Annonse
Annonse
Store forskjeller i hvor mye det offentlige dekker:
Her må bilistene betale nesten hele bypakka selv
Bilistene i Drammens-regionen må betale nesten hele bypakken av egen lomme. I Bergen og Kristiansand betaler det offentlige store deler av bypakke-regningen.
Annonse
I Drammens-regionen er det høy temperatur om bypakken med navnet «Buskerudbyen». Ifølge de opprinnelige planene fra 2016 skal bilistene betale 85 prosent, 11 milliarder kroner, av bypakkeregningen på totalt 12,8 milliarder. Det offentlige skulle etter daværende planer bidra med bare knapt to milliarder.
En så høy bompengeandel har irritert både lokalpolitikere og bilistene i Drammens-regionen. Bedre ble det ikke da regjeringen la frem nasjonal transportplan i vår.
Skuffelsen var stor da det ble kjent at regjeringen ikke prioriterte viktige deler av bypakken i Nasjonal transportplan. Blant annet vil ikke regjeringen bruke nok penger på å bygge ekstra tunnelløp i Strømsåstunnelen.
Dermed mangler man penger for å få realisert bypakken med planene fra 2016. Våren 2018 skal hele bypakkeplanen opp til ny lokalpolitisk behandling.
Les også: Bilistene skal betale 280 millarder ved bommene
Store forskjeller
Bilistene i Drammens-regionen er ikke de eneste som må betale mesteparten av bypakken av egen lomme.
Motor har kartlagt bypakker og veipakker som nå blir endret, som nylig er åpnet, og som planlegges de kommende årene. Totalt vil minst 23 byer om noen år ha bypakker.
Det offentlige, hovedsakelig staten, delfinansierer pakkene. Men det er store forskjeller mellom bypakkene for hvor mye som blir finansiert over offentlige budsjetter.
Også i Tønsberg, Arendal/Grimstad, Stavanger-regionen og Haugesund-regionen er det lav offentlig andel.
Her er oversikt over kostnader og bompengeandel i de 23 by- og veipakkene:
By/sted
Totalt budsjett (mrd kr)
Bompenge-andel (i mrd kr)
Bompenge-andel i prosent
3
2,7
90 prosent
3
2,6
85
12,8
11
85
30
25
83
5,2
4,2
81
3
2,4
80
1,5
1,17
78
3,3
2,4
72
2,5
1,6
64
1,6
1
60
1,7
1
60
137
74
59
1,3
0,7
55
2,7
1,4
52
Nedre Glomma (Fredrikstad og Sarpsborg)
11
5
46
15,4
6,9
45
8
3,5
44
29
11
38
14,8
5,5
37
3
Uklart, trolig høy
Uklart, trolig høy
2,3
Uklart, trolig høy
Uklart, trolig høy
1,45
Uklart
Uklart
2,1
Uklart, trolig høy
Uklart, trolig høy
Fotnote: For noen av bypakkene er tallene over anslag fra Statens vegvesen. I flere bypakker er bompengeandelen heller ikke klar.
Les også: Nå dobles antallet bomringer rundt byene
Årsaken til de store forskjellene er ikke at regjeringen eller Stortinget prioriterer noen byer foran andre.
Det handler rett og slett om veiene som det skal brukes penger på er riks- og europaveier eller fylkesveier, alternativt kommunale veier.
Spesielt i Kristiansand og Bergen er det mange riks- og europaveier som er med i bypakkeplanene, som i de ni største byene formelt heter «byvekstavtaler».
Les også: Her kommer det største bomsjokket!
Annonse
Riksveier gir betydelig andel
– Det er veieier som er ansvarlig for å finansiere. Det innebærer at stat, fylkeskommune og kommune finansierer sine veger. I bypakker er det som regel en blandet finansiering med budsjettmidler og bompenger. Det innebærer at hvis det ikke er riksveger i et byområde, så vil ikke staten være med på å delfinansiere en bypakke over sine budsjetter, forklarer Åge Jensen, avdelingsdirektør for brukerfinansiering i Vegdirektoratet, og fortsetter:
– Prioriteringene av statlige midler blir gjort i NTP og de årlige riksveibudsjettene. Hvis ett eller flere viktige prosjekt i en bypakke er utbyggingen av en riksvei, kan den statlige andelen til den bypakken bli betydelig.
Les også: Nå koster denne bilen 30 prosent mer som brukt enn nybilutgaven
Annonse
Annonse