Dette betyr en rød-grønn regjering for bilistene

Erna Solbergs åtte år som statsminister har gitt store endringer på dette politikkfeltet, ikke minst fordi bilglade Frp har styrt både samferdsels- og finansdepartementet det meste av tiden:

• Bilavgiftene er redusert dramatisk fra 2013-nivået, samferdsel får en større andel av milliardene i statsbudsjettet enn før, og siste Nasjonal Transportplan er mer enn dobbelt så stor som planen de tre påtroppende regjeringspartiene la frem våren 2013.

Da Marit Arnstad, den tredje av tre kvinnelige samferdselsministre fra Senterpartiet under Stoltenberg II-regimet, gikk av i oktober 2013, stod elbilene for 4 prosent av nybilsalget. Blant bruktbilene var elbilene objekt i under en halv prosent av handlene. Over 88 prosent av de nye bilene som ble registrert gikk på bensin eller diesel.

Dagens virkelighet kunne vanskelig vært mer annerledes.

Og selv om samferdselspolitikken favner mye videre enn preferansene som former sammensetningen av bilparken, så har elektrifiseringen lagt helt nye premisser siden tiden før Erna.

Det slår rett inn i den rød-grønne politikken på flere områder:

Biler blir dyrere.

• Gitt at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV blir enige om en regjeringsplattform: Alle de tre partiene vil ha moms på elbiler for den delen av kjøpesummen som overstiger 600.000 kroner. Men Sp har varslet at de ikke vil prioritere momsinnføringen allerede i 2022-budsjettet, men utsette dette til 2023. Ap og SV vil ha høyere avgifter for ladehybrider, men har ikke med seg Sp på dette. Samtidig vil både SV og Ap ha høyere avgifter for bensin- og dieselbiler med høye CO2-utslipp, men salget av disse faller så kraftig at partiene neppe lar dét punktet bli et stort stridstema.

Lading blir enklere.

• De tre partiene har kritisert Solberg-regjeringens nøling med en strategi for en utbygging av hurtiglader-nettverket som matcher elbilveksten. Ap vil bruke inntektene fra elbilmomsen til å sikre hurtigladere i alle landets kommuner, men har vært mindre tydelige på hvordan kapasiteten skal bygges ytterligere opp langs hovedveiene der trafikken er størst. SV har vært klar på kravet om økonomisk støtte til ladeinfrastruktur i borettslag og sameier. Det gjenstår å se hvordan de tre partiene skal samle seg om en prioriteringene i et lade-løft for både storbyene og distriktene.

Bompengene blir ikke lavere.

• Bompengene har vokst til rekordhøyder under Solberg-regjeringen, i tråd med høy utbyggingsaktivitet. Alle de tre partiene har tatt til orde for utredning av veiprising, men uansett konklusjon vil et slikt prinsipp ligge mange år frem i tid. Store deler av bompengene er låst i bypakker, byvekstavtaler og veiprosjekter som Stortinget allerede har vedtatt. SV har varslet at de vil stanse flere av de store prosjektene, som ny E18 vest for Oslo – en utbygging som Ap har stemt for sentralt, tross motstand i Oslo Ap.

Vedlikehold

Alle de tre partiene har vært rause med løfter om å prioritere vedlikehold av fylkesveinettet, der fylkeskommunene har rapportert inn et etterslep på mellom 60 og 90 milliarder kroner.

Plan og rammer for hvordan det etterslepet som tas inn, gjenstår å bli enige om.

Uenighet er det også om i hvilken grad bilistene skal skjermes for økt drivstoffavgift. Både SV og Ap vil øke drivstoffavgiften, Sp vil ikke. Trolig er Arbeiderpartiets forslag om en skjermingsordning for distriktene nærmest å få flertall. Ordningene vil begrense avgiftsøkningen, i hvert fall frem mot 2025.

Derimot er de tre partiene enige om at veibruksavgiften skal bort på avansert biodrivstoff, og Ap og Sp har sagt de vil ha «en storstilt satsing på norsk bioenergi og avansert biodrivstoff i transportsektoren».