MISTER GREPET: Hvor gode er egentlig miljødekkene sammenliknet med etablerte premiumdekk? Svaret er dessverre ikke så oppløftende.Foto: FREDRIK DIITS VIKSTRÖM
Motors store test av sommerdekk 2022:
Velger du miljø eller sikkerhet?
Stadig flere av oss vil unngå rekordhøye drivstoffpriser eller endeløse ladestopp. Dekk med lav rullemotstand lokker mer enn noensinne. Men våre tester viser at prisen for bedre effektivitet er foruroligende høy.
Klimagrepet festes stadig strammere rundt halsen på verdens bilprodusenter. Fra EU-hovedkvarteret i Brussel kommuniseres det tøffere og tøffere miljøkrav. Plutselig kan til og med dekkprodusentene fremstå som reddende engler.
De kan gi bilfabrikkene det de ønsker mest av alt: noen gram mindre CO2-utslipp (eller sjansen til å friste med flere kilometer rekkevidde i reklamebrosjyrene) nesten uten merkostnad.
Lavere rullemotstand har vært den dominerende dekktrenden de siste årene. Flere dekkprodusenter har lansert egne, miljøvennlige Eco-dekk med ekstra lav rullemotstand.
Denne saken kan du også finne i magasinet Motor, utgave 1/2022.
Slike dekk sitter ofte originalmontert på nye biler når de ruller ut fra fabrikkene.
Tidligere generasjoner av disse miljødekkene hadde vanskelig for å kombinere lavt forbruk med korte bremsestrekninger. Men utviklingen går jo stadig fremover. Så hvordan klarer 2020-tallets miljødekk seg i konkurransen?
Klikk på bildene under for å se omtalene og poeng for hvert enkelt dekk:
I årets sommerdekktest har vi inkludert tre dekk med ekstra lav rullemotstand: Continental EcoContact6, Michelin e.Primacy og Nokian Hakka Green 3.
De er testet parallelt med sine tradisjonelle søskendekk – Continental PremiumContact6, Michelin Primacy 4 og Nokian Hakka Blue 3.
Med i testen er også Bridgestone Turanza T005, Goodyear EfficientGrip Performance 2, lavbudsjettalternativet Petlas Imperial PT515, samt siste nyhet fra japanske Toyo, Proxes Comfort.
For å finne så sammenlignbare dekk som mulig blant miljødekk og tradisjonelle dekk, kjører vi i denne testen med 205/55 R16, som fortsatt er den mest solgte størrelse i de fleste land, selv om dimensjonen ofte er høyere i SUV-glade Norge. Dekkdimensjonen i sommertesten passer mange populære bilmodeller og brukes blant annet på folkelige elbiler som Nissan Leaf, VW e-Golf og Hyundai Ioniq.
Annonse
Puls i været
Den vannete testsløyfen ligger speilblank. Vanndybden er knapt en millimeter. Vår hvite VW Golf ruller på Michelin e.Primacy når vi akselererer ut fra en trang hårnålssving og over i en slak venstrekurve.
Plutselig forsvinner grepet og bilen er på vei ut av banen. Pulsen fyker i været. Noen tidels sekunder senere får hjulene feste igjen, når de treffer de tørre kantsteinene i bannes ytterkant – og vi slipper å kjøre av.
Testbanen har noen kritiske punkter hvor vi virkelig tenkte å få satt dekkene på prøve.
Men i løpet av de fire årene vi har testet dekk på Mireval Proving Grounds i Sør-Frankrike har vi aldri mistet grepet i denne ellers så udramatiske kurven. Og farten var fortsatt relativt lav, rundt 100 km/t.
Slik tester vi:
Sommerdekktesten ble gjort i midten av oktober 2021 på Mireval Proving Grounds i Sør-Frankrike. Været var stort sett sol med temperaturer like under 20 grader, som en skandinavisk sommerdag.
Alle tester innledes og avsluttes med kjøring på referansedekk. Referansedekket brukes også mellom testdekkene ved behov, for eksempel ved vær- og temperaturforandringer. Alle dekk sammenliknes deretter mot referansedekket. Slik kan vi korrigere resultatet ut fra hvordan veibanen påvirkes av ytre omstendigheter. I forkant av testen blir alle dekkene slitt litt etter en standardprosedyre, for å ikke komme helt fabrikkferske til test.
To VW Golf VI 1,4 TSI med manuelt gir ble brukt i testene. Vi tester med ABS, men antisladdsystemet er ikke aktivert – slik at vi bedre kan kjenne på dekkets balanse.
PS: Husk at det lønner seg å sammenlikne priser fra ulike dekkleverandører. Dekk kan være billigere hvis du kjøper på nett, men husk at transport- og monteringskostnader ofte kommer i tillegg.
360 graders snurr
Noen timere senere er vi ute med Continental EcoContact6 på den samme vannede ovalen for å teste sidegrepet på vått underlag.
Normalt er det en ganske enkel oppgave for dekk vi setter på prøve i tester som denne.
Men denne gangen får en 360 graders snurr som vi aldri rekker å parere. Bakdekkene slipper nøyaktig på det punktet der vannet har skapt antydning til en liten bekk. Det gjentok seg på eksakt samme sted da vi repeterte testen.
I bremsetesten på vått underlag er stoppunktet for det beste miljødekket over en billengde unna målepunktet for testens beste dekk i denne disiplinen.
Det dårligste miljødekket er over to billengder unna. Og det med en beskjeden fart på 80 km/t.
Annonse
Tar deg lengre
Bilindustrien må gjerne løfte frem disse lettrullende dekkene, men etter vår testuke stiller vi oss svært kritiske til å velge slike dekk for deg som privatperson.
Kompromissene med sikkerheten er rett og slett for store.
For de miljøbevisste finnes det flere dekk som har marginalt høyere rullemotstand – og stadig møter de sikkerhetskravene det er rimelig å stille. I vår test har vi testet Eco-dekkene mot dekk i det såkalte High Performance-segmentet, hvor komfort er en prioritert egenskap.
Målt mot Ultra High Performance-dekk, fra en kategori beregnet på mer aktiv og sportsligere kjøring, ville forskjellen på grep være enda større.
Så vi kan bare konstatere et utvilsomt faktum:
Lettrullende miljødekk tar deg lengre – også når det er tid for å stanse.
Etter poengsettingen fra 1 til 5 gjøres det en vekting av alle egenskaper, og poengscoren multipliseres med ulike faktorer, fra 1 til 3.
Bremseevne og trygge kjøreegenskaper på våt vei vektes aller høyest. I visse testdisipliner – som kjøreegenskap og støy – inngår også en subjektiv vurdering som tillegg til måleverdien. Hvordan dekket ruller over ujevnheter blir også poengvurdert subjektivt.
Summen av poeng fra alle testdisiplinene blir lagt sammen. Maksimalt antall poeng er 100. Hvis et dekk bedømmes som middels (og får tre poeng) i alle disipliner, vil det få 60 poeng som sammenlagtsum. Men siden kritiske egenskaper prioriteres i poengberegningen, vil det naturlig bli et spenn i verdiene.