Arbeiderpartiet har vært tydelig på at de vil innføre moms på elbiler på kjøpesummen over 600.000 kroner fra og med 2022. Senterpartiet er i prinsippet enig.
Men det er dagens regjering som syr sammen det statsbudsjettet som presenteres Stortinget 13. oktober. Med rødgrønn seier i valget om fire uker er det begrenset hvor store endringer de kan gjøre. I praksis vil det nye stortingsflertallet ha et vindu på tre uker for å presentere de tilleggsproposisjonene som kreves for vedtak som innføring av elbilmoms.
– Jeg tror ikke nødvendigvis enn elbilmoms vil komme fra 1. januar. Det er begrenset hvor mange tilleggsproposisjoner man kan få på plass. Da er innføring fra 2023 mer naturlig enn fra 2022, sier Marit Arnstad, som er parlamentarisk leder for Senterpartiet på Stortinget.
Uttalelsen kom under en debatt om bilavgiftene i regi av NAF, Norges Bilbransjeforbund og Bilimportørenes Landsforening under Arendalsuka tirsdag.
Også Høyre er for å introdusere en elbilmoms, men dagens regjering er splittet i saken. Venstre har flagget heftig motstand mot momsen, kanskje iherdig nok til at regjeringen ikke vil introdusere avgiften hvis den taper valget.
Det er snart to år siden Arbeiderpartiet introduserte forslaget om moms på elbiler, men partiet har vært konsekvent utydelig på avgiftens form og nivå – bortsett fra at den først skal gå på den delen av kjøpesummen som overstiger 600.000 kroner.
Enkelte krefter i partiet vil holde taket på rundt 600.000 kroner helt til målsettingen om 100 prosent nullutslipp i nybilsalget er en realitet.
Andre mener 600-grensen må flyttes nedover år for år, slik at elbilmoms snarest blir en avgift på linje med merverdiavgiften for alle andre varer og tjenester.
– Det er ingen som ser for seg at biler og bøker er de to tingene som skal være momsfrie her i landet, sier Svein Roald Hansen, avtroppende Ap-representant i Finanskomitéen på Stortinget.
Han forventer at en ny regjering introduserer elbilmomsen fra 2022.
– Om det blir fra 1. januar eller et senere tidspunkt er åpent, sier han.
Annonse
Spill av krefter?
Men om de to store partiene i en ny rødgrønn regjering er enige om elbilmomsen, så kan det bli kamp om de øvrige bilavgiftene.
– Vi har ingen planer om å øke avgiftene på bensin- og dieselbiler, sier Marit Arnstad.
Arbeiderpartiet har derimot helt siden 2025-målet ble omfavnet i 2018, vært tydelig på å opprettholde avstanden i avgifter mellom nullutslipp og fossilbiler. Med moms på elbiler vil det følge avgiftsøkninger på biler med forbrenningsmotor, hvis ikke Ap skifter kurs og lar gapet bli mindre.
Samtidig mer enn antyder Svein Roald Hansen at denne delen avgiftsdiskusjonen neppe får de hardeste frontene.
– Hvor mye krefter skal vi bruke på å diskutere avgifter på bilmodeller som du snart ikke får kjøpt? Stadig flere bilprodusenter varsler at de snart slutter å lage bensin- og dieselbiler. Det som derimot haster, er å få på plass et helt nytt system for bilavgifter, sier Hansen.
En teknologinøytral avgiftsmodell står høyt på Arbeiderpartiets liste.
Uklart om bruk
For bruksavgiftene – i første rekke drivstoffavgift og bompenger – er bildet mer uklart.
Arbeiderpartiet vil ikke følge regjeringens ambisjon om en tredobling av CO2-avgiften i 2030, men ha en forsiktigere økning før det skal gjøres en evaluering
Senterpartiet vil derimot vurdere hele buketten av avgifter i en ny stortingsmelding, hvis partiet kommer i posisjon.
– Vi har latt avgifter tyte ut altfor mange steder, men avgifter rammer grunnleggende usosialt. Det gjelder også drivstoffavgiften, sier Arnstad.
82
74
75
78
77
72
78
76
80
73
