Historisk bilsamling til å bli ung i hodet av

Vi er en bande biljournalister som får beskjed om å møte hos Møller Medvind Arena, Alfasetveien 11, 0668 Oslo.

Store ting er visst på gang, men jeg leser knapt resten av invitasjonen: Det er pirrende nok å bli invitert til et ukjent sted, ikke sant?

Så, Møller Medvind Arena. De fleste lesere kjenner «Møller»: Norges største bilimportør, som startet med Chrysler en gang før andre verdenskrig, og som fortsatte for fullt med VW, Audi, Skoda, Seat.

Men «Medvind»? En tung nysatsing fra Møller på å få unge som står utenfor arbeidslivet, inn i fast jobb.

Og «Arena»? Innenfor dørene på dette gigantbygget finner vi ikke bare verkstedhaller, men også et serveringssted, lounger – og viktigst for oss – en festsal, en utstillingsarena med Møllers historiske bilsamling som ingen har samlet skikkelig før – nå.

Vi skrev nylig om importøren Bertel O. Steens klassiske bilsatsing, og her kommer noen andre blikk på fortidens vidundere – som er mye framtid for disse folka:

Vel inne hos Møller Medvind Arena finner du raskt ut at den historiske bilsamlingen består av 20 ytterpunkter – slik som en pen overlever blant de 64 første Boblene som ble lirket inn til Norge i juli 1949 – men også et eksemplar av Auds ytterst sjeldne ur-quattro fra 1986 og det noe seinere råskinnet Audi R8.

På et gulv står en Skoda Felicia pickup «Fun», én av 39 enheter solgt her i landet, i tillegg til 3023 stykk langt mer vanlige, umorsomme Felicia pickuper.

I 1997, fem år etter at Møller startet import av Skoda til Norge, var Skodas regionssjef Caspar Hille pådriver for at 10 eksemplarer av denne raringen skulle ble tatt inn i landet.

Bakseter uten tak

Skoda Felicia pickup i «Fun»-versjon var et fullrigget påfunn, skrudd sammen i et begrenset antall på fabrikken i Tsjekkia for å skape en smule blest og begeistring rundt en merkevare som var blitt stadig gråere.

En ung kvinne i Skien i Grenland fikk et av pickup-eksemplarene i tide til sin 18-årsdag og rocka rundt med den – inntil hun fikk barn som etter hvert ble for svære til å stappes ned i de små bakseteplassene uten tak, halvveis ute på lasteplanet.

Hun utlyste bilen til salgs i 2010 og Møller fikk kjøpe pickupen til samlingen, som et håndfast bevis på bilglede.

En av samlingens mest beglodde skapninger er utstyrt med 23 glugger (ruter), om du ikke også medregner frontdørenes tredelte vindusløsning.

Farkosten akselerer fra 0–80 på døsige, deilige 38 sekunder, ved hjelp av et 1,2 liters firesylindret treskeverk på 34 hester.

Selv om Folkevognen knapt har 1200 kilo egenvekt, har den plass til minst åtte skravlesjuke passasjerer – og mye mer bagasje enn de trenger i løpet av en ovalhelg.

Dette tøffe eksemplaret av Volkswagen Bus De Luxe var pressebil (kjøretøy til utlån for journalister som skulle teste den) for importøren Harald A. Møller fra den 26. september 1961, ti år etter at den første bussversjonen av varebilen Type 2 ble sluppet løs på verden.

Samba-buss

Etter at uvørne journalister hadde clutchet og giret som gale, ble den pleiet med omsorg av tre ulike eiere: Den første skjøttet den i hele 13 år, den andre toppet med 16. Tredje eier tok vare på den helt fra 1990 til 2022, da Møller omsider fikk kjøpe tilbake kjerra – unnskyld, klenodiet.

VW selv kalte T2-varianten «Sonderanfertigung mit beschränkter Auflage», forkortet til SAMBA, altså noe sånt som «spesialproduksjon i begrenset antall». I 1963 ble antallet vakre ruter – for kjennere – radikalt redusert fra 23 til 21, og da verdens mest produserte nyttekjøretøy fikk en kraftig oppgradering i 1968, ble den elskede Samba-bussen brutalt nappet ut av produksjonsprogrammet.

Det tofargete karosseriet, den anti-klaustrofobiske familiebuss-følelsen og det rake retrointeriøret er ingredienser som nye VW ID. Buzz på strøm har gjort til sitt.

Denne skråparkerte, utstilte Audi R8 Coupé startet livet i 2008 – som demobil hos Møller-eide Auto Riga i Latvia.

Den lange utstyrslisten omfatter blant annet elektrisk justerbare sportsseter i Nappa skinn med kontrastsømmer, Magnetic Ride understell, Bang & Olufsen lydanlegg, karbondekor i motorrom, interiør og eksteriør – pluss innvendig tak trukket i Alcantara. Norsk totalpris i 2008 tilsvarte ubeskjedne 2.118.020 kroner.

4,6 sekunder

Audi R8 Coupé ble første gang presentert på bilutstillingen i Frankfurt i 2007. Betegnelsen R8 ble tidligere brukt om Audis løpsbiler i Le Mans 24-timersløp fra 1999 til 2005.

Rammen, Audi Space Frame, er i aluminium og magnesium, og karosseriet i aluminium veier knapt 270 kilo. Konstruksjonen med midtplassert motor rett bak førerens ryggvirvel gir vektfordeling på 44 prosent i front og 56 prosent akter. R8 når 0–100 km/t på bare 4,6 sekunder, med teoretisk toppfart som bikker 300 km/t.

Slike tall hjalp på populariteten, og bidro til at Audi bygget første generasjon R8 i 26.037 eksemplarer fra 2007 til tampen av 2014.

Dagens mest gniene, unnskyld: gnistrende, objekt er en Golf CitySTROMer. Skapningen er historiens første el-VW i salg, rett nok bare til utvalgte energiselskaper.

Energiverkene i Oslo, Kristiansand og Stavanger handlet hver sin Golf CitySTROMer for å utforske interessen for eldrift. Denne farkosten, som er eneste gjenværende i sitt slag i Norge, er en gave fra Stavanger Energiverk (nå Lyse Energi).

Fra 1989 til 1992 bygget fabrikken 70 biler, hvorav 4 fant veien hit. Prisen var på rundt 400.000 norske kroner, bortimot det dobbelte av en vanlig fossil-Golf.

Blybatteriene ombord veier bortimot 400 kg – med maks effekt på 25 hk – og ladetid som nærmer seg åtte lange timer.

Neste elbilslipp fra VW kom med e-up! I 2013, e-Golf året etter – og siden 2020, rushet av nye ID.-modeller.

Tredje generasjon i Møller-familien, Harald Møller, har hatt omsorgen for en Audi S5 Coupé siden den ble levert ny i juli 2007 – og nå står den utstilt i samlingen på Alfaset, når han ikke bruker den på solskinnsdager.

Grunnmodellen A5 Coupé var lansert få måneder i forveien, og listeprisen på det biffa eksemplaret vi står og ser på, tangerte 1,3 millioner kroner, hvorav rundt 110.000 alene var ekstrautstyr.

Den velvoksne V8-motoren på 4,2 har selvsagt skylda for noe av den høye totalsummen. Til gjengjeld kunne de 354 hestene flytte Audis første coupé siden 1996 fra null til hundre på den gang respektable 5,1 sekunder.

Den frigjorte, nesten løsslupne linjeføringen – i tradisjonen med bølgende colaflaske-design – ble en stor suksess som staket ut ny kurs for Audis designambisjoner.

I 1986 kjøpte en sveitser en av samlingens største stjerner, ur-quattroen, og behandlet den usedvanlig pent – fram til han solgte den i 2004. Neste eier, Per Henning Torgersen fra Krogstadelva, pusset opp bilen og vant flere priser.

Allerede etter to år fikk Møller kjøpe gliset og registrerte den på UR-skilt, som egentlig hører hjemme i Molde, for å synliggjøre at dette er en såkalt «ur-quattro» – første Audi-modell med firehjulstrekk.

Les om flere bilentusiaster her!

• 

  Vi som kapper biltaket:

  Kappsagen endret Odd-Egils Amazon brutalt

• 

  Vi som oppdrar barn med gammal bil:

  Babyene som får bil inn med morsmelka

• 

  For deg som har mye penger:

  Hva tror du denne Porsche-fargen koster?

• 

  Vi som liker vinterlig bilmoro:

  11 fæle, fine historier om bilvinter

• 

  Vi som elsker bilutstillinger

  Norske bil­messer: 100 år med gleder (og skuffelser)

• 

  Vi som er grådig glad i Granada:

  Husker du Ford Grandiosa? Eller var det Granada ...

• 

  Vi som dyrker Opel-moro:

  Disse Opel-entusiastene spiser Ford til frokost

• 

  Yaris til 1,2 mill:

  Det finnes bare én, Jonas måtte søke om å få kjøpe den

• 

  Vi som digger gamle ting:

  Syv på topp: Tingene vi ikke visste vi trengte

• 

  Vi som vil ha gøy elbil:

  Abarth – Norges mest befriende ufornuftige elbil?

Da Audi quattro, altså med kjælenavnet ur-quattro, ble sluppet løs på verden i 1980, var den en sensasjon i bilbransjen og rallysporten – og ble første FIA-godkjente modell med firehjulstrekk.

Under Audi Sport teamsjef Roland Gumpert, og med førere som Michèle Mouton og Hannu Mikkola, markerte Audi seg ettertrykkelig de første årene. Spesielt på ondskapsfulle underlag som snø og grus var bilen totalt overlegen. Så ble også Stig Blomquist og Walter Röhrl en del av fabrikkteamet – og sikret Audi både merketittelen og førertittelen i 1984.

I mai 1991 trillet aller siste Audi quattro ut fra fabrikken – teknikken ble med videre i nye Audi-modeller. Totalt produserte Audi 11.452 eksemplarer ur-quattro fra 1980 til 1991.

En 1963-modell Skoda Octavia, som er det mest illrøde objektet i Møller-samlingen, deltok i Monte-Carlo fire ganger fra 1961 til 1964 – rallykjørt og filleristet av Laila Schou-Nilsen (1919–1998) med co-pilot.

Schou-Nilsen fikk trimmet motoren fra 57 til 75 hk før hun stilte på startstreken i det beryktede løpet gjennom Frankrike og Monaco. Den sportslige Oslo-kvinnen tok ellers mer enn 100 NM-titler i andre, ulike idrettsgrener.