DEN GANG DA: Tidlig på 2000-tallet ble Toyota med sin hybridteknologi i Prius (bildet) sett som en ledestjerne på vei mot en miljøvennlig æra for bilismen.
DEN GANG DA: Tidlig på 2000-tallet ble Toyota med sin hybridteknologi i Prius (bildet) sett som en ledestjerne på vei mot en miljøvennlig æra for bilismen.

«Motarbeider utviklingen aktivt», hevder kritikere:

Toyota høster kraftig kritikk for elbilmotstand

Toyota, verdens største bilprodusent, var en pioner på lavutslippsteknologi. Men elbilene drøyer – og i toneangivende amerikanske medier beskyldes selskapet for å motarbeide elbilutviklingen.

Publisert Sist oppdatert

I et større oppslag i The New York Times kritiseres selskapet for sin lobbyvirksomhet overfor beslutningstakere i USA, Europa, Asia og Australia for å hindre vedtak om strengere utslippsgrenser og konkrete mål for elbilandeler.

«De siste månedene har Toyota blitt bilindustriens mest høylydte motstander av en helhjertet overgang til elektriske biler», skriver avisen.

<span class="font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">KRITIKK:</span> Toyota får oppmerksomhet rundt sin intense kamp mot strengere utslippsgrenser.
KRITIKK: Toyota får oppmerksomhet rundt sin intense kamp mot strengere utslippsgrenser.

Slik skulle det ikke være, aller minst når de olympiske lekene hjemme i Tokyo kunne gi selskapet sjanse til å vise seg frem med moderne mobilitetsteknologi – på verdens mest attraktive reklamearena som olympisk hovedsponsor.

I 2019 satset Japans største bilprodusent på en fornyet og fremtidsrettet profil i forkant av OL i Tokyo. Toyota skulle presentere en ny elbil med fremtidens energilager: Faststoffbatteri.

Deltakere og arrangører skulle fraktes i miljøvennlige hydrogenbusser.

Samme høst valgte imidlertid Toyota å plassere seg, sammen med Detroits største bilkonsern General Motors, på president Donald Trumps side i klimakampen – i motsetning til andre bilprodusenter som Ford, Honda, BMW og Volkswagen.

Trump ville lempe betraktelig på utslippsgrensene fra Obama-tiden og kom i konflikt med den klimaherjede delstaten California om temaet.

Fra grønt til grått

Så ble OL i 2020 skjøvet til 2021, og Toyotas grønne profil skinte ikke som før. Tross sin status som sponsor for lekene, har valgte de å holde en lav profil og droppet store reklamekampanjer i hjemlandet, der skepsisen har vært stor mot lekene av frykt for smittespredning.

Og hydrogenbussene som skulle være bra for lokalmiljøet siden de ikke slipper ut eksos, er verken økonomisk eller klimamessig særlig bærekraftige, ifølge en artikkel i Financial Times nylig.

Tidligere i sommer kunne Green Car Reports fortelle at Hollywood-stjerner som tidligere hadde stått frem som stolte Toyota Prius-eiere for å «grønnfarge» sitt image utad, nå plutselig begynte å kunngjøre på sosiale medier at de dumpet sin tidligere hybrid-flamme, som et produkt fra en bilprodusent som ikke lenger stod høyt i kurs – i de klimabevisstes øyne.

Ikke bare hadde Toyota støttet Trump, de var også blant de ledende selskapene som hadde donert penger til republikanerne som nektet å godkjenne Joe Bidens valgseier i fjorårets presidentvalg.

Ifølge en analyse fra New York Times benekter dessuten 22 av kongressmedlemmene med Toyota-støtte at klimaendringene er menneskeskapte.

Tidligere denne måneden kunne imidlertid BBC melde at selskapet hadde stanset slike donasjoner.

Lobbyaktivitet

Det betyr ikke at Toyota støtter den akselererte overgangen mot batterielektriske biler.

Tvert imot, ifølge den tidligere nevnte artikkelen i New York Times, motarbeider de aktivt slike planer.

Chris Reynolds, som er ansvarlig for myndighetskontakt hos Toyota, reiste ifølge avisen til Washington nylig for å ha samtaler med fremstående kongressmedlemmer.

Målet med samtalene: Forsøke å overbevise så mange som mulig av dem om å bremse president Joe Bidens planer om en rask overgang til helelektriske biler.

Informasjonen skal New York Times ha fra fire personer som er kjent med samtalene. Reynolds skal ifølge disse kildene ha argumentert for at hybridbiler som Prius og hydrogendrevne biler, som annen generasjon Mirai, burde spille en større rolle i planene.

Hybrider og hydrogen først

Bakgrunnen er at Toyota lenge har hatt stor tro på at hydrogendrevne brenselcellebiler har fremtiden for seg, og at hybridteknologien ville være tilstrekkelig for å sørge for overgangen i mellomtiden.

Den japanske giganten begynner nå å merke at de har havnet bakpå i utviklingen mot batterielektriske biler, som ser ut til å være teknologien som vinner frem overalt.

De har like fullt lenge klart å holde gjennomsnittlige utslippsnivåer moderate globalt. I Europa hadde de endog fortsatt i, 2020, det laveste gjennomsnittlige CO2-utslippet fra de store bilprodusentene i EU (ifølge tall fra JATO Dynamics), takket være sine effektive hybrider.

Nå som tallene for utslipp (de offisielle tallene fra typegodkjenningen) fra andre produsenter inkluderer en stadig større andel nullutslipp, vil det imidlertid bli vanskeligere for Toyota å holde seg under utslippsgrensene etter hvert som disse reduseres.

USA: Store SUV-er og pickuper

Dessuten har Toyota i USA ikke forbedret sine gjennomsnittsutslipp nevneverdig de senere årene, ifølge tallene fra Environmental Protection Agency (EPA), som foretar målingene av forbruk på bilene som selges i USA.

Der har Toyota – med hell – i stor grad satset på å konkurrere mot de amerikanske produsentene med andre typer biler enn vi finner i Norge.

I USA har prioriteten vært biler som gir høyere marginer, nemlig store – og drivstofftørste – SUV-er og pickup-er, for ikke å snakke om sportsbiler.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">INGEN MILJØREFERANSE: </span>Toyota Sequoia, en full size-SUV som selges i Nord-Amerika med en V8 bensinmotor på 5,7 liter. Samme motor finnes også i den svære pickup-en Toyota Tundra.
INGEN MILJØREFERANSE: Toyota Sequoia, en full size-SUV som selges i Nord-Amerika med en V8 bensinmotor på 5,7 liter. Samme motor finnes også i den svære pickup-en Toyota Tundra.

Mary Nichols, som forhandlet med Toyota som tidligere leder av California Air Resources Board, som setter grenseverdiene for luftkvalitet i delstaten, sier at hun har blitt overrasket av Toyota de siste årene.

– Jeg mener de gjennom årene har produsert veldig god teknologi, og at de har vært pionerer, men for øyeblikket er de definitivt havnet i bakleksen, sier hun.

Henger etter

Senere enn mange konkurrenter har Toyota introdusert ladbare versjoner av sine hybrider – ikke minst SUV-en RAV4, (som vi i Motor vel å merke kåret til årets beste bilkjøp i 2020).

Etter hvert som stadig flere land og regioner innfører mer drastiske utslippsbegrensninger og annonserer datoer for når alt bilsalg må ha nullutslippsteknologi, vil imidlertid ikke ladehybrider være nok.

Mens så å si alle de store konkurrentene nå har godt fremskredne elbilstrategier, kommer Toyota først til neste år med sin første dedikerte elbil for andre markeder enn Kina, SUV-en BZ4X, visstnok spesielt utviklet med en norsk kunde i tankene.

Bilprodusenten har altså innsett at de ikke kommer utenom batterielektriske biler, men også her har det vært en tendens til å ville vente på det neste teknologispranget - faststoffbatteriene.

De krevende klimamålene

Som vi skrev for noen måneder siden er disse en viktig del av selskapets planer for en annonsert elbilrevolusjon. Men tidslinjen er lang i forhold til den myndigheter rundt om nå opererer med for å forsøke å bremse klimaendringene.

Mange eksperter på bilindustrien mener Toyota for lenge og for ensidig satset på hybridteknologien, samtidig som brenselceller og hydrogen har krevd store og kostbare investeringer, uten at det ser ut til at det skal kunne gi noen uttelling i massemarkedet de nærmeste årene.

Siden første Toyota Mirai ble lansert i 2014, er det solgt i alt bare 11.000 av dem globalt, mens produsenten selger mange millioner biler hvert år.

«Toyota har gått fra en lederposisjon til å ha et industrielt etterslep i utviklingen mot renere biler, samtidig som andre bilprodusenter presser seg på med ambisiøse planer for elektriske kjøretøyer», sier Danny Magill, en analytiker ved InfluenceMap, en London-basert tankesmie som følger selskapers lobbyvirksomhet for klima, til New York Times.

InfluenceMap gir Toyota karakteren D, som er den dårligste blant bilprodusentene og de sier også at selskapet utøver politisk innflytelse for å undergrave myndighetenes klimamål.

Vil bremse klimatiltak

Dette er altså bakteppet når det japanske konsernet aktivt går inn for å bremse den aggressive utviklingen i retning av full elektrifisering i stadig flere land og regioner.

Denne utviklingen har først nå nylig begynt å skyte fart for alvor både i Kina, i Europa også utenom Norge, og i USA, som Motor nylig kunne gi en oppdatert oversikt over.

Det er slett ikke bare i USA Toyota har forsøkt å bremse utviklingen mot strengere utslippskrav – slik lobbyvirksomhet har foregått også i Storbritannia, i EU og i Australia.

I Mexico gikk de endog til sak mot myndighetene mot innføringen av nye utslippsregler.

I India har selskapet kritisert myndighetenes mål om at det kun skal selges elektriske biler fra 2030 og oppfordret til en teknologinøytral politikk med rom for effektive hybrider, og i Japan har Toyota motsatt seg innføringen av en karbonskatt.

«Ikke elbilmotstandere»

En talsperson for Toyota, Eric Booth, sier i en uttalelse sitert av New York Times at bilprodusenten på ingen måte er imot elektriske biler. «Vi er enige og godtar det faktum at helelektriske biler er fremtiden», sier Booth.

«Vi mener imidlertid at det blir lagt for liten vekt på det som skjer mellom i dag, når 98 prosent av bilene og lastebilene som selges drives i det minste delvis av bensin, og den fullt elektrifiserte fremtiden», sier han.

Booth konkluderer med at det i mellomtiden er fornuftig for Toyota å lene seg på sine eksisterende hybrider og ladehybrider for å bidra til reduserte utslipp.

Han mener hydrogenbasert brenselcelleteknologi også bør spille en rolle.

Ifølge uttalelsen fra selskapet bør enhver utslippsstandard basere seg på kunnskap om hva slags teknologi som realistisk kan levere utslippskutt, men samtidig bidra til å holde prisene på biler på et rimelig nivå.