REDUSERT: Saltmengdene på norske veier er på vei ned.

Bilene ruster som aldri før:

Slik kan det bli mindre salt og mindre rust

Saltmengden på norske riksveier ble redusert fra 113.000 til 95.000 tonn sist vinter. Skjerpede krav til de som salter og strør, er en av grunnene.

Publisert

Tidligere har entrepenørene som har inngått avtale med Statens Vegvesen om strøing av salt eller sand, fått betalt per tonn som er spredd ut på veinettet.

Fra og med 2018 har alle nye kontrakter fått en form der entrepenørene nå får betalt per minutt de har strødd.

– Dette er et viktig tiltak for å kunne oppnå et mer optimalt saltforbruk, sier Bjørn Laksforsmo i Statens vegvesen Drift og vedlikehold.

En slik kontrakt har vanligvis en varighet på fem år. Det betyr at det fortsatt er aktive kontrakter som har den gamle typen godtgjørelse, altså per tonn.

Mer rust

Men man ser allerede resultater. I fjorårssesongen gikk saltmengden ned med 16 prosent, fra 113.000 tonn til 95.000 tonn.

MYE RUST: Rusteksperter registrerer at selv nyere biler trenger omfattende rustutbedringer. Saltet på norske veier er den viktigste årsaken.

Statens vegvesen har i flere år hatt fokus på å redusere saltbruken. Hensynet til biler, og den hyppige rustforekomsten, er naturligvis en medvirkende årsak.

Men enda viktigere er miljøhensyn og kostnader knyttet til slitasjen på infrastruktur, som asfaltdekke, rekkverk og underlag på broer.

Været viktigst

– Vi ønsker å salte så lite som mulig, men nok, sier overingeniør i teknologiavdelingen i Statens vegvesen, Katja Skille, til Motor.

Mengdene salt styres uansett av forhold verken vegvesenet eller noen andre kan gjøre noe med: Været.

Lokale værforhold har fortsatt størst betydning for hvor mye salt som brukes.

NULLFØRE: Klimaendringene har gitt hyppigere temperaturer rundt null, som igjen krever høyere grad av salting på riksveiene.

Mer nullføre

Generelt har saltbruken økt på 2000-tallet i takt med endringer i klimaet. Det har blitt flere overgangsperioder med temperatur rundt null grader.

– Men teknologi som gir stadig mer nøyaktige værprognoser, hjelper oss til å vurdere behovet for salting enda bedre. Det samme gjelder utstyret på brøytebilene. Også her gir teknologien gradvis bedre og mer nøyaktige anslag for hvor mye salt man til enhver tid trenger og mer nøyaktig måling av hvor mye salt som blir lagt ut, sier Skille.

  • Mens saltmengden gikk ned ifjor, gikk sandbruken opp - fra 176.000 tonn vinteren 2018/2019 til 185.000 tonn forrige vinter. Dette skyldes en tøff og lang vinter i deler av landet, spesielt i nord.