Er dette verdens mest uslitelige, franske bil?

Noen få biltyper er uslitelige, nesten til det absurde.

Du kan rykk-ratte dem flere ganger rundt jordkloden uten at de en gang blir andpustne. Du kan la dem stå i årevis, og så oppdage at de starter igjen på første, forbannede forsøk.

Tre skiller seg spesielt ut: En japaner, en tysker og en seig franskmann.

Vi snakker tøffingen Toyota Hilux pick up (1968-), mektige Mercedes W123 (1975-1986) og selvsagt pangsolide Peugeot 504 (1968-1983).

504 ble skrudd sammen mer enn tre millioner eksemplarer i 14 land, og i Nigeria til langt utpå 2000-tallet.

Den vant Afrikas hardeste ørkenrallyer. Franskmannen er fortsatt i massiv bruk i verdensdeler hvor folk er mer ivrige på vedlikehold enn å skrote.

504 var en fransk Audi, lenge før Audi ble kjent som noe annet enn en dyr Folkevogn.

504 år, unnskyld: 54 år etter Peugeot-modellens fødsel, kjører nordmennene Tony Vanneste og Bjørn Inge Holberg rundt og sprer hvert sine glade budskap.

Sjømannsprest Bjørn Inge Holberg i Narestø mellom Arendal og Tvedestrand i Agder jobber offshore: arbeidsdagene skjer på ni oljeplattformer i Nordsjøen: Statfjord A, B og C. Troll A, B og C, Oseberg sør og øst, samt Draugen. På land forkynner han franske følelser.

– Jeg viklet meg inn i Peugeotuniverset allerede fra barnsben av, analyserer han.

I starten hadde klanen en Peugeot 504 Familiale 1973-modell, som faren kjøpte på eksportlisens hos importøren Bertel O. Steens forhandler i Parkveien i Oslo.

Pappaen skulle tiltre stillingen som sjømannsprest i Portugals hovedstad, Lisboa, og det hastet å komme seg avgårde med hele hurven og bagasje.

– Med fire barn fra ett år, altså meg, til åtte – fikk høvdingen brått bruk for en diger familiebil.

Da gjengen vendte hjem igjen til Norge i 1976, solgte faren Familiale.

– Vi barna grein, alle sammen. I løpet av tre knappe år hadde vi blitt veldig glade i denne bilen, husker Holberg.

Familiesagaen fortsatte, med et kort kapittel i form av en Mazda 929 stasjonsvogn. Stilig, men snau. I 1980, da femte barn kom til verden, ble en lyseblå Familiale kjøpt inn. Den er identisk med skapningen Holberg nå hygger seg med.

I 1983 stakk vi på biltur til Spania. Opplevelsene ga næring til enda varmere følelser for Peugeot.

Som 16-åring kjøpte han bilen av faren. Selv om var bare ni år gammel, hadde den hele 320.000 kilometer på baken og var totalt gjennomrustet.

– Jeg fikk sveiseapparat og vinkelsliper, og gjøv løs på restaureringsjobben. Da jeg tok lappen i januar 1991, sto bilen klar med skilter på.

Mange år senere, i 2017, fraktet presten den til Thailand for total restaurering, der han på den tiden både bodde og jobbet.

Andre, senere opphold i land som Tanzania og Kenya gjorde ham enda mer oppmerksom på hardhaus-faktoren. Veiene i Afrika viste seg å være fulle av seige 504, samtidig som han observerte flere eksemplarer av forgjengeren 404, og enkelte 403.

– Kvaliteten bunner i gjennomprøvd teknikk, som merket produserte år etter år.

Sammenlignet med konkurrentene Volvo 245 Herregårdsvogn og Mercedes W123 Edelwagen, var Peugeots stasjonsvognkonstruksjon langt mer sofistikert.

– Hos Peugeot er stasjonsvognen nær 30 cm lengre en sedan-utgaven, med robustere bakhjulsoppheng og doble fjærer. Drivakselen mellom girkasse og kardang løper i et beskyttende metallrør, ramser Holberg opp.

– Forståelig at bilene har tålt tidens tann, fastslår han.

Bortsett fra uvant plassering av tenning, var Peugeots salgsvinner blant 1970-tallets mest joviale, minst sære franskmenn.

– Her har du mange praktiske fordeler, som at nakkestøttene kan felles helt ned i seteryggen. Om du skal sove i bilen, ligger forsetet fullstendig i flukt med baksetet. Jeg har til gode å se andre merker med samme patent, rapporterer Holberg.

Tony Vanneste på Minnesund i Eidsvoll kommune er avdelingsleder i Ramudden, et selskap som sørger for sikring av vei og byggeplasser.

– Min stebestefar og -bestemor hadde en rekke, ulike Peugeot-utgaver. Min bestefar, derimot, eide flere Renault – de tiltalte ikke meg på samme måte, forklarer han.

Nå omgir Vanneste seg med noen Peugeots morsomste mopeder, knallerter og fordums forhandlerskilt – samt en vakker, dypblå 504 sedan fra 1974 – og en ditto, sjelden pick-up med to seter og romslig lasteplan.

– 504 ruller og ruller, uten problemer. Mye av av den velprøvde teknikken finner du igjen forgjengeren 404 og etterfølgeren 505.

Vanneste lette først etter en 505, men landet på en 504, på grunn av tilgjengelighet.

– Den karakteristiske designknekken på bagasjelokket tok meg lang tid å like. Nå synes jeg løsningen er herlig.

Peugeot lykkes med designen grunnet samarbeid med italienske Pininfarina, mener han.

– I dag framstår 504 jo helt fantastisk, med et formspråk som den gang tydelig skilte 504 fra konkurrentene.

Konservativ fasong viste seg å være framtidsrettet nok til å vare i over 38 år, fra 1968 til 2006.

– Helt fra 1930-tallet var Peugeot opptatt av form og luftmotstand, med sine revolusjonerende 202, 302 og 402, lekser han opp.

Pengeverdien av 504 er stigende.

– Modelltypen øker friskt i pris fra år til år, spesielt i forhold til 404, og den mer moderne 505. Nå ser du gjerne en velholdt 504 sedan med utropspris til godt over 10.000 euro.

– Langt fra en Citroën DS, som gjerne ligger på 25.000 euro, men så er også den kundegruppen mer opptatt av kunst og arkitektur, analyserer Vanneste.