Da Aksel Lund Svindal kjørte slalåm mellom to hundre klassikere

41-årige Aksel Lund Svindal, vinner av to olympiske alpint-gull og mye mer, våkner i en seng på et sted som ikke er hans hjemmeadresse. 

Morrasolas første, intense laserstråle snitter Lærdals omkringliggende fjellmassiv. Bleia er to fjell med samme navn, som strekker seg 1717 og 1821 meter over havet. Fjelltoppen Høgeloft makser med 1921 meter i fjellrekken Store Jukleggi.

Aksel Lund Svindal rager 1,89 meter over bakken, og snart skal han vandre rundt blant skapninger som er lavere. 

Høyden på luftkjølte Porsche 911 er rundt 1,3 meter, avhengig av eierens humør, hang til senk eller fete hjul. 

200 av disse møter omlag 170 historiske hus som danner det historiske handelsstedet Lærdalsøyri. Landsbyen med middelalder-vibber ligger knappe tre meter over havet, der Lærdalselven sildrer ut i rennafart i Lærdalsfjorden – en sidearm til den 20,5 mil lange Sognefjorden, Norges mektigste i sitt slag.

For tredje år på rad samler Norsk Porsche Club og andre Porsche-krefter venner til «Fjordluft» – et spektakulært sportsbiltreff i verdenssammenheng.

Lærdalsøyri har kanskje verdens største samling av levende trehus fra 1700-tallet, som har overlevd alt fra nazi-okkupanter til byens storbrann i 2014. 

I sentrum for begivenheten ligger gjestgiveriet Lærdalsøren Motor Hotel, som huser arrangementet.

Denne lørdagen, 25. mai, blir vi i stuss om hvor mange Aksel Lund Svindal som egentlig eksisterer, for han dukker opp uant mange steder – nær sagt samtidig. 

Vi er flere som undrer: Et av Norges mest absolutt mest kjente idrettsfjes ser ut til å prate med absolutt alle, inkludert bilbygger Vidar Frogner – som har investert en god slump av livet til å skape en svært eksakt kopi av Porsche 962 EVO. 

Hellig gral

For ordens skyld: Svindal er såkalt «offisiell ambassadør» for Porsche Norge, og er her altså på betalt jobb.

«Fjordluft» er ellers skrudd sammen for folk med spesiell dragning mot de klokt klassiske Porschene, som ifølge eksperter er produsert til og med i 1998. Hvem vet? En bevissthet om merkehistorikk kan være til hjelp i et impulsivt, uforutsigbart nybilmarked – når Porsche skal selge oss 2024- produkter.

Som deltakere på Fjordluft får vi bare én oppgave: Kjøre en av det Stuttgart-baserte Porsche-museets to stykk 911 Turbo 3.6 fra 1993.

Den andre får vi høre at Aksel Lund Svindal skal ratte.

Modelltypen regnes som merkets hellige gral, en 360-hesters kraftpakke på 3,6 liter fra 1990-tallet. Nyheten hadde som primæroppgave å toppe forventingene til Turbo-utgaven, som hadde hengt med siden pangstarten i 1975.

Kjøringen skal skje i forbindelse med Fjordluft-arrangementets høydepunkt, kalt «drive-out». Startskuddet går etter lønsjtid, og turen går fra Lærdalsøyri til Borgund stavkirke via gamleveien – et svingete strekk gjennom fjellpass-aktig natur, langs vill elvesprut –klassifisert som «historisk rute».

 «Vår bil» ble opprinnelig levert ny til en kunde som hadde vett til å bestille den med setefarger i gult skinn, som mer enn matcher karosserilakken.

Flere forhold hjelper på humøret: Nettstedet Elfer Spot er blant dem som lister 1993-modellen som den mest ettertraktede av alle 911 Turbo-årganger. 

De skriver også: «It even is the most expense 911 Turbo. Whenever you meet one, you are simply awestruck». Porsche produserte kun 1437 eksemplarer av arten, som er merkbart mindre enn de 3660 enhetene som fabrikken bygget av forgjengeren med 320 hester.

Mellom Hemsedalsfjellets spredte og stadig krympende snøflekker møter vi Tor Egil Nordlie i selskap med sønnene Magnus og Henrik.

– Bil for oss, er som fotball for andre, fastslår Henrik. 

– Interessen for bil gir muligheten til å oppleve hyggelige treff som Fjordluft sammen. Eller bare sitte rundt middagsbordet hjemme og snakke om nye og klassiske biler vi liker, eller ikke liker. Bil har alltid vært en viktig del av familielivet – og vil alltid være det, lover han.

– Det beste ved Fjordluft er å kunne studere alle bilene på gresset, å treffe folk med samme interesse og få muligheten for å ta masse flotte bilder – som jeg som bilfotograf alltid er på jakt etter.

Én detalj ved Porsche 911-fasongen opptar ham mest:

– Jeg liker kanskje aller best bakskjermen, spesielt linjene som løper fra sideruten og skulderlinjen, ned til baklyktene. Hvordan alt dette møtes og dropper nedover mot asfalten, er spesielt vellykket, mener han.

Arrangørene har pyntet byparken med langstrakte lyslenker mellom trærne. Plenen er en utstudert utstilling av deltakernes ulike Porsche-årganger og -varianter.

Marie Lokreim har bygget om en campingvogn til et gatekjøkken. På menyen står blant annet hjemmelaget ingefær og bringebær-limonade, samt raske retter som empanadas, taco, lasagne og «green bowl» med frukt og bær. Køene foran disken er nær ved å bli like lange som på E18 mellom Asker og Oslo.

Få meter unna er Lærdalsøren Motor hotells gigantiske bakgård omgjort til en festplass med bord, benker og et podium. En lokal gourmet-gård er hyret inn for å mette mange hundre som har betalt fører- eller deltaker­billett, og klarer kunststykket å servere middag av høy restaurant-kvalitet. Musikeren Jonas Alaska inntar scenen med bredbremmet hatt og eget, bilrelatert låtmateriale:

«I've been a lot to the movies lately

The last one ruined my heart

... But in the backseat

In the backseat of the car

What a place to think things through

… You can find out who you are

And decide what you should do»

Det var nettopp her i Lærdal – den 3. september 1901 – at den bemidlede nederlenderen og eventyreren Petrus Scheltemer Beduin (1870–1928) kom rullende helt fra Oslo (som da het Christiania) i en Panhard & Levassor.

Den franske bilens motor – med opprinnelig åtte hestekrefter– var trimmet til å yte 18 gamper. Selv om kjøretøyet nær stanset opp i de bratte bakkene, kom Scheltemer og reisefølget over fjellet og kunne overnatte i Lærdalsøyris Lindstrøm Hotel, som fortsatt eksisterer.

Med denne bragden kunne man konstatere at Norges første bilturist var en nederlender.

For enkelte kan hensikten med å ta den knappe 30 mil lange turen fra Oslo til Lærdalsøyri være bekreftelse. Å få bekreftet det man allerede visste om Porsche, og få innfridd forventninger. Av og til virker bekreftelse av etablerte oppfatninger sannsynligvis mer beroligende enn noen nervemedisin.

For oss ble opplevelsen annerledes. Vår «drive-out» fra Lærdalsøyri til Borgund stavkirke og tilbake igjen ble til en sommerhelg ulik alle andre. Som når du forventer fuglekvitter og isteden får høre et drønn – som fra et steinras eller dynamitt-sprenging.

For det første er naturen langs kjøreruten som Porsche hadde tegnet opp, så ekstrem og nær som ingen reisebrosjyre kan formidle.

Så er det bilen «vår». Den gule Porsche 911 turbo 3.6 fra 1993. Vi har da prøvd oss på pedalene til enkelte Ferrarier, én Lamborghini og opptil flere klassiske Porscher – men absolutt ingenting slår denne særs gule galskapen.

Årsaken kan være skyvet, de frekke felgene eller Porsche-logoen som er innlemma i den sammenhengende stripen som utgjør baklysene.

Alternativt rykkene, reaksjonene og responsen innimellom den fløyelsmyke kjørefølelsen. Men mest av alt: Alle øynene, all veivingene med armer og alle tilropene: «Fy ****, dere er privilegerte som får kjøre akkurat den».

En og en halv time svingete, svimete lykke. Så er det over. Men vi er forandret. Og har fått med oss hjem et par nye ideer om Porsche.