Tar norske bilimportører seg bedre betalt for elbilen enn utenlandske?

Et høyt avgiftsnivå har generelt gjort nye biler kostbare i Norge, ofte himmelhøyt over prisene på kontinentet, men elbilene har kastet om på gamle sannheter.

Nå venter bilkjøpere gjerne i over ett år for å få den avgiftsfrie elbilene de drømmer om, og det er ingen klar tendens om at vi velger de billigste bilene.

Når bilimportørene samtidig har ekstremt gode økonomiske resultater, tross koronasituasjonen, kommer stadig oftere spørsmålet om et gunstig avgiftsregime gir rom for å presse prisene opp i det betalingsvillige, norske markedet.

Er det slik at biler med null avgifter her og litt avgifter i utlandet, faktisk er billigere i Norge?

Vi har sammenliknet nettopriser i fem europeiske land for å finne et svar – men funnene er ikke entydige.

Over ti prosent ladbart i Europa i 2020:

Norge har falt ned fra elbil-tronen

Klassisk marked

Forsker Lasse Fridstrøm ved Transportøkonomisk institutt (TØI) kan mer om avgiftseffektene på det norske bilmarkedet enn de fleste. Han forklarer grunnprinsippet slik:

– Avgiftsfritak vil normalt føre til at prisen før avgift går opp, slik at ikke hele avgiftsfritaket kommer kjøperen til gode. Selgeren kan øke sin avanse og profitt. Slik fungerer alle markeder.

Klassisk markedsteori, med andre ord, og kanskje ikke noe å la seg øse opp av i en debatt om norske bilpriser?

Det er en godt bevart hemmelighet hva norske importører egentlig betaler for bilen som fraktes til importkaia i Drammen, der flertallet av nye biler kommer inn til Norge. Gapet mellom importkostnad og butikkpris skal dekke klargjøring, lagring og logistikk fra havna via forhandlerleddet til kundens garasje.

Etter beregninger vi har foretatt basert på informasjon fra ulike kilder, kan marginene dreie seg om alt fra 25 til over 40 prosent, der importørleddet stikker av med det meste av avansen.

Ofte lavere i Norge

For å få et bilde av den faktiske prissituasjonen har Motor tatt for seg noen elbilmodeller som nå har vært etablert i flere markeder i kortere eller lengre tid. Prisene vi har sett på er fra-prisene på representative versjoner, hentet fra prislistene slik de var rett før påske, som er relativt sammenlignbare hva angår versjon og utstyrsnivå.

Vi har også tatt stikkprøver på andre utstyrsnivåer og versjoner, uten at det endrer bildet vi sitter igjen med i nevneverdig grad.

Dette er selvfølgelig ikke noen vitenskapelig studie, men snarere et forsøk på å få et brukbart øyeblikksbilde av pris for ulike, populære elbiler i Norge og i utvalgte EU-markeder.

Våre utregninger viser at prisene i Norge gjennomgående er rimelige relativt til EU-land vi har sammenlignet med – fremfor alt Sverige og Tyskland, i noen tilfeller også Nederland og Frankrike, når avgifter trekkes fra.

Også i de to sistnevnte landene er det avgiftsfritaket som gir prisreduksjoner – som igjen gjør en elbil konkurransedyktig på pris sammenliknet med Norge.

Varierer hele tiden

Samtidig har styrkingen av den norske kronen de siste månedene gjort at bildet har endret seg noe. Norske nettopriser likner nå en god del mer på nettoprisene i Sverige, Tyskland og Frankrike enn de gjorde så sent som i desember i fjor.

I Tyskland er det ikke bare denne effekten som gjør seg gjeldende. Der er nemlig merverdiavgiftssatsen, som var midlertidig redusert til 16 prosent i annet halvår i fjor, i år tilbake på 19 prosent. Denne økningen har per i dag blitt overført på kundeprisene i noen grad, men kompenserer i de fleste tilfellene ikke for hele effekten.

Mens prisene uten moms var gjennomgående høyere i Tyskland enn i Norge i desember, er de nå blitt lavere.

For prisforholdet mellom Norge og Tyskland er det vrient å komme med noen bastante konklusjoner, men i Sverige, Frankrike og Nederland ligger fortsatt de fleste nettoprisene høyere enn i Norge.

Priseksempler

Vi har satt opp noen nettopris-indekser – med den norske nettoprisen satt til 100. Denne tilsvarer bruttoprisen, i alle eksempler er vrakpant på 2400 kroner fratrukket.

Vi tar forbehold om at prisene når dette leses kan ha endret seg siden publiseringstidspunktet, da produsenten foretar prisendringer mer eller mindre kontinuerlig, samtidig som valutakursene fluktuerer.

I dette eksempelet har vi valgt to elbiler som er populære i Norge for tiden, Tesla Model 3 og Volvo XC40 Recharge Pure Electric. I alle våre eksempler er prisene konvertert til norske kroner, med gjeldende valutakurser pr 22. mars.

For Tesla Model 3 (uten avgifter):

• Norge: 449.900 kroner.
• Sverige: 513.984 kroner.
• Tyskland: 423.865 kroner.
• Nederland: 475.150 kroner.
• Frankrike: 486.000 kroner.

For Volvo XC40 Recharge Pure Electric (uten avgifter):

• Norge: 517.600 kroner.
• Sverige: 559.200 kroner.
• Tyskland: 525.700 kroner.
• Nederland: 499.500 kroner.
• Frankrike: 529.725 kroner.

Ser vi på biler i de litt rimeligere prisklassene konstaterer vi store forskjeller.

Innstegsmodellen av Volkswagen ID.3 har et knapt nettopris-påslag i Norge i forhold til i to av de fire EU-landene, men har betydelig høyere nettopris i Sverige og Frankrike.

Peugeot e-2008 har derimot en anelse lavere pris i Norge, men her er forskjellene små.

For VW ID.3 (uten avgifter):

• Norge: 271.500 kroner.
• Sverige: 323.531 kroner.
• Tyskland: 268.369 kroner.
• Nederland: 267.546 kroner.
• Frankrike: 326.246 kroner.

For Peugeot e-2008 (uten avgifter):

• Norge: 297.500 kroner.
• Sverige: 303.555 kroner.
• Tyskland: 302.070 kroner.
• Nederland: 306.943 kroner.
• Frankrike: 305.822 kroner.

Golf fortsatt billigere

Generelt er elbiler fortsatt vesentlig dyrere enn tilsvarende bensin- eller dieselmodeller i EU-landene. La oss ta Tyskland, som er det største markedet, som referanse:

Her koster innstegsmodellen av VW Golf med bensinmotor 210.000 kroner, inkludert moms, mens elektriske ID.3 koster fra 319.000 kroner, også med moms (nettopris i vår sammenligning er 268.369 kroner).

I Tyskland vil kunden få sin ID.3 subsidiert med opptil 70.000 kroner, og dermed betale fra 249.000 kroner i beste fall – altså en lavere pris enn om bilen ble solgt uten moms. For også på kontinentet er støtteordningene fortsatt helt nødvendige for at elbilene skal være i nærheten av konkurransedyktighet på pris. Men stadig koster ID.3 vesentlig mer enn en ny Golf.

For tre populære el-SUV-er har vi begrenset sammenlikningen til Norge, Sverige og Tyskland. Indeksen for innstegsprisen for Mercedes EQC, BMW iX3 og Audi e-tron 55 ser slik ut:

Omvendt for ladehybrider

For ladbare hybrider er bildet annerledes og langt mer sprikende. Slike biler, som på papiret får et svært lavt CO2-utslipp, har også en klar avgiftsfordel i Norge.

Riktignok er det moms på dem i motsetning til på elbiler, men stort sett slipper de unna med lav eller ingen engangsavgift fordi CO2-komponenten rammer dem i liten grad. Samtidig er ladehybrider, i likhet med elbiler, dyre å produsere sammenlignet med en tilsvarende fossilbil.

Noen populære ladehybrider er klart dyrere i Norge enn for eksempel i Sverige og Tyskland.

Ladbare Mercedes GLC 350 e er en meget populær modell i Norge. Her koster den 634.000 kroner – mot 579.000 i Sverige og 552.000 kroner i Tyskland.

En annen med samme kurve er Volvo V60 Twin Engine T8. Den koster 508.400 kroner i Norge, 489.600 kroner i Sverige og 477.000 kroner i Tyskland. Indeksene blir som følger:

Langt fra alle

Men så brytes mønsteret:

Ladehybriden som ble kåret til årets beste kjøp av Motor for 2020, Toyota RAV4 PHEV, koster for eksempel så å si det samme i de tre landene – med indekstall på 100 i Norge, 99,8 i Sverige og 99,9 i Tyskland. Her holder det med noen litt brutale valutaendringer for at balansen forrykkes i den ene eller den andre retningen.

BMW har en veldig hyggelig innstegspris i Norge på sin populære ladehybrid X1 xDrive25e, som gir et motsatt bilde av hva indeksene til Mercedes og Volvo ovenfor viser.

Det nærmeste vi kommer en generell konklusjon, er at Sverige skiller seg ut som gjennomgående dyrere enn de andre markedene.

«Ekstrem konkurranse»

Bilimportørene selv er – ikke uventet – helt avvisende til at norske priser er løftet kunstig høyt under dekke av avgiftsfritaket.

– Vi har ingen kommentarer til marginbildet i bransjen, men spekulasjoner om overprising er ikke noe vi kjenner oss igjen i. Elbiler er kostbare å produsere, derfor koster de mer enn biler med forbrenningsmotor. Men det er ekstrem konkurranse i bilbransjen og det har forbrukerne glede av hver dag, sier Stian Gihle, informasjonssjef for Peugeot hos Bertel O. Steen, til Motor.

Og han støttes fullt og helt av bransjens fremste representant i at det slett ikke er noen overprising av elbiler i Norge.

– Nei, det er tvert imot. Det er knallhard konkurranse i elbilmarkedet her i landet. Ingen importør har interesse av å prise bilen sin for høyt, sier Erik Andresen, direktør i Bilimportørenes landsforening (BIL).

– Du kan jo tenke deg selv: Hvis en importør tenker at høy etterspørsel gjør det mulig å legge på ti eller tjue tusen ekstra i margin på den nye modellen, så blir det svært vanskelig å gå tilbake på det hvis det kommer en konkurrerende modell som er priset lavere, sier Andresen – og henviser til en studie i regi av finansdepartementet fra 2020 i forbindelse med Norges ESA-søknad om forlengelse av momsfritaket for elbiler til og med 2022. Den konkluderte med at avgiftssituasjonen i Norge ikke gir kunstig høye elbilpriser.

Sjekk Motors store oversikt:

Så mye sparer elbilistene på avgiftsfritaket