– Noe eget å kjøre bil som er dobbelt så gammel som meg

Samtidig som vi sklir skrensende over i 2023, blir noen også 23:

Du er 23 når du ser muligheter, og nesten ingen problemer.

Du er 23 når du ivrer etter å mestre nye greier, selv om du må lære alt.

Du er 23 når du bekymringsløst drysser cash over bilhobbyen, mens eldre, snusfornuftige tilskuere gyser.

Sjekk de fyrverkeriaktige 2023-prosjektene til 23-åringene Shawn Kristoffer Kirkvaag, Loke Tjenntun, Markus Holme og Malin Thorsby:

En helt spesiell ting motiverer 23-årige Malin Thorsby i Hokksund til stadig å lirke sin oransje Volvo 242 fra 1978 ut på asfalten:

– Det er så koselig å se alle som smiler langs veiene, og andre som stopper når vi fyller drivstoff – og ivrer etter å fortelle historier fra barndom med samme type bil. Jeg pønsker på å stille den ut etter hvert, annonserer hun.

Hun og samboeren legger ut på langturer hvor de gjerne kjører hele fellesferien, pakket med telt, hengekøyer og annet trivelig turutstyr.

– Dét kjenner jeg knapt andre som gjør. Fordelen er jo at jeg har blitt tvunget til å lære meg bilens mekanikk, og hvor mye glede jeg kan spre til andre mennesker. Alt dette hadde jeg gått glipp av med ny bil.

Å være nokså ung, vintage-Volvo-eier har fordeler og ulemper:

– Mange ønsker å påpeke hvordan en veteranbil skal behandles. Kritikk går ofte mot langturene våre, at vi gir bilen unødvendig høy kilometerstand.

Slikt preller praktfullt av på Thorsby:

– Volvoen er min bil og mitt valg. Bil skal jo brukes, uansett om den har over 40 år på baken eller ikke, fastslår hun.

– Jeg har en godt utviklet lidenskap for friluftsliv, og fordi jeg dessverre ble ufør, gir Volvoen likevel solide muligheter for å komme seg ut med han jeg er glad i.

Markus Holme i Oslo mekker, dyrker og nyter en Datsun 280Z fra 1978 og en Toyota Cressida RX30 Coupé fra året før.

– Når man driver med bil som jeg gjør, tilegner man seg mange gode egenskaper, enten man vil eller ikke. De fleste kan kjenne seg igjen i en tvungen tålmodighet, når du begynner på den femte timen av en forventet 20-minutters jobb. Bilhobby har gjort meg bedre på kreativitet, rapporterer han.

Mangel på mekanikerutdannelse kompenseres med lærdom fra alt fra kyndige onkler til bil-bekjente.

– Jeg blir aldri utlært, det finnes heldigvis alltid noe nytt.

Den sjeldne, ettertraktede Datsunen har han drømt om siden han var en liten spjæl.

– 280Z har det meste jeg kan ønske meg av en bil, med tidløst design og den herlige lyden fra rekkesekseren. Selv om den låter som en racer, er den langt fra den kvikkeste. Jeg hadde planer om modifikasjoner, men klarer rett og slett ikke å tukle med et slikt klenodium, innrømmer han.

Hans Toyota Cressida er på langt nær like kjent og like strøken:

– At tilstanden har forbedringspotensial, senker terskelen for å sette mitt preg på den. Så fort søknaden til SFOOR (Statens vegvesens spesialistgruppe for ombygde kjøretøy) er godkjent, oppgraderer jeg med den kraftigere motoren med betegnelsen 2JZ-GE.

Fart og spenning driver Holme, men det finnes viktigere saker som trekker:

– Det er noe eget ved å sette seg bak rattet på en bil som er dobbelt som gammal som meg, uansett hvor mange hester som gjemmer seg under panseret. Herlige biler uten servostyring og alt av moderne sikkerhetssystem, fra airbag til ABS, gir en følelse at det virkelig er en selv som kjører.

Bilinteressen har gitt Holme inngang til det beste felleskapet han har opplevd.

– I bilsamfunnet er alle velkomne, uavhengig av hvilket kjøretøy du måtte ha, eller om du er uten bil og bare vil glo, ler han.

Bilhuet oppgir å være særs glad i naturen.

– Den kommer jeg nær på på landeveier langs fjorden, over vidda eller gjennom skoglandskapet på fylkesveiene. Musikk nytes også på en mer intens måte bak rattet, og de beste samtalene oppstår på kjøretur, lover Holme, som også ser ulemper ved bilinteresse i ung alder:

– Jeg har jo tatt et valg om å legge mye kapital i bil, som kunne vært puttet i bolig. Håpet er at disse bilinvesteringene ikke vil tape seg voldsomt i verdi, men dét vil tiden vise.

23-åringen Loke Tjenntun i Drangedal synes bil er givende på flere måter:

– Jeg synes for eksempel det er gøy å redde et kjøretøy få eller ingen gidder å bruke tid eller penger på – nå er dette typisk nok tidlige 2000-talls-biler. Samtidig synes jeg å børne er vanvittig morsomt, som noen av profilbildene mine røper på @tjenntun på Instagram og Tik tok.

Tjenntun er selvlært på lettere avansert sladding og bedriver såkalt endurance racing med skrapbiler på arrangementer som Svenska skrotbilklassikern.

– Jeg blir også glad hver gang jeg får start på en bil som har pådratt seg grums og annen faenskap.

Han tror trikset er å ha forskjellige åk til ulike formål.

– Man drifter for eksempel dårlig med framtrekk, så jeg har jo rundt 30 biler rundt om i hagen. Da har jeg litt å velge i, sånn i forhold til dagshumøret.

Han lister opp kontraster som Mercedes C32 AMG og Ford Sierra 2.0is og en og annen bil han har fått til en pris tilsvarende vrakpanten.

Han innrømmer at å bruke hagen som oppsamlingsplass er originalt.

Quiz om biler som blir veteraner i 2023:

Kjenner du disse modellene?

– Å forklare folk hvor jeg bor, og hvor de finner meg, er blitt enkelt, ler han.

Som aktiv i speideren har han blitt populær sjåfør:

– En grei fordel med å ha så mange biler, er at jeg alltid har en som starter og går.

Han mener flertallsløsningen hans gir billig bilhold:

– Om du kjøper en bil til 5000, kan du maks tape 2000 på den. Og du slipper plutselige dyre reparasjoner eller ekstreme verditap, argumenterer han, og sier folk har fordommer mot unge, trivelige skrotnisser:

– Jeg overhører kommentarer som: «Huset med alle bilene? Jeg trodde en gal mann bodde der», skratter Tjenntun.

Shawn Kristoffer Kirkvaag på Jessheim i Akershus har ifølge eget utsagn «vært omringet av bilkultur siden fødselen».

– Ingenting slår det å bygge noe som skriker ut at 'dette er min bil'. Jeg elsker mestringsfølelsen ved å skape noe selv, og å gjøre noe få andre tør.

Som 15-åring gikk han til innkjøp av en Mazda RX-7 2000-modell.

– Den var blant mine aller største drømmebiler, siden jeg første gang spilte Gran Turismo på gutterommet.

Han ombygde den etter eget hode, men ble aldri helt fornøyd.

– I 2019, etter at motoren havarerte, trillet jeg bilen inn på verksted, for å bygge den fullstendig slik jeg ville ha den.

Kirkvaag lister opp i fleng: Monstermotor som huser 1000 hester, karosseri-kit av typen «Rocket bunny wide body», tredelte felger av sorten «Work Rezax 1» som han utførte i det han kaller «en av Norges sjukeste spesifikasjoner». For dem som kan tyde slikt: Forhjulene ble skodd med 11,5x18 et-0 255/35 med såkalt «strekk» og bakhjulene med 15,5x18 et-20 med 335/30 med enda mer strekk.

– Målet har hele tiden vært å få et mer JDM-inspirert design, sier han og referer til begrepet Japanese Domestic Market, som hinter til funky utseende og utstyr som ofte er forbeholdt japanske bilmodeller som kun er beregnet på hjemmemarkedet.

Han bruker Mazdaen til alt fra utstillinger til motorsport og har ellers bygd en BMW for ren drifting.

– Eneste fordel ved å starte som ung, er energien. Jeg har hele veien vært ivrig etter å lære nye ting.

Og ulempen?

– Den økonomiske biten. Jeg ønsker jo å drive dette til noe stort, og for de fleste i 20-åra er slikt vanskelig å gjennomføre når du må kombinere med andre utgifter, fastslår Kirkvaag.