I 2019 og 2020 har ladbare biler kommet ut på markedet i en jevn strøm, og det er ikke over ennå. I Norge er det størst interesse til de rent batterielektriske bilene, men det er lansert enda flere ladbare hybrider i perioden.
Én viktig årsak til det:
EU har skrudd kraftig til på utslippskravene.
Bøtenes makt
Disse vil håndheves gjennom ileggelse av høye bøter dersom en bilprodusent ikke får sine gjennomsnittlige oppgitte CO2-utslipp ned til grensene som er satt for hver produsent, i snitt 95 gram per kilometer på tvers av personbilflåten i løpet av året 2020.
Per i dag har noen få bilprodusenter allerede klart å oppnå CO2-målene for 2020 - etter første halvår.
De fire grupperingene som klarer kravene er BMW, PSA (Peugeot, Citroën og Opel/Vauxhall), Volvo og den odde grupperingen mellom FCA (Fiat/Chrysler/Jeep/Ram) og Tesla.
FCA klarer målene ved å betale Tesla for utslippskvoter - eller enklere forklart, de slår sammen sine respektive utslippstall. Siden Tesla kan skilte med null utslipp under kjøring, blir snittutslippene til de to bilprodusentene tilstrekkelig lave til å klare kravene.
Ifølge T&E presser EUs krav frem elektrifiseringen av bilmarkedet. I Europa (som i rapporten defineres som de 27 landene i EU, Storbritannia, Norge, Island og Liechtenstein) ligger antallet ladbare biler (elbiler og hybrider) an til å tredobles i 2020, på tross av koronakrisen.
De vil da få en andel på 10 prosent av markedet i inneværende år (opp fra 3 prosent i 2019), og 15 prosent i 2021.
Ønsker skjerpede krav
T&E er imidlertid kritisk til utslippskravene for 2025 og 2030, som de mener er langt fra strenge nok. Organisasjonen mener målene er så beskjedne at det vil føre til svakere vekst i elektrifiseringen de neste ti årene.
– Salget av elektriske biler øker kraftig takket være EUs utslippskrav, sier Julia Poliscanova, som er seniordirektør for rene kjøretøy i T&E.
– Neste år vil én av syv biler som selges i Europa være ladbar. EUs produsenter er for fullt med i elektrifiseringsracet, men får vi ikke mer ambisiøse mål for 2025 og 2030, vil utviklingen gå langsommere igjen fra 2022, sier Poliscanova.
Da står det dårligere til med Volkswagen-gruppen (5 gram skiller), Hyundai-Kia (respektive 7 og 3 gram), Daimler, med merkene Mercedes og Smart (9 gram) og Jaguar-Land Rover (13 gram).
Disse produsentene vil måtte få ytterligere fart på salget av ladbare biler, slå sammen sine utslipp med andre, eller begge deler.
Det forventes at Daimler skal klare kravene da de har lansert et stort antall ladbare nyheter på markedet – E-klasse, C-klasse, A-klasse, GLE og GLC – som alle har kraftig økende salgstall.
Det norske eksempelet
T&E-analysen viser at graden av elektrifisering bare vil øke fra 15 prosent neste år til 20 prosent i 2025.
Organisasjonen fremhever Norge som eksempelet på hvor raskt elektrifiseringen kan vokse, «fra 6 prosent av bilsalget i 2013 til nesten 50 prosent i 2018», skriver T&E.
Samtidig som T&E applauderer innsatsen fra bilprodusentene for å klare utslippskravene, er de kritiske til økningen i andelen store SUV-er i salget – biler som gir gode marginer, men forurenser mye, ifølge organisasjonen.
Det kan de tillate seg takket være smutthullet i EU-reglene som gir en fordel for vekt: Høyere gjennomsnittsvekt gir mindre strenge utslippskrav.
Kritikken mot ladbare hybrider, som i stor grad bidrar til de på papiret reduserte utslippene, gjentas også.
Og det er laboratorietallene som brukes under evalueringen av en bilprodusents utslipp i henhold til EU-reglene.
– Elektriske biler er omsider i ferd med å bli vanlig i Europa, men SUV-salget fortsetter å øke som ugress. Den eneste måten å få bukt med høy forurensning fra biler på, er å gi bilprodusentene en klar og tydelig sluttdato – nå, sier Julia Poliscanova.
– Biler som kjører på biodrivstoff, «falske» elbiler (ladbare hybrider, red. anm.), og fossil gass, slipper ut CO2 og bør ikke tillates solgt etter 2035, konkluderer Poliscanova.S