Kongehusets liv i biler

– Det har jo hendt vi har brukt puter til å sitte på, for å komme litt opp når vi vinker til publikum: setene er jo like myke som de er dype, ler kronprins Haakon om Slottets paradebiler, mens han viser Motor rundt på den nye utstillingen om Slottets historiske kjøretøy.

Mens enkelte har vært sykelig – unnskyld: skikkelig – opptatt av kongefamiliens antrekk og moter, er minst like mange av oss nesevist nysgjerrige på kjøretøyene.

KONGklusjonen? Jo: endelig har Slottet samlet flere av de kongelige transportmidlene i en utstilling – i Dronning Sonjas KunstStall i Parkveien, i randen av Dronningparken som tilhører den rojale tomta.

Kronprinsen byr på skum-søtsakene «Ahlgrens bilar» og nevner «elektrisitet» og «design» som en viktig del av den pågående utstillingen, som står tre måneder før den avsluttes et par dager før grunnlovsdagen.

Utstillingens sjarm ligger i at kronprinsens tidligere ræser, lille norske Think på strøm, står lukeparkert sammen med Slottets andre feiende, flotte farkoster som sværingene Buick, Packard og Lincoln.

– Jeg kjørte Think fra 2003 til 2012 og blir fortsatt glad når jeg ser på den – tross rekkeviddeangsten jeg følte opp bakkene til Skaugum. Fordelen var at den begynte å gå saktere lenge før den gikk tom for strøm. Jeg fikk i det minste et forvarsel i tide om å planlegge lading, ler han, og forteller at kong Haakon kjøpte Slottets aller første bil, en Minerva, i 1913 – noe som den gang ikke var for tidlig.

Helt inntil starten av 1930-årene beholdt oldefaren nevene rundt rattet på ulike modeller fra det belgiske merket .

Tronarvingen, hvis ansikt framstår omtrent like mildt imøtekommende som Thinks trillrunde, snill-trollete øyne – guider oss uanstrengt gjennom rekken av kjøretøy med vidd, visdom og varme – som om han blar ømt i et familiealbum – men stopper så momentant ved den ene av utstillingens to mest berømte objekter, Buick Roadmaster Serie C81.

– Vi synes nok denne er den fineste i samlingen, fastslår kromprinsen – når han poserer for foto foran det mektige frontpartiet med en rekke speilblanke detaljer.

I 1939 skjenket USAs bilgigant General Motors kjøretøyet i gave til daværende kronprins Olav og kronprinsesse Märtha – i forbindelse med parets rundreise i Statene.

En hel evighet senere, den 7. juni 1945, føltes andre verdenskrig veldig forbi da Kong Haakons skip la til kai ved Honnørbryggen foran hovedstadens mektige, moderne rådhus (som sto nesten ferdig før krigen, men som ble offisielt åpnet før i 1950).

Langsmed hele turen opp til Slottet presset Oslo-folk seg sammen for å hilse, hoie og heie på statsoverhodet i den åpne Buick Roadmasteren. Kong Haakon satt sammen med kronprinsessse Märtha. En lignende, innlånt 1938-modell Buick (nå i Teknisk museums eie) fulgte etter, med kronprins Olav og kongebarna.

I 1958 lirket Slottet bilen ut av den kongelige garasjen for signingen av kong Olav V i Nidarosdomen i Trondheim – og 33 år senere: Ved samme anledning i 1991, da Harald og Sonja ble konge og dronning. Samme år fikk Norge gjensyn med klenodiet i forbindelse med feiringen av kronprins Haakons myndighetsdag.

Senere sto Buicken mest uvirksom. I 2008 fikk bilen en asfaltens hovedrolle i storfilmen Max Manus – om frigjøringshelten ved samme navn.

Senere, i 2020, hadde kloke hoder ved hoffet i Henrik Ibsens gate 1 den geniale ideen å trille kongeparet rundt i amerikaneren Oslo og Asker på 17. mai – to måneder etter at koronapandemien nullet ut det tradisjonelle barnetoget forbi Slottet.

Frank Sunde, sjåføren ved Det kongelige hoff, ga ekstra gass opp bakken til bydelen Kampen grunnet en slitt kløtsj – og resten av turen ble også en makeløs suksess.

I april 1966 kjøpte kong Olav en flunkende ny Lincoln Continental Convertible – og fikk satt på registreringsskiltet A-5: Bilen er en åpen, langstrakt framtoning som skulle bli et spesielt viktig redskap for mange møter med folk over hele landet.

Flaket er blant annet kjent fra kjøreturer i forbindelse med Stortingets åpning hver oktober, kongeparets bryllup i 1968 og ikke minst Haakon og Mette-Marits giftemål i Oslo domkirke den 25. august 2001.

De færreste vet kanskje at etter Kong Olavs død den 17. januar 1991, ble bilen solgt til en mann som tok godt vare på den.

I 2001 leide Slottet den inn til kronprinsparets bryllup, og i året som fulgte, tok man konsekvensen av vidunderets symbolstatus ved å kjøpe det tilbake.

Er det rart vi synes vår omviser kronprins Haakon av Norge dveler litt lenger ved akkurat denne Lincolnen?

Samtidig, vestafjells, står en annen mann og henger rundt en monstrøs amerikaner:

Ola Johannesson Borge fra Osterøy i Hordaland lener seg nokså lett på en 1931-modell Ford Lincoln Model K – med tidligere registreringsnummer A-2, den samme kombinasjonen som kongeparets nåværende, nyere representasjonsbil, en forlenget Audi A8, fyker rundt med.

Borge er annen generasjon i Borge motorsamling, som – i tillegg til 25 andre motoriserte farkoster – også huser et annet kjøretøy som har tilhørt Slottet, nemlig kong Olavs første bil, en Lincoln fra 1927.

Men: Den først nevnte 1931-modellen er nærmest norgeskjendis gjennom flere generasjoner, under kallenavnet «Fluktbilen» – den ble rekvirert da kong Haakon med følge valgte å forlate hovedstaden i retning Trysil, etter tyskernes invasjon den 9. april 1940.

Resten av historien behandles i storfilmen «Kongens nei» fra 2016, hvor Lincolnen har en tydelig hovedrolle.

– Det sies at dette er ikke bare den fineste av bilene som har vært i Kongehusets eie, men også norgeshistoriens viktigste bil, spesielt på grunn av aprildagene i 1940, fastslår Borge.

Tidlig i 1980-årene kjøpte bestefar (med identisk navn), Ola J. Borge, bilen.

– Han hadde nok hatt den i kikkerten over lengre tid, mener Borge.

«Kongens nei»-bilen ble opprinnelig bestilt og levert med ratt på høyre side:

– En forklaring kan være at den alltid skulle kjøres med sjåfør, og at denne kunne da stige rett inn på fortauet, ta et skritt bak og åpne døren til kongen. Ellers er den utstyrt med telefonforbindelse fra baksetet til sjåfør – og glassvegg mellom disse, forteller bilsamling-mannen.

– Det sies at kong Haakon var meget glad i denne bilen. Årsaken kan man godt forstå: Han kjøpte den ny i 1931, og den forble representasjonsbil så lenge han levde, minner Borge om.

– Sittekomforten er fantastisk, og spesielt god for kong Haakon VII, som var en lang mann. Han hadde neppe problemer med å strekke ut bena i bakseteavdelingen.

På kong Haakons begravelsesdag kjørte bilen med kongens hatt i baksetet – da opptoget med kistebilen i front gled gjennom Oslos gater.

Nå gir Borge-familien bilen kjærlighet og ettersyn i oppvarmede lokaler med regulert luftfuktighet:

– Om vi vurderer å selge, vil det være naturlig å tenke at Slottet kan være interessert, analyserer Borge.