Slik beholder du drømmebilen livet ut

Livslang kjærlighet?

Kjæresten? Bilen?

Uansett hvem eller hva du velger å beære i øyeblikket med tatovering på huden din, sitter tattisen for livet.

Og pass på: Skrivefeil er dessverre langt fra uvanlig, ifølge nettstedet Tatoveringer.net.

Hvorfor da overlate til en tatovør med tidspress – å stave Reidun, Reidunn eller Reidhunn rett – når du er tryggere med et navnløst bildemotiv av et kjøretøy?

Svaret på livslang kjærlighet er altså en pen bil-tatovering.

Kjenn på lysten til å svi armen og lommeboka, ved å se bildebevisene, overbevisningene og historiene til Frank Henriksen, Morten Mellemseter og Merete Wedvik.

Den store forelskelsen

Da Merete Wedvik i Nordfjordeid i Sogn og Fjordane var i starten av voksenlivet, rattet hun sin store forelskelse – en Chevrolet Nova – i åtte strake år.

– Så klarte jeg det kunststykket å selge den, og angret selvfølgelig umiddelbart, men da var det allerede for sent. Siden var jeg mer eller mindre konstant på leting etter en annen, tilsvarende Nova.

I fjor vår fikk hun nyss om et pent eksemplar.

– Jeg fulgte den med argusøyne inntil den kom for salg. Da slo jeg til på minuttet, og var superhappy, sukker Wedvik.

Chevrolet-tatoveringen på armen kom rett etter bilkjøpet:

– Jeg tror den er en slags ubevisst helgardering – slik at jeg aldri skal miste min Nova igjen.

Hun hadde én motforestilling:

– Tja, jeg tenkte: Om jeg pynter meg med kjole, vil bil-tatoveringen i overkant godt. Jeg konkluderte likevel med at de fleste kjenner meg som litt av en bil-freak, så en tatovering av vidunderet får de tåle, skratter hun.

Tatovøren hadde sine meninger:

– Jeg kom til han med et ønske om kun den flotte Nova-logoen, men tatovøren var bilinteressert og ville se bilde av bilen. Jammen klarte han å overtale meg til å gå for den som motiv, ler Wedvik.

Hun passer på Novaen som en mor:

– Tidligere eiere, som ønsker å kjøpe bilen tilbake, har allerede kontaktet meg. Men denne kommer aldri for salg. Jeg gjør ikke den tabben én gang til, lover hun.

Har du lest disse sakene?

• 

  FN med nye retningslinjer for akselerasjonskontroll:

  Eldre sjåfører mest utsatt for pedalfeil

• 

  BYD Sealion 7 til under 500:

  – BYD skal bli størst i Norge innen tre år

• 

  Plutselig akselerasjon:

  Her smeller Volvoen rett i veggen: «glad du lever»

• 

  Sandvika-ulykken:

  – Kan ikke se om gass­pedalen har vært trykket inn

• 

  Audi-kunde fortvilet:

  Møller refses for ikke å hjelpe kunde

• 

  10-punktsjekken med Maja Lunde:

  «Bilen er undervurdert som arena for gode samtaler»

• 

  Bompenger:

  Kjøpte bil og kjørte gratis i bommene

• 

  Vi som kapper biltaket:

  Kappsagen endret Odd-Egils Amazon brutalt

• 

  83

  Test: VW ID.7 stasjonsvogn GTX

  Snuser på poeng­rekorden

• 

  Beklager kundebehandling:

  Manglende hengerfeste var bare begynnelsen

• 

  Benny svarer leserne:

  Hvor mye Wunderbaum og pynt er det lov å henge i speilet?

• 

  Eksploderte på E18:

  Dekkfirma solgte 12 år gamle dekk

• 

  Prøvekjørt: KIA EV3

  Den nye klasselederen selger seg dyrt

• 

  Batterislitasje:

  – Lad før det står 0!

• 

  Kjøpe eller selge?

  Her er 80-tallsbilene som stiger i verdi

• 

  10-punktsjekken med Bjarne Brøndbo:

  Rai-rai, her blir det brukt!

• 

  Benny svarer leserne:

  – Kan jeg få bot for manglende refleksvest i bilen?

Bobler opp

Rundt 50 blanke Bobler har i tur og orden trillet gjennom tilværelsen til Morten Mellemseter, bosatt i Oppdal i Trøndelag.

Likevel har ingen av de flotte 50 fått stå modell for tatoveringen på armen.

Han har spart moroa til et riv ruskende, rustent eksemplar av arten – en Boble som han fant etter at den i årevis hadde stått utendørs uten omsorg. Tattisen kostet 3500 kroner og var en «velkommen til pensjonsalderen»-gave fra barna.

– Min voksne yngstedatter kom på besøk, og viste Boble-tatoveringen hun nettopp hadde fått svidd på leggen. Da ytret jeg spontant. «Jeg vil også ha en slik», ler Mellemseter.

Tatovøren i Trondheim ga uttrykk for at han syntes motivvalget var tøft.

– Han likte bilens røffe utseende med overflaterust. Enten omfavner folk bilen som den er, ellers synes de den ser helt jævlig ut – mens jeg kaller den «et kunstverk som naturen har skapt».

Og tatoveringsarbeidet sved litt, slik det skal – ellers er det ingen ekte tattis.

– Få har kommentert den. Alle som kjenner meg, vet jo at jeg er litt gal.

Mellemseter bekrefter at biltatovering brer seg som en trend.

– Ja, jeg har sett mange i VW-miljøet med tatovering av bilene eller drømmebilene sine. Når antall tattoo-sjapper øker overalt, gjelder dette nok flere miljøer.

I forbindelse med en reise til et Folkevogn-treff i Sverige for enda lenger tilbake, pådro han en spontan tatovering på den andre armen:

– En kompis og jeg satt på hotellrommet i Gøteborg og kjeda oss ­– da vi oppsporet en tattoo-sjappe i telefonkatalogen. Vi kom hjem igjen med hver vår tatovering. Den gang var det ikke slikt tilbud i Trøndelag, mener han.

Var motivvalget like fint som Bobla?

– Neida, det står bare «Love». Den gang fantes ingen folk med biler på armen, bare roser og hjerter og slikt. Kona sier den er verdens styggeste tatovering, skratter Mellemseter.

Frank Henriksen i Rælingen i Akershus har en – for å bruke et tatoveringsuttrykk, brennende interesse, for Citroëns ulike skapninger.

Han har flere eksemplarer av arten og har solgt unna enda noen. Bare tatoveringen – som er svidd inn skinnet på den tykkhudede mannen – består:

– Jeg samler ikke på Citroëner, men på opplevelser, forklarer han.

Å styrte inn sjappa til en tøff tatovør (i de fordummende fordommenes verden, er de fleste i denne yrkesgruppen bråbarske) med en søtladen Citroën-logo, er langt fra risikofritt:

– Vel, tatovører legger seg sjelden opp i detaljer om motivvalg – men, joda, thailenderen skjønte at jeg var Citrofil.

Den dagen for 15 år siden på ferie i Thailand betalte han knapt 400 kroner.

– Jeg synes fortsatt det var billig. Og ja, jeg var edru og handlingen var høyst planlagt.

Hvorfor valgte han den gamle Citroën-logoen, med de berømte vinklene som er fanget i en slags oval, og ikke den «nye», langt enklere, som merket slapp samtidig med sin revolusjonerende DS i 1955?

– Den første har en historisk schwung som favner mer av Citroëns historie, mener Henriksen, og legger til at han bare vet om to andre Citroën-entusiaster med lignende tatoveringer.

– Og jeg har god oversikt i miljøet.

Til slutt: Når pokker sluttet vi å se på tatoveringer som harry?

– Sannsynligvis da man begynte å se annet enn hardbarka sjøfolk som kom hjem med ankere og lignende harry symboler. Samtidig omfavnet andre grupper og samfunnslag tatoveringskulturen, mener Henriksen.