Diesel-skandalen eser ut med nye siktelser

Syv år etter at den starter, ser dieselskandalen ut til å være blitt mer omfattende enn noen gang.

Selv om det hele startet med at Volkswagen ble avslørt i utslippsjuks og i 2015 ble siktet og senere tiltalt for dette, er flere bilprodusenter berørt av skandalen. Ikke bare Volkswagens søstermerker Audi og Skoda, men også Porsche og Daimler (Mercedes-Benz).

Og i fjor anklaget den tyske miljøorganisasjonen Deutsche Umwelthilfe også Volvo for å ha manipulert utslippene under testing.

Franske produsenter siktet

Det seneste kapittelet i føljetongen er at franske påtalemyndigheter, etter flere års etterforskning, først siktet Renault og deretter både Peugeot SA (en del av den nyformede Stellantis-gruppen), og Volkswagen.

VW-konsernet er dermed fortsatt ikke ferdig med etterdønningene av skandalen og fortsetter å måtte svare for konsekvensene av jukset som de var først ute med å bli avslørt for.

I alle tilfellene dreier det seg om anklager om lureri med utslippsresultatene under de offisielle testprosedyrene som gjennomføres for å sertifisere at bilene er i tråd med lovgivningen.

Oppdaget av studenter

Opprinnelsen til dieselskandalen kom i 2012, da tre ingeniørstudenter begynte arbeidet med måling av utslipp i avgasser fra dieselbiler under kjøring. De oppdaget uoverenstemmelser mellom de målte utslippene og det som ble oppgitt offisielt.

Organisasjonen International Council on Clean Transportation (ICCT), som de tre hadde kontrakt med, publiserte samme år en rapport som viste hvordan dieselbilene hadde mye høyere utslipp i trafikken enn under testing og understreket hvor annerledes bilene oppførte seg under kjøring enn i testsituasjonen i laboratoriet.

Toppsjefens fall

Under presentasjonen av funnene til de tre studentene i mars 2014, var representanter for myndighetene (CARB, California Air Resources Board og EPA, Environmental Protection Agency) til stede og besluttet å undersøke saken nærmere.

I september 2015 var skandalen et faktum, da det ble offentlig kjent at VW over tid, ved bruk av programvare, hadde jukset med utslippene ved at disse ble målt kunstig lave i testprosedyrene. Toppsjefen, Martin Winterkorn, måtte gå av da det viste seg at han hadde visst om utslippsjukset og holdt tilbake informasjonen.

Pågått i årevis

I september 2015 skrev avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung at manipulasjonsprogrammet («defeat device») Volkswagen brukte for å redusere utslippene på kunstig måte i testene, var blitt utviklet allerede i 2005.

I etterkant har skandalen dukket opp i nyhetene med jevne mellomrom både fordi lignende anklager har rammet andre bilprodusenter, på grunn av massesøksmål og fordi Volkswagen har fått dommer mot seg i flere markeder.

I 2019 var det Porsche som fikk en bot på fem milliarder for utslippsjukset. I april 2020 fikk Volkswagen en knusende dom mot seg i et sivilt massesøksmål i England kort tid etter å ha blitt dømt til rekordhøye bøter i Canada.

I mai samme år ble Volkswagen dømt i tysk føderal høyesterett (Bundesgerichtshof) til å motta i retur bilene som var berørt av dieselutslippsjukset og betale tilbake til eierne kjøpesummen minus en bruksandel for tiden de hadde hatt bilen.

VW krever erstatning

I dag forsøker Volkswagen å oppnå økonomisk kompensasjon ved å kreve flere av de tidligere lederne, deriblant Martin Winterkorn, som var toppsjef da skandalen ble kjent, for enorme beløp i erstatning.

VW opplyser til The Verge at dette er den største etterforskningen utført i et tysk konsern noensinne: nesten en halv milliard dokumenter og mer enn 65 petabyte med data er registrert i saksmaterialet selskapets advokater sitter på.

Heldigvis for konsernet har avsetningene som er blitt gjort vært store nok til å dekke de enorme kostnadene som fortsetter å påløpe, så de kan fortsette å investere i den storstilte elektrifiseringsstrategien som skal gjøre at skandalen en dag definitivt vil ligge bak dem.

Ny svensk miljø-rapport:

Disse bilene er minst skadelige for miljøet