

I sommer suser Odd Fagertveit i Hokksund rundt i pastellgul MGB – og gjør en nostalgisk bråstopp på adressen Kirkeveien 230 på Nøtterøy i Vestfold. BP-stasjonen som ligger her skjøt opp i 1954, kun fire år før British Petroleum strømlinjet alle sine stasjoner i 1958 – med designen selskapet selv kalte «new look».

– BP har en litt spesiell plass i mitt hjerte. I Odda, der jeg vokste opp, hadde vi en slik BP-stasjon som også var drosjeholdeplass. Der var det alltid liv og røre. Minnet har satt seg på netthinnen., lover han.

BP-kjeden ble kjøpt opp av Norol, som var det første norske oljeselskapet, som senere ble Statoil.

– BP har fortsatt en spesiell status hos mange nordmenn.

Esso har også en plass:

– Bestefar til Thord Paulsen, fra TV-serien Vinterveiens helter, drev Esso-stasjonen som han har i dag i Tyssedalsveien. Den var et kjærkomment sted å henge for oss ungdommene – bestefaren var en snill mann og lærte oss å skru både bil og MC og bli glad i motor som hobby.

Thords bestefar, bestemor og mor skal ha hatt snakketøyet i orden:

– De huskes med mye varme som rappkjefta, kjappe i replikken. Der har Thord har en arv å bære, ler han, og legger til at han tror mange av disse ungdommene han hang med, har minner om sin bensinstasjon som en viktig bakgrunn for sine interesser i dag.

– Derfor er stasjonene like viktige å ta vare på som bilen i seg selv.

Så hva skal verden gjøre nå, når alle sitter i ensomhet med hvert sitt dataspill?

– I dag er jo elbilen et dataspill også, så da ser jeg ikke problemet, skratter Fagertveit.

Bjørne Harry Olsen (bildet) på Kapp på Østre Toten i Innlandet har en hang til frekke Opel-modeller og freske bensinstasjoner – bare de er gamle nok.

– Stasjonene dukker tilfeldigvis – og heldigvis – opp der jeg er ute og farter – besøket i Hærland i Østfold er eneste jeg har faktisk har planlagt, ler han.

En stor del av hobbyen hans består i å slite bilene han egenhendig har pusset opp – blandet med en nokså spontan roadtrip.

– Mye spennende kommer til syne om man beveger seg litt utenfor E6 eller E18. Jeg kjører heller mye omvei og ser meg rundt, enn å ligge å døse på motorveien, misjonerer han.