En ganske unødvendig Mercedes

Det første som forundrer oss ved GLA, er at det ikke er en A-klasse som er utgangspunktet her – slik man vanligvis skal tolke bokstavkombinasjonene til Mercedes.

Det er derimot den litt større B-klasse som er basis. Men SUV-en basert på B-klasse har allerede vært på markedet en stund, og heter GLB.

Navnet var altså opptatt. Og det forteller oss kanskje noe om at også selve modellen er unødvendig.

Vi ser for oss at den originale A-klasse kunne blitt riktig lekker med litt SUV-elementer.

Men den litt frekke tassen i modellrekka har blitt anonymisert og umyndiggjort mens den har strukket seg i høyden.

Ikke firehjulsdrift

Innvendig ser man at også instrumentpanelet og dørsidene er fra B-klasse. I praksis er det egentlig bare SUV-effektene og bedre bakkeklaring som er forskjellen på en GLA og en ordinær B-klasse.

Men evnen til å forsere litt høyere brøytekanter eller kronglete skogsveier følges ikke opp med firehjulsdrift.

Da må du kjøpe bilen med dieselmotor på 150 hester og startpris litt under 600.000 kroner...

Det er ladehybridteknologien som er GLA sin største styrke. Det offisielle rekkeviddetallet på strøm er 61 kilometer. Vi kom henholdsvis 52 og 55 kilometer på våre forsøk midt i mars.

Hybridløsning

Her kan du med andre ord kjøre særdeles billig under normale omstendigheter og med hjemmelading.

Og skal du på lengre turer, så veksler bilen over til en hybridløsning som er så optimalisert at du skal kjøre ekstremt langt før den lille 1,3 liters bensinmotoren forbruker mer enn en gjerrig diesel.

Men du kommer litt lenger med en vanlig B-klasse ladehybrid (68 km) og kanskje enda noen meter lenger med den litt mindre A-klasse ladehybrid (69 km).

Kjøremessig er det nærmest umulig å skille GLA fra de fleste øvrige modellene fra Mercedes med A- eller B i modellbetegnelsen.

Den litt høyere bakkeklaringen har en ørliten positiv effekt for dem som ønsker å sitte høyere i trafikken, og en ørliten negativ effekt for dem som ønsker seg optimal kontakt med underlaget.

GLA lik EQA

Det slo oss derimot at dekkstøyen – selv med vanligvis mer stillegående vinterdekk – er høyere enn vi minnes fra både A, B, CLA og GLB. Store 235 millimeter brede 18 toms dekk er nok noe av forklaringen.

GLA er samme bil som nylig presenterte EQA, bortsett fra at den første er ladehybrid og den andre helelektrisk. En GLA i helelektrisk modus er med andre ord svært lik EQA.

Med forbehold om en litt snillere dekkdimensjon på elbilen, så tror vi kommende EQA blir en svært komfortabel bil. En større batteripakke i bunn vil også erfaringsvis fungere som støyisolasjon.

Vi sitter utmerket. Setejusteringen i dørsidene har fortsatt et eksklusivt preg, men er først og fremst praktisk.

Og den tynne, brede skjermen i halve instrumentpanelets bredde virker fortsatt hypermoderne, tre år etter at A-klasse ble introdusert med designet fra selveste S-klasse.

Særpreg

Betjeningsfunksjonene krever litt tilvenning. Girvelgeren sitter der alle andre biler – minus Mercedes-kopiene Tesla og Xpeng – har spaken til vinduspusseren. Og de fysiske knappene i midtkonsollen er såpass små at de krever et ungdommelig, skarpt syn.

Men vi liker biler med særpreg. Dét har definitivt GLA – selv om det etter vårt syn begrenser seg til interiøret.

Hastigheten strupes

Det vi derimot ikke liker, er fenomenet som inntreffer stadig hyppigere på biler med siste generasjon adaptiv cruisekontroll.

Og sist nå med GLA:

Bilens sensorer og navigasjonsanlegg fanger opp både fartsgrenser på sideveier og tverrgående hinder i form av broer over veien.

Resultatet er at hastigheten plutselig strupes – enten til angitt fartsgrense på sideveien, eller faktisk ned til null foran broene, med mindre man gjør noe aktivt med gassen eller cruisekontrollen.

Vi har opplevd det samme med andre Mercedeser, samt flere av siste generasjon produkter fra Volkswagen-konsernet, senest nyeste Skoda Octavia.

Det sier seg selv at dette er både ukomfortabelt og en opplagt sikkerhetsrisiko.

I GLA er det riktig nok bare å gi gassen et lite puff, så justerer den seg opp på forhåndstinnstilt hastighet igjen, men denne avanserte teknologien fungerer i øyeblikket svært dårlig i Norge.

Ikke spisskompetent

Ordinære A-klasse vant en en prestisjetung stortest i Motor da den kom på markedet. Og stasjonsvognsversjonen CLA Shooting Brake har vi løftet fram som en av de aller beste Mercedes-modellene i øyeblikket.

Begge disse deler de fleste komponenter med GLA – men framstår likevel med en helt annen selvsikkerhet og autoritet i sine respektive klasser. GLA er litt av alt, uten å være spisskompetent på noe vis.

Da faller den litt gjennom i det såkalte premiummarkedet, der konkurrentene er kapasiteter som Audi Q3, Volvo XC40 og ikke minst BMW X1 med firehjulsdrift.