«Aston Martin er stil. Porsche er Frogner-Golf»

Si meg hva du kjører, og jeg skal si deg hvem du er!

Hvem kjører hva – og hvorfor?

Diskusjonen om det foretrukne bilmerket er gammel som bilen selv.

I en serie utover høsten skal vi i Motor presentere hvem de svorne tilhengerne er – og spørre hva som begeisterer dem med merket.

Tidligere har vi presentert: Audi, Alfa Romeo, BMW, Amcars, Tesla og Skoda.

Denne uka rykker vi opp en prisklasse.

Aston Martin

• Mest populære modell nå i Norge: Aston Martin V8 Vantage (2 solgte i 2020 pr 31. august).
• Antall solgte Aston Martin i Norge i 2019 og 2020: 32, inkl. bruktimport (t.o.m. 31. august), Norges 40. største bilmerke i 2019.
• Antall solgte Aston Martin globalt (2018): 6441 biler.
• Etablert: 15. januar 1913, London.
• Eier: David Richards og Investment Dar (kuwaitisk investeringsselskap) eide 50/50 etter å ha kjøpt merket fra Ford i 2007. Etter refinansiering vinteren 2020 har et konsortium har den kanadiske milliardæren Lawrence Stroll i spissen kjøpt 25 prosent.
• Toppsjef: Tobias Moers.
• Hovedkvarter: Gaydon, Warwickshire i England.

La gå at erkebritiske Aston Martin kanskje er Norges minste bilmerke.

Til gjengjeld tar Aston STOR plass på andre områder, som i høstens nye James Bond-film, «No time to die».

Den er delvis innspilt her i landet – med kyndig hjelp av folk i det norske Aston Martin-miljøet – som har fått munnkurv av filmprodusentene.

På kino vil du blant annet få se en intens biljakt med en vakker Aston i vill akselerasjon på den 8,3 kilometer lange Atlanterhavsveien i Møre og Romsdal.

Håndbygde kunstverk

Både filmfiguren James Bond og et par-tre norske samfunnstopper grep tidlig rattet på de håndbygde kunstverkene fra fabrikken i England.

Norges første Aston Martin, en DB6, ble kjøpt kliss ny av skipsreder Hjalmar Bjørge i 1967.

En annen reder, Sigval Bergesen, hadde sin blankpolerte DB4 utstilt i rederi-lobbyen i over 20 år. Begge bilene sirkulerte en stund blant familiearvingene. Ifølge dmet engelske magasinet Classic & Sports Car, har verdien til tilsvarende årganger nå passert nå fem millioner kroner.

Hvorfor pokker elsker noen så intenst og inderlig det engang knøttlille, særegne sportsbilmerket?

Vi spør mannen som har solgt Aston til nordmenn i 27 år, Thomas Øvreseth, bil- og portrettfotograf Kimm Saatvedt, båt- og Aston-elsker Claus Phillip Resberg – samt Morten Hoel, som har hatt en norsk reder og mange andre Aston-eiere som verkstedkunder.

Over halve livet har administrerende direktør i Insignia, Thomas Øvreseth, solgt nye og eldre Aston Martin til norske kunder fra forretningen i Oslo.

Fra 1993, i nær 30 år, helt siden Øvreseth i Insignia startet som Aston Martin-forhandler, har den pent antrukne mannen utallige ganger gledet seg til å sette seg på flyet og besøke fabrikken i England.

– Jeg liker britisk humor og den lune, fine stemningen, sier han – som om han pakker ut hvert ord som en gave.

Arrangementer med, og uten, kunder, spenner fra fabrikkbesøk og middager til banekjøring.

Tonen er uformell, selv om sosial omgang med folka bak et luksusmerke kunne tilsi noe annet.

– Det er aldri nesa i været. Tvert imot. Hos Insignia i Oslo har vi jo hatt potensielle kunder som har vært i tenkeboksen, fortsetter han.

Straks solgt

– Så har jeg tatt disse nordmennene med til Aston Martin i England. Der opplever de stoltheten til håndverkerne og tar del i den avslappede atmosfæren. Da tar det ikke langt tid før de er solgt.

Her på berget kan den typiske nybilkunden være en investor eller eiendomsutvikler, men viktigst av bilkjøpet er en «belønning»:

– Dette er folk som har lykkes i det de arbeider med, og som har orden i økonomien. Vi snakker tross alt om biler til over to millioner kroner, sier Øvreseth.

En belønning for innsats skal skille seg ut, og disse menneskene tenker kanskje at det gjør de bedre ved hjelp av en Aston enn en Porsche 911.

– Onde tunger – og ikke vi – har jo kalt 911 for en «Frogner-Golf», med hint til det eksklusive bydelen i Oslo. Porsche er jo en kjempeflott bil. Men Porsche-eiere som har konvertert til Aston har likevel uttalt: «Men kanskje litt kjedelig, litt klinisk», sier Øvreseth, som også mener at folk som kjøper seg håndsydde sko er typiske Aston-Martin kunder.

Verdens minste

Målt i antall solgte biler har Insignia blant figurert blant verdens minste Aston-forhandlere.

Eksempelvis ble bare to nye biler solgt i 2001. I 2006, med ny V8 Vantage, solgte Øvreseth og kollegene «alt de fikk tak i», og endte på 21 enheter.

I årene etter stabiliserte tallene seg på rundt fem til ti sportsvogner. Tross beskjeden størrelse nyter Insignia i Oslo stor respekt hos hovedkontoret: de er blant forhandlerne i verden som har holdt på lengst – uten pause.

Slippet av årets nye, høyreiste firehjulstrekker, DBX, skaker opp ting. Så langt kommer fire av fem kunder fra konkurrerende merker, ifølge Øvreseth.

Ingen Bond-hjelp

Han tror Astons Martins opptreden i den nyeste og tidligere James Bond-filmer betyr nokså lite for nordmenn som vurderer merket.

– Kundene våre kjøper neppe Aston Martin for å leke at de er James Bond, ler han.

– Merket driver jo med mye annet som kundene våre legger merke til, som nysatsingen på Formel 1, fra 2021. Det er tøft for noen, og uinteressant for andre. kjerneopplevelsen forblir bilen.

Ved inngangen til 1990-årene gikk kanskje bare totalt 10 til 20 Aston på norske asfalt.

– Jeg vil si at Aston Martin-eierne den gang var svært godt voksne folk. De var nok veldig british-minded og kunne finne på å kjøre av gårde med tweedjakke med påsydde skinnlapper på albuene.

– Kanskje mens de røkte pipe, smiler Øvreseth.

Erkebritisk

Det erkebritiske, litt gammelmodige uttrykket ble støttet av at Prince Charles var blant de mest profilerte eierne i fabrikkens hjemland. En spesialmodell, Vantage Prince of Wales, ble endatil oppkalt etter den Dronning Elisabeths tradisjons-elskende sønn.

– For dagens kunder er noe så enkelt som å sette seg inn i bilen en reise i seg selv. De finner en intens glede i estetikken og håndverket, sier Øvreseth.

Han ser at dreining mot en mye mer frekk, sportslig kjørefølelse og en merkbar forbedring av kvaliteten har gjort Aston Martin spennende for en mye større kundegruppe.

– Jeg blir helt rørt, sier Øvreseth om en lengre kjøretur i en av merkets nyeste modeller.

Kickstartet

Kimm Saatvedt i Oslo kickstartet facebook-gruppen Aston Martin Club Norway i 2019. Han er fotograf, og en del av Hest fotoagentur, og har øye for hva Aston Martin er – for hvem.

– Få merker betyr så mye forskjellig for ulike miljø. På den ene siden passer Aston posørene. Sjekk bilen, min, liksom. Et James Bond-opplegg. På den andre siden er merket for dem som liker livets rare, fine greier. Og der er jeg, sier Saatvedt.

Aston Martin er fritenkernes sportsbil. De som nekter å tilhøre noen bestemt samfunnsgruppe.

– Hvis du kjører engelsk, som Morgan eller eldre Jaguar, følger det gjerne med en del stigma – en gammel mann i engelsk bil. Men langt mindre med Aston Martin.

Saatvedt handlet en 1969-modell DBS hos Benzina Vintage Car Finder i Fredrikstad.

Mest på grunn av den sexy fasongen, som på tampen av 1960-tallet var ny, dristig vei for Aston Martin, etter de ikoniske klassikerne DB4, DB5 og DB6.

I 20 år hadde bilen stått uten skilter i garasje i Norge. Papirene var sporløst forsvunnet. Nye måtte mekkes hos Biltilsynet.

– Nå har den egentlig blitt litt for dyr for meg på holde. Men det er ikke verre enn at jeg gleder meg til å få den tilbake fra verksted. Den er tross alt vakrere enn min andre bil, en Ferrari 365, gliser Saatvedt.

Ved hjelp av noen få, kjappe tastetrykk opprettet han landets første klubb for Aston-supporterte.

– Facebook funker godt for å finne likesinnede gærninger. Gruppen har ikke vokst voldsomt, men vi er takknemlige for de rundt 45 medlemmene vi har. Alle som liker merket er velkomne, oppfordrer Saatvedt, som mener at framtidsutsiktene er dystre om ikke Aston-elskere våkner opp.

– Problemet er jyplingene som arver gamle Aston Martin fra familien sin. De går nok fort lei når de oppdager konstant behov for vedlikehold og reparasjoner. Slik der det med alle gamle biler, sier han.

Er Aston Martin først og fremst er en «herreklubb»? Saatvedt mener vi må se til utlandet. På fotooppdrag i Los Angeles i USA har han observert stilige damer bak rattet på flere Aston Martin.

– Og Kim Kardashian: Hun kjørte vel også Aston en stund.

Endelig noe annet enn Ferrari!

Aston Martin-eier Claus Philip Resberg, kjenner båtfolket godt gjennom rollen som eier og drifter av Olseng Marina i Skjeberg. Men hva med det norske Aston-folket som typer?

– Aston Martin-eiere vil ikke skille seg ut, men ønsker å være annerledes på en diskret måte. Aston Martin-kunder kjøper sjelden knall gul eller rød bil. De har det bra ved å fly litt under radaren, sier Resberg, som legger til at mange andre sportsbiler i luksusklassen er uglesett blant store deler av befolkningen.

– Som Aston-eier blir du derimot tatt imot med varme og smil. I tillegg er alle Aston lekre og låter bra. Det blir slitt sånn: «Endelig noe annet å se enn Ferrari», sier han.

– Når du eier en Aston Martin blir du litt eremitt. Å kjøre Porsche 911 er langt mer sosialt. Samtidig passer Aston inn overalt, i de fleste miljøer – fordi folk forbinder merket med hyggelige ting, sier Resberg, som også er medlem i Porsche-klubben.

– Er Aston Martin for de superrike?

– Nei, den tiden er forbi. Sportsbiler er så tilgjengelige, spesielt om man prioriterer bort det å ha barn og andre utgifter. Jeg er én blant dem, sier han, og gjør en kjapp sammenligningstest mellom Aston Marton, Ferrari og Porsche 911:

– Å kjøre en Porsche innenfor norske fartsgrenser gir meg liten sportsbilfølelse. Og jeg har hatt flere Porscher, også det siste året. Du må ta den på bane for å få utbytte av ytelsene. Aston Martin er annerledes. Allerede når jeg setter meg inn og starter er dette noe spesielt som du ikke finner i andre sportsbiler. Det lave, buldrende lydbildet gir meg en ro. Oppstart av Ferraris hissige V12er gjør meg mest stressa, sier Resberg.

Aston Martin scorer ofte høyt når Storbritannias mest sexy merkevarer skal kåres.

– Har England så mange sexy merker og symboler, da? ler han.

– Sixpence er for eksempel ikke sexy, men sluskete elegant, et uttrykk jeg har funnet på selv, som oppsummerer britisk stil godt.

– Må man være veldig glad i England for å kjøre Aston Martin?

– Nei, det er omvendt: å kjøre Aston Martin gjør deg glad i det britiske, mener Resberg.

– Det handler om å verdsette håndverket og lese seg opp på merkehistorien. Selv Aston Martins fossile motorer risikerer å bli skrotet til fordel for strøm. Da må vi ta vare på de bilene som allerede er bygget, mener han.

– Hver gang jeg har solgt en Aston Martin, angrer jeg. Jeg får aldri maken tilbake, hver bil er unik. Porsche 911, derimot, finner du overalt.

Holder ut

Morten Hoel i Lier har holdt ut lenger med Aston Martin enn de fleste her i landet.



Mannen, som har drevet den spesialiserte bilbutikken og -verkstedet West Motor siden starten av 1970-tallet, har hatt skipsredere og en rekke andre, norske Aston-eiere på kundelista.

Han har også hjulpet produksjonsteamet bak den nye James Bond-filmen med Aston Martin-relaterte ting som kommer til syne i «No Time to Die».

 For tiden har han selv to Aston i garasjen, og har tidligere hatt flere.



Innside-kunnskapen har han fra utallige besøk hos «The Works», den tidligere Aston Martin-fabrikken i Newport Pagnell i England, hvor han også har fått restaurert et av sine egne kjøretøy.



– Hver klassiske Aston er resultatet av håndverkernes never. Der, på fabrikkgølvet, har jeg møtt den engelske folkesjela. Mange av arbeiderne har jobbet der hele livet, og er helt vanlige folk fra grasrota, sier Hoel oppglødd, og forsikrer oss om at gleden ved å synke ned i setene i en Aston Martin er intens. Alle interiør-detaljer, seter og tepper er av edle materialer.

– Bak rattet på en Aston omsluttes du av bilen. Alt fra ytelser til
detaljert skinnarbeid tar pusten fra deg. Du får rett og slett gåsehud, sier Hoel.

Gullknappen

Eldre modeller har en gullplakett festet på motorens toppdeksel, med navn på arbeideren som har bygd den. Ifølge Hoel fikk den enkelte ansatte kun lage inntil 40 motorer for å unngå å bli slepphendte. 



– Tidligere la arbeiderne mye stolthet i å lage den motoren som
ga mest effekt, sier han, og minner om Aston Martins slagord, «Power, beauty and soul».

Da han for noen år siden hadde egen Aston til restaurering hos Aston Martin Works i Newport-Pagnell, avdekket han uoriginale skruer.

– De skjønte fort at jeg var detaljorientert og foreslo at jeg burde ta jobb hos dem, ler Hoel.

– Hos Aston Martin blir du som kunde alltid tatt godt vare på – uansett antrekk, legger han til.

Merkets sjel

Han er, i tillegg til å være medlem av Aston Martin Owners Club, også en del av Jaguar-og Porsche-klubben, Norsk Sportsvognklubb og Norsk veteranbilklubb. Han deltar på organiserte turer med sin Aston Martin Vanquish – en enslig brite blant flere titalls tyskere.

Hoel husker en bilferie i sørøst-England med sin Aston Martin V8 Volante fra 1986. Han og kona var i ferd med å parkere i byen Hastings da et par politimenn spurte på høflig, engelsk vis foreslo privat, inngjerdet parkering.

– Eller når tollerne i Harwich er mer interessert i bilen enn hva vi har i bagasjen. Slikt gjenspeiler merkets sjel, sier Hoel.



Aston Martin-elskeren blir først stille når vi nevner merkets aller første SUV, høstens nyhet DBX, som skal knive direkte med Land Rover, Porsche, Audi og Mercedes.


– Jeg er jo en voksen kar og tenker at Aston burde holde seg til det de 
kan: lave sportsbiler. Men selv jeg forstår at fabrikken må tjene penger. For min del kjører jeg heller min Range Rover Sport enn en ny DBX.