Har Rolls-Rolls-eierne Norges minst snobbete bilklubb?

En etter én triller Rolls-Roycene inn. De pynter opp parkeringsplassen og dekker det som måtte være av sneiper, snusposer og tyggisrester.

Denne lørdagen blir plutselig Tyrigrava sør for Oslo Norges stiligste p-område.

Her er ingen endeløse rekker av batteribiler og dieseldrog, bare staskjøretøy som gliser til oss som de tyngste diamantene i en smykkeforretning.

Rolls-Royce Entusiast Club Norwegian Section (uttales muligens best med stiff upperlip, stram overleppe) trommer sammen til landets mest fornemme treff – målt i størrelsen på de loddrette grillene.

Snobbete? Kanskje ikke. Klubben stiller ingen krav til at du eier egen bil, bare at du har interessen i deg.

For skarve 200 kroner får du treff, samt foredrag og middag i funkisbygningen Tyrigrava, det nylig rehabiliterte serveringsstedet langs Gamle Mossevei langs E18.

Vær med og treng deg på blant de privilegerte: Elin Nygaard og paret Hannebeth Langeli Flåtnes og Lars Flåtnes forklarer hvorfor myten Rolls-Royce makter å samle vidt forskjellige folk til beroligende treff – på helgens ellers travleste timer:

Hannebeth Langeli Flåtnes og Lars Flåtnes i Stokke i Vestfold møter i et kremfarget eksemplar av arten: Hvis du pisker krem hjemme, og oppnår den samme appetittvekkende fargen, kan det lede deg til å tenke at du for en gangs skyld – mot alle odds – har lykkes som krempisker.

Sannheten er likevel at fabrikken kalte nyansen «Magnolia», etter de ... kremhvite blomstene på treet av samme navn. 1985-modellen er utstyrt med høvelige beige seter og vinyltak, og er en Rolls-Royce Silver Spur (5380 mm), en forlenget utgave av den noe mer alminnelige – om man i det hele tatt kan si noe slikt om en Rolls – Silver Spirit (5278 mm).

– Hvorfor Rolls-Royce? Vi syntes så få kjørte merket i Norge – og den tanken var i grunnen kjøpsmotivasjon i seg selv. En spesiell bil er naturligvis noe spesielt, ler Lars, som er styremedlem i den norske Rolls-Royce-klubben.

Da paret prøvde den velholdte Rollsen da den var til salgs, utbrøt Hannebeth etter én kilometer: «Du har allerede kjøpt dem du – dét ser jeg på deg».

De måtte ikke selge huset:

– Det er ikke allverden å handle en pen, velholdt Rolls-Royce. Vi betalte rundt 300.000 kroner. Du får knapt en brukt Kia for samme pris.

Silver Spur har fått kjørt seg på langtur til Vestlandet gjennom Telemark.

– Vi stoppet i Bø og kjøpte moreller langs veien, og da jeg skulle betale, mente selgeren at han ikke skulle ha noe.

Flåtnes insisterte. «Da tar jeg bilen din», lo selgeren og la til at han aldri før hadde sett en Rolls stoppe der.

Det kremgule slagskipet får oppmerksomhet tvers gjennom hele uka:

– Det har jo hendt at helt ukjente folk inviterer seg selv ombord for en prøvetur: «Kan jeg få lov å sitte på ei lita runde». Vi har så langt ikke sagt nei. Det er jo hyggelig å oppleve at folk faktisk er så interessert i Rolls-Royce, mener han.

Å stelle og pusse og kjøre søndagstur er blant parets største Rolls-gleder.

– Men det som trekker mest, er klubbens sosiale liv, med treff og turer.

Miljøet er «usnobbete»:

– Vi er ikke i nærheten av jåleri. Vi kommer fra gård, ler paret.

Styremedlem Elin Nygaard fra Oslo lusker rundt og ønsker alle oppmøtte eiere av Rolls-Royce velkomne til treffet på asfalten utenfor Tyrigrava.

Hun stiller selv med to kjøretøy, en 1972-modell Silver Shadow LW – samt en 1930-modell som rager enda litt høyere over bakken. Mannen, og bilenes formelle eier, var blant dem som startet klubben på 1980-tallet.

– Jeg holder i treffet, så dette er liksom mitt arrangement, ler Nygaard.

Klubben har årlig sommerrally over flere dager, som i år skjer på Sørlandet, foruten enklere dagstreff.

– Jeg er kanskje mindre opptatt av hva som er spesielt med Rolls-Royce, enn enkelte andre: Jeg er langt fra bilkyndig – men har til gjengjeld stor glede av alle de hyggelige medlemmene – med felles interesse for merket og søstermerket Bentley, medgir hun, og kan være med at treffene er gode, sosiale alternativ til for eksempel det å spille golf:

– Ja, nesten. Dette handler om gleden ved å oppleve det jeg kaller «gammeldags biltur».

Les om flere bilentusiaster her!

• 

  Vi som kapper biltaket:

  Kappsagen endret Odd-Egils Amazon brutalt

• 

  Vi som oppdrar barn med gammal bil:

  Babyene som får bil inn med morsmelka

• 

  For deg som har mye penger:

  Hva tror du denne Porsche-fargen koster?

• 

  Vi som liker vinterlig bilmoro:

  11 fæle, fine historier om bilvinter

• 

  Vi som elsker bilutstillinger

  Norske bil­messer: 100 år med gleder (og skuffelser)

• 

  Vi som er grådig glad i Granada:

  Husker du Ford Grandiosa? Eller var det Granada ...

• 

  Vi som dyrker Opel-moro:

  Disse Opel-entusiastene spiser Ford til frokost

• 

  Yaris til 1,2 mill:

  Det finnes bare én, Jonas måtte søke om å få kjøpe den

• 

  Vi som digger gamle ting:

  Syv på topp: Tingene vi ikke visste vi trengte

• 

  Vi som vil ha gøy elbil:

  Abarth – Norges mest befriende ufornuftige elbil?

• 

  Vi som liker lave biler og høy musikk:

  Det artigste som har skjedd på Oslos tristeste p-plass?

• 

  Vi som liker «Treffet under brua»:

  Norges særeste kjøretøy samles på denne grusen

• 

  Vi som liker bil og båt bryggelangs:

  Bilene som (nesten) matcher båtene

• 

  72

  Test: Hyundai Ioniq 5 N

  Bilen alle bør ha kjørt én gang i livet

• 

  Vi som feirer Ford Fiesta:

  Solgte fiske­jolla for å få råd til denne

Hun mener klubben tiltrekker seg «absolutt alle typer mennesker»:

– Du kan kjøpe en pent brukt Rolls-Royce uten i det hele tatt å være rik, Gleden over bilen får du uten å risikere å gå bankerott, jubler hun.

Hun og mannen merker stor forskjell på sin 92 og 50 år gamle Rolls:

– I den første sitter du nærmest vinkelrett, mens i den siste får du sofa-komfort – mens du duver mykt av gårde. På 40 år skjedde en del med Rolls-Royce, konstaterer hun.

De samme håndverkerne jobbet gjerne på Rolls-Royce fabrikken i årtier: Man kan eie kjøretøy fra vidt ulike tidsepoker bygget av de samme nevene.

Nygaard lanserer et understatement, slik nærmest bare briter kan:

– Derfor er dette gode biler.

Til daglig ratter hun «en ganske alminnelig» Kia elbil og en ti år gammel, åpen Opel Astra.

– Jeg er ingen jåletype, lover hun.