Når noen sier at alt var bedre før, kan du trygt istemme:
I det minste var det en innebygd logikk for en del av modellnavnene hos Audi, BMW og Mercedes-Benz. I dag er en eventuell logikk adskillig vanskeligere å få øye på.
I gamle dager betydde betegnelsene noe ganske konkret:
Mercedes-Benz 180 indikerte 1,8-liters motor, 190 ville si 1,9 liter og en Mercedes-Benz 200 hadde en bensinmotor på 2,0 liter. Dreide det seg om en dieselbil, la man til en D.
Slik var systemet i mange år.
Det er faktisk ikke så mange år siden man kunne regne med at slagvolumet var 2,0 liter i en BMW 320. Audi indikerte slagvolumet i liter etter modellbetegnelsen – som A4 2.0.
Hos BMW begynte det å skli forsiktig ut relativt tidlig, da det på 1990-tallet kom en 5-seriemodell kalt 523i som hadde en 2,5-liters motor.
Siden har det gått sin skjeve gang – også hos de to andre.
Ytelsesnivå
I dag har en Mercedes C 200 en 1,5-liters motor. Derimot har motoren i en C 180 større slagvolum – 1,6 liter!
Gamle Mercedes-entusiaster rister på hodet og mumler bedrøvet om forfall og elendighet.
Men tidene endrer seg og den som leter finner kanskje en forklaring? I det aktuelle tilfellet har i hvert fall Mercedes hentet ut mer effekt fra den mindre motoren: 184 hk mot 156.
En BMW 330i var i sin tid selvfølgelig utstyrt med 3,0-litersversjon av BMWs stolthet, med seks sylindre i rekke og på sitt beste 231 hester. I dag må den klare seg med en firesylindret 2,0-liter, men den har en maksimal effekt på 258 hk.
Og der har vi forklaringen på det som virker så ulogisk:
Slagvolum er langt fra så viktig som det var.
Med generell utbredelse av avansert turbo- og/eller kompressorteknologi er man for lengst forbi det stadiet, og tallene nøyer seg i dag med å gi en indikasjon på ytelsesnivået modellen har. Men bare en indikasjon.
Annonse
Så kom strømmen
Med elektrifiseringen er systemet tøyd til bristepunktet. Det vanlige for alle de tre premium-merkene er nå å legge til en «e» for de ladbare hybridene som det på kort tid er blitt svært mange av.
BMW 330e har 34 flere hestekrefter enn 330i, i alt 292. Det er altså et betydelig slingringsmonn i tolkningen av de to sifrene som følger 3-serieindikatoren.
Det skyldes at elektromotoren bidrar med ekstra ytelse, men altså tydeligvis ikke nok til at man har kalt den «335e». Like greit, for den direkte konkurrenten fra Mercedes, C 300 e, også med en 2,0-litersmotor som får elektrisk hjelp, kan skilte med 320 hk.
Hvor grensene er satt, er det nok bare ingeniørene som vet.
Audis underlige talloggikk
30 - fra 81 til 96 kW
35 - fra 110 til 120 kW
40 - fra 125 til 150 kW
45 - fra 169 til 185 kW
50 - fra 210 til 230 kW
55 - fra 245 til 275 kW
60 - fra 320 til 340 kW
70 - over 400 kW
Audi forvirrer
Audi kastet sin gamle og lett forståelige navngivningstruktur på båten høsten 2017, visstnok for å tilpasse seg den elektrifiserte fremtiden.
Plutselig ble dieselmodellen Audi A8 3.0 TDI med 285 hester til A8 50 TDI, og bensinutgaven 3.0 TFSI med 340 hester ble A8 55 TFSI.
I dag har el-SUV-modellene e-tron 50 og 55 tilsvarende tallbetegnelse, men henholdsvis maksimaleffekt på 313 og 408 hk.
Det er ingen åpenbar matematisk logikk bak de nye tallbetegnelsene, som hos Audi i dag spenner fra 30 til 70.
Vi forsøkte å regne på forholdstall mellom effekt-intervallene og de nye tallindikatorene, men måtte gi opp å finne en klar korrelasjon.
Men noe av logikken har heldigvis de tyske premium-spesialistene beholdt. I det minste har de tre merkene en relativt tydelig måte å fortelle hvilket størrelses- og klassenivå en modell befinner seg på.
Dette beskrives med tall hos BMW, med bokstaver hos Mercedes og kombinasjon bokstav/tall hos Audi. Slik vil en mellomklassebil få betegnelsen 3 hos BMW, C hos Mercedes og A4 hos Audi.
BMW legger til en X foran klassebetegnelsen for SUV-er, hos Audi erstattes A med en Q, mens SUV-ene til Mercedes får en GL eller G først i navnet, bortsett fra de elektriske (EQ).
Felles for alle er at det følger tall etter klasse-betegnelsen. Tallet skal fortelle noe om nivået på motorstyrke/ytelser, og etter tallet kommer en indikasjon på drivstoffet.
Tradisjonelt ble bensin ansett som det «normale», og hadde ingen egen benevnelse, mens d (stor eller liten), har stått for diesel.
Audi, som konsernslektningene VW og Skoda, bruker det mer omstendelige TDI for å minne om at de moderne dieselmotorene har både turbolading og direkte innsprøytning.
AVANSERT: Et av de mer kompliserte eksemplene på premium-modellnavn er denne: BMW 530e xDrive Touring eDrive MSport.Foto: BMW
Andre symboler har kunnet utfylle de nevnte sentrale alfanumeriske tegnene: i for innsprøytning, x for firehjulsdrift, s for sport, e for elektrifisert.
Firehjulsdrift er et kapittel for seg. Uavhengig av hva slags system produsenten bruker (og de kan variere fra en modellrekke til en annen) har hvert merke sitt eget navn på det.
Audi har gjort seg berømt med Quattro-begrepet, men det er altså ikke navnet på en bestemt type firehjulsdrift – det bare indikerer at bilen har drift på alle hjulene. Hos BMW er tilsvarende samlebegrep xDrive og hos Mercedes 4Matic.
Stadig mer
I tidligere tider var det relativt få bilklasser, i hvert fall blant premium-produsentene.
De klarte seg med mellomstor, stor og enda større – pluss gjerne coupé og kabriolet-varianter. I tillegg kom etter hvert høy-ytelsesversjoner med egne betegnelser.
Etter hvert kom flere varianter. Stasjonsvogner dukket opp, Mercedes begynte med mer kompakte modeller der BMW og Audi gjorde det bra og Audi begynte å yppe seg i overklassen mot BMW 7-serie og Mercedes S-klasse.
Så kom SUV-ene. Snart fulgte firedørs sedaner med coupé-fasong, deretter shooting brake-versjoner av disse – og enda flere SUV-varianter.
Nå kommer dessuten stadig flere elbiler og gjør modellrekkene enda mer uoversiktlige.
I dag konkurrerer de tyske premiummerkene i en myriade av bilklasser. Alle tre vil dekke alle tenkelige kundegrupper, også dem som har de særeste preferansene.
Nedenfor finner du oversikten over modellnavn-systemene de tyske premium-produsentene bruker (VW-eide Porsche er holdt utenfor).
Modellbetegnelsene bygges opp som følger:
Annonse
Audi
Modellrekke: Alfanumerisk kombinasjon av bokstav og tall (unntak: e-tron)
Karosserivariant innenfor modellrekken: Internt navn (Sportback, Avant, Allroad osv.)
Type drivlinje: Bokstavkode (TFSI, TDI, e)
Ytelsesnivå: Tallkode med to siffer
BMW
Modellrekke: For konvensjonell personbil, første siffer i tresifret tallkombinasjon. For SUV, «X» etterfulgt av et siffer. For sportsbil: «Z» etterfulgt av et siffer. For elbil: «i» etterfulgt av modellkode.
Karosserivariant innenfor modellrekken: Internt navn eller bokstav (Touring, L)
Type drivlinje: Bokstavkode etter modellrekke-betegnelsen (i, d, e)
Ytelsesnivå: For konvensjonell personbil, de to siste sifrene i den tresifrede tallkombinasjonen, for SUV og sportsbil, to sifre etter modellbetegnelsen, for elbil ikke noe system per i dag
Annonse
Mercedes-Benz
Modellrekke: Klassebetegnelse med bokstaver. En bokstav for konvensjonelle personbiler, oftest tre for de svært mange andre biltypene, med noen unntak.
Karosserivariant innenfor modellrekken: Internt navn eller bokstav (Coupé, T)
Type drivlinje: Bokstavkode (d, e, de)
Ytelsesnivå: Tallkombinasjon - to eller tre siffer.
*) Høyytelses-varianter i mellomsjiktet får bokstaven M som prefiks foran den tresifrede modell/ytelseskoden (eks. M340i) **)Denne kunne vært integrert i SUV-modellrekken X3, men bokstaven «i» foran modellbetegnelsen indikerer at den får en særposisjon.
82
74
75
78
77
72
78
76
80
73
