Er gammal­traktorene Norges nye Volvo 240?

Traktoren er lyden av landsbygda. Rytmen i sylindernes harde treskeverk blir sittende i kroppen livet ut.

Nå er de eldste av disse nytte­gjenstandene i ferd med å bli nytelses­midler.

For i landets deilige dalfører samler ildsjeler og klubber refrengene i norsk landbrukshistorie. Grupper, med navn som «Gammeltraktorens venner» og «Vi som liker gamle traktorer», teller hver for seg over titusen entusiaster.

Lokale veteranbilklubber opplever også at nye medlemmer – uten blygsel – møter med klassiske traktorer: Kanskje er gammaltraktoren den nye Volvo Toførti?

Mange av oss valgte brutalt bort hjembygdene for byliv, men når noen fyrer opp en antikvarisk traktormotor med et brak, blir vi varmere i sjela enn noen urban designerpeis makter. 

Heng på usprøyta potet-traktor-fremmer Anders Svanekil og traktormelankoliker Tor Larsen:

Tor Larsen i Tistedal i Østfold skjøtter Facebook-fenomenet «Vi som liker gamle traktorer» – en viltvoksende gruppe som for lengst har bikket 11.000 tilhengere.

Larsens intense interesse for traktorklassikere startet tidlig.

– Jeg vokste opp i indre Østfold med bønder og odelsgutter på alle kanter. Min familie var nærmest eneste uten gård. Alt jeg ønsket, var å få kjøre traktor. Jeg måtte tigge for å få lov, og til gjengjeld måtte jeg kjøre ut hestemøkka. Det var veldig moro, skratter Larsen.

Som 15-åring flyttet han fra hjemtraktene på landet til Halden by.

– Jeg var jeg fattigere enn ei kirkerotte, men kort tid etter prioriterte jeg å kjøpe min første traktor – riktignok for kun 500 kroner.

Ferdig med å spørre om lov ...

Som 22-åring ble han eier av en spesiell Massey-Ferguson.

– Den kalles gullfisken: Alt støpejern har gullfarge. Jeg beholdt den i 40 år, husker han, og oppgir at han nå har fire stykk vintage-traktorer i samlingen.

– Nå kan jeg sette på meg på min egen traktor uten å spørre noen om lov. Jeg har med andre ord stor glede av alle mine gamle dieseldyr.

Den seneste anskaffelsen er en Volvo Victor T230.

Les om flere entusiaster her!

• 

  Vi som kapper biltaket:

  Kappsagen endret Odd-Egils Amazon brutalt

• 

  Vi som oppdrar barn med gammal bil:

  Babyene som får bil inn med morsmelka

• 

  For deg som har mye penger:

  Hva tror du denne Porsche-fargen koster?

• 

  Vi som liker vinterlig bilmoro:

  11 fæle, fine historier om bilvinter

• 

  Vi som elsker bilutstillinger

  Norske bil­messer: 100 år med gleder (og skuffelser)

• 

  Vi som er grådig glad i Granada:

  Husker du Ford Grandiosa? Eller var det Granada ...

• 

  Vi som dyrker Opel-moro:

  Disse Opel-entusiastene spiser Ford til frokost

• 

  Yaris til 1,2 mill:

  Det finnes bare én, Jonas måtte søke om å få kjøpe den

• 

  Vi som digger gamle ting:

  Syv på topp: Tingene vi ikke visste vi trengte

• 

  Vi som vil ha gøy elbil:

  Abarth – Norges mest befriende ufornuftige elbil?

– Jeg ønsket meg den i forferdelig mange år. Den har spesiell 2-sylindret 32-hesters motor med fantastisk gange: Hør den plystre på min Youtube-kanal @torlarsen2683. I Sverige er dette en av de mest ettertraktede gammeltraktorene, og jeg trodde aldri jeg skulle få tak i en.

Han beskriver likevel 1960-modellen som ekstremt gammeldags:

– Den har fem gir framover og en revers, men ingen differensialsperre. Volvos traktorfabrikk var i sin tid svært konservativ i forhold til sine mer progressive konkurrenter, blant annet i USA, fastslår han, og legger til at han knapt vet noe som fascinerer folk så mye som eldre arbeidshester på fire hjul.

Kvinner mest interessert

– Det hender jeg kjører inn i Halden med den røde Volvo-traktoren for å handle. Hvis jeg parkerer ved siden av en ny Mercedes, ser de bare traktoren, ler han.

Traktorene bruker han ellers til alt fra frakt av store masser ved, til brøyting av altfor mye nysnø.

Han beskriver interessen for gamle traktorer som sterkt økende.

– Folk har blitt flinkere til å ta vare på dem. Mange handler jo allerede veteranbil for flere hundre tusen kroner, mens gamle traktorer fortsatt er for oss fattige, ler han halvt i spøk.

– Selv om traktor-klassikerne går for høyere summer enn tidligere, vil de aldri representere noen formue, spår han, og avslører at de fleste som kommer bort for å prate traktor, er kvinner. 

Majoriteten er overveiende positive til Larsens brukskunst.

– Hvis noen likevel synes jeg er en gammel traktor-dust, er det helt ålreit for meg. Jeg gir blanke i hva folk mener, skratter han.

Anders Svanekil på Svanekil gård på Hvaler i Østfold rotet rundt på Finn.no og håndplukket tre klassiske traktorer – en Volvo BM430, Ford 4600 og en Massey Ferguson 165.

– Her står de ikke til pynt, men går i drift, forklarer han.

Familiegården Svanekil (@svanekligard på Instagram) i Skjærhalden i Hvaler kommune dyrker naturlig gjødslede grønnsaker og har også slaktedyr. Gårdens absolutte spesialitet er ulike, usprøytede potetsorter, rett fra jord til bord. 

Eldre = billigere

Kunder er fastboende, ferierende, lokale butikker og restauranter. Gårdsdriften ivaretas nå også av 11. generasjon.

– Vi bruker traktorene til alt lett arbeid, som fresing av grønnsaksareal i polytunnel, setting av poteter med gammel Underhaug-setter, såing av gulrot, setting av løk, røring av møkk, drifting av vannpumper og hypping, ramser han opp.

– Slik gårdsdrift trenger ikke mange hestekrefter, så eldre traktorer og maskiner duger godt. Det handler om bunnlinje, om å holde utgiftene nede. Du kan si at lommeboka har styrt traktorvalget, forklarer han.

Eldre materiell kan innimellom være frustrerende og tidkrevende å vedlikeholde:

– Fordelen er at vi kan skru selv og slipper dermed å betale dyrt for å sette materiellet bort til reparasjon. Vår erfaring er i tillegg at eldre traktorer er driftssikre og rimelige i bruk.

Svanekil finner stadig brukte, verdifulle redskaper på Finn.no.

– Løksetteren betalte jeg 500 kroner for. Ifølge selgeren i Larvik er den bygd av en smed på 1960-tallet, ved hjelp av sykkelkrank og -kjede. Den beskjedne investeringen gjorde at vi kunne øke produksjonen til 40.000 løk, ler han.