BATTERI/KAROSSERI-REVOLUSJON: Under Teslas berømmelige «batteri-dag» i 2020, viste Elon Musk sine ideer rundt strukturelle batterier.Foto: SKJERMDUMP FRA PRESENTASJONEN
Integrert i karosseriet:
Elbiler skal klare 100 mil med nytt batteridesign
Flere produsenter mener veien fremover er å gjøre batteriene til en integrert del av selve bilen – såkalt strukturell batteridesign.
Allerede i 2013 leflet Volvo med tanken på å gjøre batteriene til bestanddeler i elbilenes karosseri. I nyere tid har en videreutvikling av denne ideen for alvor slått rot.
Under Teslas «Battery Day»-arrangement i fjor demonstrerte Tesla-sjef Elon Musk en ny batteriarkitektur konstruert rundt en ny battericelle som sto sentralt i presentasjonene: Den store sylindercellen 4680 (46 mm x 80 mm).
Musk var inspirert av flyindustriens nyskaping der flyenes vinger blir bensintanker, fremfor at bensintankene blir plassert inne i vingene. Tesla besluttet også å utvikle en batteripakke som tjener som karosseristruktur ved å binde sammen fronten og bakparten.
I dag arbeider både bilprodusenter og batteriprodusenter globalt med utviklingen av en ny type elbilbatterier som både kan styrke bilenes struktur og føre til nye gjennombrudd i arbeidet for å forbedre rekkevidde, viser en oversikt fra nyhetsbyrået Reuters.
Ingeniørene kaller dette «strukturelle batterier». Det man vil oppnå, er å redusere vekt, samtidig som energieffektiviteten forbedres.
Volvo har på sin side har ikke glemt gamle ideer, selv om disse er blitt vesentlig oppdatert. I juni kunne de avsløre et strukturelt batteridesign selskapet er i ferd med å utvikle i samarbeid med den svenske batteriprodusenten Northvolt.
Ifølge svenskene skal også elbiler basert på denne teknologien kunne få rekkevidder på rundt 1000 kilometer i løpet av dette tiåret.
Reuters, i sin oversikt over status for denne teknologien, understreker at strukturelle batterier fortsatt er i sin barndom, og at produsentene ikke har landet på noen standardtilnærming til teknologien.
Relativt nylig begynte man å snakke om et konsept kalt cell-to-pack (CTP). Det muliggjør vektbesparelse, ved at man hopper over mellometappen med moduler og i stedet pakker cellene direkte i en batteripakke.
For rundt et år siden begynte et nytt foretak, Our Next Energy (ONE), arbeidet med et slags tvillingbatteri som kombinerer strukturell cell-to-pack-design med en høyenergipakke som kan lade den første – noe som potensielt skal kunne doble rekkevidden.
– Vi vil gjenoppfinne batteriet fullstendig, sier Mujeeb Ijaz, grunnlegger og daglig leder for selskapet, til Reuters i juli.
Han sier at tvillingpakkedesign både er tryggere og mer bærekraftig, fordi det hverken trenger nikkel eller kobolt, to viktige bestanddeler i de fleste av dagens litiumion-batterier.
Annonse
Både i USA og Kina
Flere store elbilprodusenter er i ferd med å utvikle strukturelle batterier. Det gjelder selvsagt Tesla, men også General Motors (GM) og kinesiske BYD (som leverer både elektriske busser og personbiler blant annet i Norge), og den kinesiske batterigiganten CATL.
– Hvis de har en hjerne, er det måten å gjøre det på. Det sparer store mengder penger, tid og vekt, sier en av industriens mest renommerte konsulenter, Sandy Munro, også til Reuters. Munro er kjent for å plukke fra hverandre nye biler som kommer på markedet og analysere alle de tekniske aspektene i detalj.
Naturlig nok går utviklingen av batterier som kan styrke bilenes struktur, hånd i hånd med en innsats for å forbedre batterikjemien og for å få ned kostnadene.
Ultium-batteripakkene er installert i bilens chassis, som de bidrar til å styrke.
Ifølge Josh Tavel, GMs sjefsingeniør med ansvar for batterielektriske «trucks» (SUV-er og pickup-er), skal dette gi forbedrede og mer behagelige kjøreegenskaper samt redusere vibrasjoner.
Tidligere nevnte BYD (som er både bil- og batteriprodusent), og CATL, i Kina har på sin side utviklet batterier uten moduler. Begge aktørene benytter såkalt LFP-kjemi (litium jernfosfat) på katodesiden.
Det har flere store fordeler: Mineralene er lett tilgjengelige, det er mer av dem og de er billigere. Dessuten er slike celler mindre brannfarlige enn klassiske batterier med nikkel-kobolt-katoder.
Det har også ulemper: Slike celler lagrer mindre energi. Med samme størrelse på batteripakken vil derfor en bil med LFP-batterier få kortere rekkevidde enn en basert på nikkel-kobolt. Man vil derfor måtte installere større og tyngre batterier for å få like lang rekkevidde.
Ved å designe litiumion-batteriene for å forsterke bilens struktur, vil man imidlertid kunne redusere vekten og dermed forskjellen i rekkevidde.
Den nye typen strukturelle batterier Elon Musk viste i september i fjor og som forventes å benyttes først i Model Y, består av hundrevis av de nevnte 4680-sylindercellene av stort format, som er festet til hverandre med strukturlim. De er deretter plassert mellom to metallpaneler som er designet for å integreres med bilens karosseri og chassis, og dermed stive opp bilens struktur.
Til sammenligning bruker tidligere nevnte ONE en rekke prismeformede LFP-battericeller, limt sammen i en metallpakke, som så integreres i bilens chassis med lignende resultat - avstiving av strukturen.
Uenighet
To aktører Reuters snakket med, mener imidlertid at cell-to-pack ikke er noen god idé. Tony Aquila, som leder oppstartsselskapet Canoo Inc, en produsent av originale elektriske kjøretøy, er enige i at strukturelle batterier gir god mening, men bare dersom cellene først er gruppert i moduler.
– Det må være modulært for å kunne repareres, påpeker han.
Daglig leder Daniel Barel i et annet oppstartsselskap, israelske Ree, som utvikler og produserer elbilplattformer, mener også at cellene bør være plassert i moduler for maksimal fleksibilitet.
Barel fastslår bastant:
– Hvis du ikke bygger modulene direkte inn i chassiset, gir det ingen mening.