Etter noen turbulente år er Opel på rett kurs. Økonomien er på fote igjen og en ny generasjon modeller, utviklet i samarbeid med Peugeot og Citroën, er i ferd med å komme på markedet.

Her i Norge er det naturlig nok de ladbare bilene som er interessante:

Den ladbare SUV-en Grandland X med 300 hk, som vi testet i fjor, og den lille elbilen Corsa-e var først ut blant dem, før crossoveren Mokka-e dukket opp tidlig på våren i år.

Deler plattform med bensinbil

Nærmeste slektning i PSA-sortimentet er Peugeot e-2008, også den en kompakt crossover-SUV basert på gruppens CMP-plattform (Common Modular Platform).

En kompakt, elektrisk crossover-SUV til en overkommelig pris og relativt anstendig rekkevidde i sin klasse høres ut som et attraktivt tilbud i det norske markedet, men så langt er Mokka-e langt fra noen storselger.

Hvorfor ikke?

Markerer seg på design

Designmessig vil ikke den uinnvidde kunne gjette at denne bilen er en nær slektning av de andre PSA-bilene på samme plattform fra Peugeot, Citroën og DS. Det er omtrent bare den tekniske innmaten og dimensjonene de har til felles.

Designavdelingen har jobbet bra, synes vi, med hint til det beste ved Opels historikk - og ikke minst til Opel Manta, merkets svar på Ford Capri på 1970-tallet i en kategori som var den beskjedne europeiske responsen til amerikanske muskelbiler. Men dét er et univers vi objektivt sett er langt unna her. Dette er, tross sine design-aner, en kompakt, moderne elektrisk crossover-SUV.

Mokka -e er så kompakt at den kan kalles en liten SUV: 415 cm lang, 179 bred og 153 cm høy, over en akselavstand på 256 cm. Den relativt høyreiste bilen har likevel en bakkeklaring som borger for god fremkommelighet: 19,4 cm.

Grei plass for størrelsen

Innvendig føles ikke bilen direkte trang, men det er naturlig nok begrenset plass i baksetet og bagasjerommet er snaut med sine 310 liter. Volumet kan ved å legge ned bakseteryggen helt eller delvis (40/60) økes til maksimalt – også relativt snaue – 1060 liter.

Foran sitter man svært godt. Opel er kjent for sine gode seter. Du sitter relativt høyt og oversikten er rimelig god, og bakover hjelper et godt ryggekamera.

Førermiljøet er lite fantasifullt, men har en logisk og grei layout med en førerorientert senterkonsoll der den middels store berøringsskjermen med navigasjon (TomTom, med tre års oppdatering inkludert) og multimedia sitter rimelig godt i synsfeltet.

Funksjonaliteten er god, med noen fysiske knapper til primærfunksjonene, og ellers logiske manøvreringsveier på skjermen.

Her har man også tilgang til nettilkoblingsfunksjonen Opel Connect - som kan betjenes via mobilen for funksjoner som styring av klimaanlegget og lading.

Bare kvikk i «Sport»

Der Opel Corsa-e føles ganske kvikk med den samme drivlinjen, oppleves Mokka-e betydelig mer sedat. Det er logisk nok i en større og tyngre bil og den har da tilstrekkelig med krefter til hverdagslig kjøring.

Som de andre bilene med denne drivlinjen er det om man aktivt velger dynamisk kjøring ved å velge kjøreprogrammet «Sport» at man får tilgang til alle de maksimalt 136 hestene motoren kan by på og hele momentet.

I de andre kjøremodusene vår du bare maksimal effekt ved å trykke høyrepedalen helt inn. Da går 0 til 100 km/t unna på ni sekunder blank. Bilens toppfart er 150 km/t.

Kjøreprogrammene stilles inn med en velger til høyre i konsollen. Denne er lettere tilgjengelig og mer praktisk i utformingen enn på et par av de øvrige konsernsøsknene.

Kjørekomforten er jevnt god, kjøreegenskapene betryggende forutsigbare. Mokka-e er lettkjørt, med ganske lett styring og oppleves både stabil og retningssikker.

Lydnivået er ganske behagelig. Vi merker mindre rullestøy enn hos enkelte av konkurrentene, tross 18-tommers hjul.

Kom over 33 mil

I likhet med de andre modellen i konsernet, starter Mokka-e alltid i kjøremodus «Normal» når motoren har vært slått av. Standard er 109 hk, men forskjellen opp til de 136 i Sport kjennes større - den er svært merkbar.

Ny Opel Astra:

Et glimt av gammel storhet, nå også klar for strøm

Likevel er de 109 hestene nok til hverdagslig, normal fremdrift, som duger mesteparten av tiden, og gir den beste kombinasjonen av krefter og moderat forbruk.

Og i kapittelet forbruk viser Mokka-e seg å være relativt middels. Batteripakken på 50 kW gir selvfølgelig ingen super-rekkevidde.

Rekkevidden til Mokka-e er oppgitt til opptil 324 km (WLTP). Vår velutstyrte Ultimate-versjon i denne testen, dessuten med noe tilleggsutstyr, har en noe lavere, på 318 km.

I vår rekkeviddetest kom Mokka-e 332,4 km. Den kan altså levere det som loves under gode forhold.

Lader også som lovet

Maksimal ladeeffekt for Mokka-e er 100 kW.

Under sommerens test hurtigladet Opel Mokka-e fra 6 til 80 prosent på 28 minutter og 3 sekunder. Da var det levert 36,6 kWt. Maksimal effekt under ladeøkten var 101 kW. Den oppgitte ladetiden fra 10 til 80 prosent er 30 minutter.

Konklusjonen vår blir at Mokka-e er ett av flere gode produkter i samme priskategori. Den hever seg på sittekomfort, ergonomi og lavt lydnivå, og er helt på det jevne både prismessig, ytelsesmessig og hva gjelder rekkevidde og ladehastighet. Her får man det man betaler for.

Resten – og dermed den endelige kjøpsavgjørelsen – er opp til øyet som ser.