Skal ta inn 500 millioner på elbil-momsen

Alle meningsmålinger indikerer at Arbeiderpartiet kommer ut som største parti i en ny regjeringskonstellasjon etter mandagens stortingsvalg. Partiet går til valg med en plan med 40 saker som en Ap-ledet regjering vil legge frem forslag om innen 100 dager.

To av dem berører i særlig grad bilistene:

• Innføre moms på de dyreste elbilene for å bevilge penger til ladestasjoner slik at alle kommuner skal ha minst én hurtigladestasjon.
• Øke CO2-avgiften og samtidig kutte tilsvarende i andre skatter eller avgifter. Vil skjerme bensin og diesel i distrikts-Norge for økning.

Det er politisk flertall for en innfasing av elbilmoms – som både Ap, Senterpartiet, SV og Høyre har tatt til orde for. Flertallet ønsker en innfasing hvor det i første omgang bare beregnes moms av kjøpesummen som overstiger 600.000 kroner.

– Vårt forslag er estimert å gi 500 millioner kroner i inntekt på statsbudsjettet, sier Runar Sjåstad, som sitter i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet.

Øremerker ikke

Samtidig kobler Ap inntektene fra elbilmomsen til kostnadene for å bygge ut ladeinfrastrukturen over hele landet – uten å ville kalle det øremerking.

– Vi øremerker ingen kroner på statsbudsjettet, men gjør politiske prioriteringer. Ladesatsingen vår vil gi 97 nye hurtigladestasjoner. Det vil gi minst en hurtigladestasjon per kommune i hele Norge, fra Lindesnes til Nordkapp, sier han.

I partilederutspørringen på NRK onsdag gikk Ap-leder Jonas Gahr Støre ett skritt lenger, da han sa at de som har dårlige lademuligheter i distriktene må skjermes fra økningene i drivstoffavgiften.

Nøyaktig hvordan det skal skje, er uklart.

– Ta ansvar

– Hvorfor det skal brukes penger på en lader i hver kommune fremfor å øke kapasiteten langs hovedfartsårene hvor lade-etterspørselen er størst?

– Staten bør ta ansvar for å sørge for at det finnes infrastruktur som muliggjør utslippsfri transport i hele landet. Mange steder er ikke etterspørselen høy nok til at bedrifter på eget initiativ vil bygge ut. Vi mener staten bør prioritere disse stedene. Der etterspørselen er høy, vil bedrifter bygge ut. Her er utfordringene først og fremst knyttet til regelverk, hevder Sjåstad.

Pr august 2020 var det 57 kommuner som ikke hadde hurtiglader. To av dem hadde riktignok 135 kW-ladere fra Tesla.

Dette er kommunene: Andøy, Aremark, Askvoll, Averøy, Bokn, Eidskog, Fedje, Flakstad, Frosta, Frøya, Fyresdal, Gausdal, Gildeskål, Grue, Hadsel, Hareid, Hattfjelldal, Hurdal, Hvaler, Hyllestad, Inderøy, Indre Fosen, Kvæfjord, Lebesby, Leirfjord, Lierne, Osterøy, Østre Toten, Overhalla, Porsanger, Risør, Sande (Møre og Romsdal), Selbu, Senja, Skiptvet, Solund, Sør-Fron, Sørreisa, Storfjord, Sula, Sykkylven, Tjeldsund, Tolga, Utsira, Vadsø, Våler (Innlandet), Våler (Viken), Vardø og Vegårshei.

Hvor mangler ladere?

I den siste laderapporten fra NAF ble det slått fast at behovet for hurtigladere er desidert størst der målingene fra Statens vegvesen viser at trafikken er høyest.

I dag mangler det 10 ganger så mange ladepunkter mellom Oslo og Kristiansand (strekning på 330 km), som det gjør mellom Narvik og Tromsø (230 km).

I 2030 vil det mangle over 300 hurtigladepunkter på strekningen i sør og under 30 på strekningen i nord – når det er gjort fremskrivninger av trafikkvekst og økning i elbilsalget.

Og NAF får langt på vei støtte fra klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V), som nylig samlet representanter for ladeoperatørene til oppsummering av en kaotisk sommer ved ladestolpene:

– Er problemet at det er for få ladere i småkommunene, eller at det er for liten kapasitet langs hovedfartsårene?

– Det er i større grad det siste. Det finnes fortsatt plasser i landet der det er for langt mellom laderne, men de blir færre og færre, sier Rotevatn.

Møtte ladeoperatørene:

– Jeg har hørt så mange frustrasjoner!