– Bombrikkene bør erstattes med bilder

– Vi ønsker nye og bedre løsninger som kommer bilistene til gode, sier daglig leder Nils Christian Helgesen i bompengeselskapet Vegfinans.

For noen dager siden skrev Motor at Fremtind Service henger etter med utskiftning av bompengebrikker, og at kundeservice oppfordrer kunder til bare å kaste brikkene – og ikke bruke dem.

I bompengeselskapet Vegfinans mener også ledelsen at bombrikker ikke er fremtiden, og bør byttes ut. Vegfinans er et av fem regionale bompengeselskap. De drifter bompengeanlegg i Viken, Innlandet og i Vestfold og Telemark.

Målsetning

Bompengeselskapet ser at teknologi­utviklingen gjør at 98 prosent av bompengepasseringene nå kan gjøres med automatisk bildegjenkjenning.

For fem–seks år siden var denne andelen på bare 80 prosent.

Bombrikker fungerer ikke:

– Kast brikken, sier Fremtind Service

– Inntil nå har ikke systemene vært klare for å fase ut bompengebrikkene. Men nå ønsker vi, i samarbeid med utstederselskapene, å ha en målsetning om å erstatte brikkeavlesning med bildegjenkjenning. Ikke i morgen, men frem i tid, sier Helgesen.

Han påpeker at Vegfinans fortsatt ønsker brikker i tunge kjøretøy (over 3500 kilo), slik at man sikrer betaling fra utenlandske transportfirmaer.

Snø og løv

Statens vegvesen er ikke enig med bompengeselskapet Vegfinans.

– Vegvesenet mener bildegjenkjenning ikke gir like sikker registrering. Det kan bli feil på grunn av blant annet skitne skilt, snø og løv på skiltene, snø og regn, motlys, og skitne kameraer, sier Egil Andreas Aasheim, fagansvarlig for bompengetilsynet i vegvesenet.

Han peker på at bomstasjonene står langs veier med mye luftforurensning.

– Kameraene er mer utsatt for luftforurensning enn radiosenderne som kommuniserer med brikkene.

– Mindre til vei

Dessuten er pengebruk viktig, mener vegvesenet.

– Bildebehandling gir litt høyere kostnader med innkrevingen, og mindre penger til vei, sier Aasheim.

Vegfinans derimot mener snø og løv som dekker skiltene, motlys, regn- og snøvær, ikke bør være til hinder for å bruke bildegjenkjenning.

– Det kan være noen problemer noen få dager i året. Men teknologien blir stadig bedre, og bildegjenkjenning vil forenkle bompengeinnkrevingen, sier Helgesen.

222 millioner

Vegamot er et av de andre bompengeselskapene, og det regionale selskapet for Trøndelag og Midt-Norge.

Administrerende direktør Marius Maske i Vegamot påpeker at utstederselskapene som Fremtind Service, Flyt og Skyttelpass, får 1,75 prosent av alle bompengeinntektene for å administrere bompengebrikke-ordningen, og kreve inn bompenger fra bilistene.

I 2022 utgjorde det 222 millioner kroner.

Bilistene betalte 12,7 milliarder kroner i bompenger i fjor. 1,75 prosent er 222 millioner.

Brikke best

– Vegamot støtter en vurdering for hvordan man kan få den mest kostnadseffektive bompengeinnkrevingen, sier Maske.

Likevel mener Vegamot at bompengebrikkene foreløpig er den mest effektive måten å kreve inn bompenger på.

– Men bare så lenge brikkene virker, og så lenge brikkene brukes av bilistene. Dersom alle bompasseringer skal skje ved bildegjenkjenning, må det være sanksjonsmuligheter mot bileierne når registreringsskiltene ikke er lesbare, påpeker Marius Maske.

– Avtalebrudd

Vegvesenet er først og fremst opptatt av at bilistene bruker bompenge­brikkene sine. Motors oppslag har vist at mange dropper å ha brikkene i bilen.

– Hvis man ikke vil ha Autopass-brikken i bilen, bør man ikke inngå Autopass-avtale, sier Egil Andreas Aasheim, fagansvarlig for bompengetilsynet i vegvesenet.

Inngår man Autopass-avtale, får man økonomiske fordeler, påpeker han.

– Men da må man også oppfylle sin del av avtalen, som å montere brikken korrekt i bilen. Det er et avtalebrudd å ikke ha Autopass-brikke i kjøretøyet. Det står eksplisitt at brikken skal være der.

Aasheim påpeker at de har anledning til å føre tilsyn med utsteder­selskapene.

– Og det gjør vi hele tiden. At brikkene fungerer, er en del av det.

PS.

Fjellinjen, som er bompengeselskapet som drifter de 83 bomstasjonene i og rundt Oslo, ønsker ikke at bompengebrikken byttes ut med bildegjenkjenning.

– Vi ønsker fortsatt brikkeavlesning, sier kommunikasjonsrådgiver Arne-Petter Lorentzen i Fjellinjen.

Sjekker ikke ulogiske passeringer:

Ifølge bom­selskapene brukte han 44 min. fra Trondheim til Tromsø