– Hårrullene ga oss pallplass i billøpet

«Få på deg fillene, vi skal på biltur»: De fleste som skal ut og kjøre, rasker med seg noe ræl fra den vaklende, skummelt ustabile stumtjeneren i gangen.

Enkelte vet likevel bedre.

Greta Molander (1908–2002) er norsk rallyhistories fremste og mest velkledde personlighet, og siden 1990-tallet har Greta Molanders Æresklubb arrangert Æresløpet.

Her får (kun) pyntesjuke damer legge ut på kjørerutene – som for eksempel i år gikk fra Hamar til Sandefjord.

De samme kvinnfolka bes innstendig om å kle seg i glad stil – med snitt, snert, farger og mønstre – som var mote da bilen ble solgt ny.

Heng på Greta-løp deltakerne Madelén Såtvedt og Reidun Viken – som hver frakter fire frekt velkledde passasjerer:

Madelén Såtvedt i Kongsvinger har et knippe knall venninner som stiller opp for å blinke ut stilen som kler bilen – og epoken den tilhører.

Forut for tre årganger Greta Molander-løp har Såtvedt og turvenninnene pønsket ut høyst ulike antrekk.

– Vi ivrer virkelig etter å finne nye ideer til klær og utstyr. Vi ønsker jo å skille oss tydelig ut, slik at vi får nok stemmer til å havne på pallen under premieutdelingen på lørdagens bankett.

Det er ofte det lille ekstra, en grådig grom greie som skokken kommer på i siste liten, som gjør utslaget:

– Bare en detalj som hårrullene fikk mye oppmerksomhet blant deltakerne, for å si det sånn, rapporterer hun.

Den illrøde Bobla stammer fra 1971. For 51 år siden var hårruller fortsatt stort i Norge.

– På lørdagskvelden etter første etappedag av Greta Molanders Æresløp ble vi stemt fram på tredje-, eller var det andre-, plass, humrer Saatvedt, og oppsummerer:

– Hårrullene ga oss pallplass i billøpet.

Venninneflokken i Bobla har ofte blitt tildelt lave startnummer:

– Vi fikk bekreftet at ekstra idédugnad sanker ekstra stemmer. Dessuten var det jo sånn på 70-tallet: At man ofte sov med hårruller. Da vi troppet opp på banketten, tok vi dem ut og blottet de flotte krøllene våre. Morgenen etter dyttet vi hårrullene inn på nytt, ler hun.

Hvor får man tak i hårruller, som hadde sitt høydepunkt for flere tiår siden, i 2022?

– Joda, de selges over alt. H&M og Vita, blant annet, guider Såtvedt.

Nær hver gang venninnene har kjørt Greta Molanders Æresløp, har hurven telt én sjåfør og fire kvinner.

– Fem i bilen føles veldig trangt, men det er jo med på å gjøre ting enda litt morsommere.

Folkevognen har knapt plass til bagasje for turen. Toppen en ganske liten veske per bilist.

– Og vi prioriterer piknik-kurv, som vi alltid sørger for å ha ombord.

Den frekt signalrøde Bobla tilhører egentlig faren. Det er alltid Såtvedt som kjører:

– Pappa stoler ikke på andre bak dette rattet. Og det gjør heller ikke jeg, skratter hun.

Såtvedt meldte seg på første året fordi samme far, Ole Vincent Såtvedt, mottok Greta Molander-fondets Ærespris i 1987, den gang han kjøre rally selv. Han var den første som fikk utmerkelsen, tildelt av Norges Bilsportforbund.

– Vi er definitivt med til neste år: Plassene forsvinner fort, så man må sitte klar på PC-en i samme klokkeslett som påmeldingen bråstarter. Og det er vel lurt å begynne å tenke på antrekk allerede nå, minner hun seg selv om.

Reidun Viken på Årnes i Nes i Romerike har deltatt i Greta Molanders Æresløp siden 2014.

– Det blir vel syv til åtte ganger, så det er da noe. Molander-løpet er årets høydepunkt, fastslår hun.

Hun inviterer alltid samme gjengen ombord.

– Vi er fire kjøreglade kusiner: Toril Enger, Sidsel Bollerud, Grethe linnes og jeg. Toril og jeg er søstre, og Vigdis Arntzen er min kjære svigerinne, og vår alles venninne.

Banden får alle plass i Vikens Ford Mercury fra 1980 med et vilt V8-monster skjult under panseret.

– Kanskje ikke den mest spesielle bilen i dette løpet, men det er den jeg har, ha-ha.

– Og den er myk og komfortabel, med den rette motorlyden.

Mye lokker for å delta på nytt og nytt hver sommer: Muligheten til å vri hjernen for finne forskjellige antrekk fra år til år, og at løpsarrangøren nærmest krever tidsriktige antrekk. Samt at deltakerne selv får kåre vinnere av «beste kostymer».

– Men: Jeg innrømmer at det har vært litt vanskelig å finne noe nytt og gøy fra 1980-tallet som alltid matcher den bilen.

Et år falt valget på cheerleaders.

– Stilen er i det minste svært amerikansk.

Hun og mannen handlet inn 1980-modellen av typen Mercury Marquis for 18 år siden.

Etter å ha blitt enke to år senere, i 2006, bestemte hun seg for å beholde amerikaneren.

– Heldigvis har det vært lite tull med den. Skruing og mekking er jeg lite god til. Jeg kan dessverre for lite.

En mann som hadde eid den, observerte den tilfeldig en dag, og fulgte etter.

– Beklageligvis ble det bare en kort prat, da vi skulle inn en kirke og konfirmere min sønn, ler Viken.

Hun fikk i det minste opplyst at han opprinnelig hadde hentet doningen fra Texas.

– Ellers vet jeg lite. Jeg bare kjører, humrer hun.